Løsninger på Romjulsquizen 2020


Kanskje velger vinneren Egil Arne Standal denne boka om Fischer som er helt ny!

 

Den vanskeligste quizen Sjakkfantomet har servert!

Dette var den vanskeligste quizen folket har fått servert fra Sjakkfantomets hånd. I år ville jeg at den beste Quizmesteren skulle tre frem og vise sin styrke! Det gjorde vedkommende også og selv om ingen var nær full pott i år – fikk vi en svært verdig vinner som virkelig briljerte med både svarene sine og ved å løse nøklene som var oppgitt rett.

En rekke personer koste seg med deler av quizen, men sendte ikke inn

Det ble til slutt fem personer som deltok på quizen, men jeg vet positivt at flere andre forsøkte seg i år som tidligere år. Jeg gir ordet til Frank Remman som leverte en fin besvarelse i år som ikke rakk helt opp til topps. Han skriver:

«Da har jeg lekt «detektiv» og kommet meg gjennom din meget flotte og kløktig smarte oppbygde romjulsquiz :-). Har brukt flere dager på å pønske meg gjennom svarene, og lar meg imponere over hvor gjennomtenkt og gode spørsmålene er laget! Her var det lite opplagte fasitsvar. Faktisk måtte man i de fleste tilfellene sitte med litt kunnskap selv, en god dose intuisjon og ikke minst evne til å sammenkoble flere faktorer og bruk av elimineringsmetoden for å komme fram til korrekte svar…»

Ja, det var meningen – at en måtte ha egne kunnskaper på forhånd og knyte dette opp ved å tilrive seg ny kunnskap gjennom både googlesøk og andre søk. Slik utvikles forståelsen av sjakkhistorien! En ting forundret med dog. Det var ett spørsmål ingen klarte – kun ett. Det første svarte alle det åpenbare svaret fra julekalenderen, men et parti på 25 trekk er ikke en ekte miniatyr – det er en såkalt Moderne miniatyr! Så partiet jeg tenkte på var en norsk klassiker i spørsmål en.

 

Svarene på Romjulsquizen 2020:

Partier med historisk sus

1. Partiet jeg tenker på er en miniatyr som gir meg assosiasjoner til en av sjakkhistoriens største dogmatikere i første omgang selv om spillet er spektakulært og alt annet enn dogmatisk! Partiet avsluttes med et stille løpertrekk til åttenderaden som forsegler kongens skjebne og partiet er udødelig i mine øyne. Hvilket parti tenker jeg på?

Nøklene:

  • Et parti som er en miniatyr inneholder maksimalt 20 trekk.
  • Sjakkhistoriens to største dogmatikere var Dr. Tarrasch og Aron Nimzowitch – jeg tenkte på Tarraschvarianten i fransk.
  • At partiet er spektakulært betyr at det har mange iøyefallende og nær sensasjonelle trekk!
  • Det stille løpertrekket til 8-raden er mest spektakulært om svart spiller det til sin 8-rad!
  • At partiet er udødelig i mine øyne – betyr at det trolig ikke er det i alle andres…

Riktig svar: Dette partiet var norsk – det er kåret av sjakkforbundet i 1999 til Norges beste sjakkparti. Selvsagt tenker jeg på klassikeren i norsk sjakk: Kengis – Djurhuus, Gausdal 1991. Du finner partiet her.

* De som svarte Reti – Bogoljubov, New York 1924 får 1 av 2 mulige poeng selv om dette ikke er noen ekte miniatyr på under 20 trekk.

2. Partiet jeg tenker på gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Mine to første assosiasjon når jeg ser partiet går til to karer fra samme gigantiske landområdet og de var av ypperste klasse – nemlig Szymon og Tigran. Der stopper det dog for dette er et parti mellom to andre virkelig store legender i spillet og det er sjelden at hvitspilleren ble så posisjonelt og strategisk utspilt som han ble i dette partiet som inneholdt en sen rokade med futt i og mye originalt spill. Hvilket parti tenker jeg på?

Nøklene:

  • Et parti som gjør uutslettelig inntrykk på en – husker du livet ut – det er SVÆRT spesielt!
  • De to karene var selvsagt Szymon Winawer som Winawervarianten i fransk er oppkalt etter og Tigran Petrosian som i sin tid praktiserte det bisarre 1. e4 e6 2. d4 d5 3. Sc3 Lb4! 4. e5 b6 5. Dg4 Lf8!? som vi skal frem til i denne oppgaven!
  • De to legendene som spilte partiet er Ivanchuk og Kasparov.
  • Både Wianwer, Petrosian, Kasparov og Ivanchuk ble født inn i det vi i dag kan kalle Det Sovjetiske imperiet – selv om Winawer ble født i Det russiske imperiet under Tsartiden – noe oppgaveteksten tok høyde for.
  • Det var sjeldent mye originalt spill i dette partiet fra Ivanchuk som spilte trekk som Lf8, a5 før c5 og holdt kongen i sentrum.
  • Den korte rokaden kom veldig sent – faktisk i partiet siste trekk – trekk 31!

Riktig svar: Kasparov – Ivanchuk, Horgen 1995. Partiet finner du her.

* De som har svart Smyslov – Botvinnik, Den absolutte sovjetmesterskapet i Leningrad/Moskva 1941 får 1 poeng, selv om rokaden blant annet er midt i dette partiet og ikke spesielt sent slik at jeg husker det for dette.

 

3. Partiet jeg tenker på er litt av et norsk skjønnhetsparti og det vant da også skjønnhetspremie i det store mesterskapet det ble spilt i – i sin tid. Jeg tenker tidlig at dette kunne Magnus spilt med svart når jeg ser partiet, men når jeg ser kavaleriet til hvit tromme løs i angrep, så skjønner jeg at det er et annet stortalent som spilte dette partiet med sine hvite brikker i unge år. Ja, han kom faktisk to ganger akkurat rett utenfor pallen i det internasjonale mesterskapet jeg tenker på, men en internasjonal mestertittel vant han da til sist likevel. Hvilket parti tenker jeg på?

Nøklene:

  • Et norsk parti som vant skjønnhetspremie i en internasjonal turnering er i seg selv en sjeldenhet.
  • Kavalleriet trommer løs – det er altså to springere som avgjør dette partiet!
  • Et norsk stortalent – vi har ikke mange…
  • Spilleren vi skal frem til kom to ganger på 4. plass i Junior-VM midt på 60-tallet!
  • Han ble faktisk Internasjonal mester i 1975!
  • Spilleren er Arne Zwaig som også ble Norgesmester i unge år og er regnet som et av våre største talenter.

Riktig svar: Partiet Arne Zwaig – Jaakov Bleiman, Israel, Junior-VM Barcelona 1965. Blant annet gjengitt i NSF sin 75-årsbok side 69. Du finner partiet her.

4. Noen partier gjør et stort inntrykk på en og dette partiet hadde nok action satisfaction til å bergta meg fullstendig da jeg så det for første gang. At kombinasjonsspillet egentlig ikke bar helt til Rom og at partiet slett ikke er «perfekt», gjør ingenting. Partiet ble nemlig ufullkomment vakkert og en flott miniatyr med et fengende avslutnings trekk med sus i. Jeg tenkte igjen på doktoren og dogmatikeren, jeg tenkte på angrepet mot Dresden i dobbel betydning og jeg tenkte på en kar som nådde langt i informatikk. Hvilket parti tenker jeg på?

Nøklene:

  • Et parti med taktiske elementer som bergtok meg – altså flere store taktiske slag!
  • Kombinasjonsspillet bar ikke helt til Rom slik at partiet ikke var helt perfekt – betyr at helten vår ikke spilte feilfritt og at motstanderen kunne reddet seg!
  • Partiet er en ekte miniatyr – det er altså i maks 20 trekk!
  • Det er sus i avslutningstrekket som kommer overraskende som en bombe (jamføres Dresden bombingen) på motstanderen.
  • Doktoren og dogmatikeren var altså Dr. Tarrasch og partiet ble spilt i Tarraschvarianten i fransk!
  • Dobbeltangrepet på Dresden er kjent under andre verdenskrig og her er det både et angrep som er sterk på brettet – nærmest bombing av svarts kongestilling – men Dresden kommer inn også fordi svartspilleren heter Wolfgang Uhlmann og er fra Dresden – noe f.eks. Anniken var inne på.
  • I norsk sjakk er det flere sterke spillere som har nådd langt i informatikk, men ingen er vel mer kjent for dette enn Per Ofstad som har vært professor i dette emnet.

Riktig svar var: Per Ofstad – Wolfgang Uhlmann, Soneturneringen i VM i Halle 1963. Partiet er også kalt Ofstads udødelige parti

Historiske matcher med swung over seg

5. Jeg husker at han nylig hadde fått seg en liten velstandsmage og at han skulle bruke matchen til trening for å skrive enkel notasjon – før dette hadde han notert på gammelmåten. Han var en legende og møtte en for seg ganske overkommelig motstander. Likevel ble det tango for to – en flott match spilt i en kino. Denne gang tenker på fransk maner, lange sluttspill og spennende sjakk. Det jeg husker best fra denne matchen var en herlig hvit gamp som hoppet inn i løvens beskyttende hule på e6. Det var en tøff manøver gitt – men det ble tango for to lell – remis i det partiet. Hvilken match tenker jeg på der en nordmann spilte hovedrollen?

Nøklene:

  • I 1991 var Karpov lett korpulent, noe en kan se på gamle bilder.
  • På denne tiden gikk FIDEs tid i turneringssjakk ned – derfor fant Karpov ut at han trengte en treningsmatch der han startet å skrive kort notasjon for å spare tid!
  • Karpov var jo en virkelig legende og at han stilte opp mot Simen Agdestein var spesielt på den tiden.
  • Matchen endte 2-2 – det var altså tango for to mellom disse to, da begge fikk danset litt og vist seg frem på sjakkbrettet. Det var ingen massakre i Milano!
  • Matchen ble spilt i Gjøvik kino – jeg var der selv!
  • To av partiene var i fransk – altså på fransk maner.
  • Det ble flere spennende sluttspill i de fire partiene.
  • I trekk 28 av siste matchparti hoppet en hest fra Simen inn på e6!
  • Både det siste partiet og matchen endte likt som i tango for to – 2-2!
  • En må kunne si at Simen Agdestein da spilte hovedrollen!

Riktig svar: Karpov – Agdestein, Gjøvik 1991, 2-2!

6. Når jeg tenker tilbake på denne storkampen tenker jeg først på Laskers to VM-match seire mot Stenitz, og så på hans seire mot Marshall og Janowsky i VM. Videre tenker jeg på partiene og da går tankene fort til det frie offiserspillet som svart søkte i denne matchen – og hvor hardt han ble straffet! Jeg tenker også på de to hvite springerne som sto alene igjen på brettet i et av spillene og på hvordan det var et fryktinngytende kavaleri som satte prikken over i’en på et annet parti disse to spilte ved en tidligere anledning. Hvilken match vil jeg fram til denne gang, tro?

Nøklene:

  • Jeg tenker først på Lasker sine to matcher mot Steinitz – fordi han KNUSTE Steinitz i disse kampene!
  • Så tenker jeg på matchene mot Marshall og Janowsky som også var ren overkjøring. Vi skal altså frem til en slik match – en overkjøring!
  • Det frie offisers spillet i særlig åpen spansk er forbundet med Viktor Korchnoi og hans VM-kamp mot Karpov i 1981.
  • Karpov var hard mot de harde og han straffet ofte posisjonelt litt luggespill – det fikk både Korchnoi og Kasparov lære.
  • De to partiene med springere i hovedrollene er berømte! De er selve kluet her.
  • Partiene er selvsagt dette der Karpov sitter igjen med to springere på slutten og dette der Karpov matter ved hjelp av springerne.
  • Partiet med bare to springere på slutten
  • Partiet der to springere var sentrale i mattsettingen

Riktig svar: Massakren i Merano: Karpov – Korchnoi, Merano 1981.

 

7. Jeg tenker først at dette er en av fire slike legendariske kamper. Så tenker jeg på Jan Eggum og ryktet forteller. Ja, for ryktene går jo fort i denne verden og ingen av disse to unngikk dem verken før eller etter denne kampen eller i livet for øvrig. Dette var spennende, det var alt annet enn forutsigbart for det var to svært ulike menn som møttes. Jeg tenker på stor variasjon i åpningsspillet, jeg tenker på kreativitet og jeg tenker på drama. Hvilken match vil jeg til denne gang?

Nøklene:

  • Legender oppstår på det høyeste nivået når helt spesielle ting skjer. Altså særlig i VM-sammenheng og de fire legendariske kampene jeg sikter til er de fire kampene som endte uavgjort der mye kunne skjedd i siste parti. Lasker-Schlechter 1910; Kasparov-Karpov 1987 og Kramnik-Leko 2004 – samt vårt oppgjør.
  • Noen spillere har et dårlig rykte i sjakkhistorien og det er ikke bare Alekhine. Det sies at Botvinnik innyndet seg blant styresmaktene og brukte sin posisjon og at blant annet Keres måtte være forsiktig med å slå Patriarken etter krigen. Også Bronstein har rykter knyttet til seg og mange har trodd at han la seg i matchen mot Botvinnik i 1951…
  • For meg var matchen i 1951 spennende fordi den inneholdt sprek sjakk mellom to høyst ulike spillestiler. Bronstein var den kreative – Botvinnik den mer skolerte.
  • Det ble spilt klassisk hollandsk, Semi-Tarrasch, Fransk, Slavisk, Nimzoindisk, Stonewall, dronningindisk, Kongeindisk angrep, Grunfeld, Kongeindisk og Engelsk – altså var det en svært variert match!
  • Kreativiteten i blant annet hollandsk var stor!
  • Stort drama? Botvinnik måtte hold partiet til remis med svarte brikker i siste runde!

Riktig svar: Selvsagt skulle jeg frem til Botvinnik-Bronstein, 1951!

 

8. Vi skal til en match mellom to svært unge spillere som virkelig slo løs på hverandre i en match som gjorde stort inntrykk på meg. Sjakklig er denne matchen høyinteressant og jeg har inntrykk av at den var velspilt. Den første matchen jeg studerte var Fischer – Spassky 1972, men dette var faktisk den andre matchen jeg studerte og sett i lys av Fischermatchen ble den litt skuffende. Spillet ble rett og slett for høytflygende mellom de to unge kombattantene for en ung Sjakkfantomet. Den ene fikk etter matchen en relativt lang blomstringstid, mens taperen fikk seg en knekk uten like. Allikevel var begge spådd større karrierer enn de faktisk fikk. Det jeg minnes best er 1. matchparti der svart brukte en kjent idé fra Rubinstein – men med brettet speilet. Dermed snek ikke dronningen seg ut via samme dør som Rubinstein brukte for å få dama i spill. Svart vant partiet, fikk et psykologisk overtak i matchen og gikk til slutt seirende ut av duellen. Hvilken match tenker jeg på?

 

Nøklene:

  • Når to relativt unge spillere har nådd Topp-4 i verden husker vi dem. Andrei Sokolov var bare 23 år i 1986 da denne matchen ble spilt.
    – Matchen endte 7.5 – 6.5 til Yusupov som var verdenstreer på det tidspunktet – dette ble et høydepunkt i karrieren hans!
  • Det var mange partier i kompliserte åpninger som dronningindisk (posisjonelt infløkt) og Winawer (enda mer infløkt) – så tøft for en ung sjakkspire på 18 år i 1987 å se denne matchen.
  • For de som visste at 1987 var min første år som turneringsspiller var det noe sannsynlig i at matchen ble spilt på den tiden.
  • Yusupov fikk en lang og god karriere – men toppet egentlig aldri denne semifinalen i VM!
  • Andrei Sokolov sank som et lodd fra 4. plass på verdensrankingen til en kar utenfor verdenstoppen raskt etter tapet mot Karpov i finalen av denne VM-syklusen.
  • Dronningen snek seg ut via h7 etter h6 i første matchparti – akkurat som Rubinstein sin stek seg ut på a7 etter Dd7-d8-b8-a7 i et berømt parti.

    PS: Jeg skammer med voldsomt over nest siste setning der jeg skriver at vinneren av 1. parti matchparti vant matchen – dette er veldig feil da Yusupov ikke vant matchen – men det var Sokolov som vant denne og  jeg husket feil. Han ble senere ydmyket av Karpov. Dermed var et av hintene helt feil, beklager så meget! Heldigvis var dette likt for alle.

Riktig svart: Kandidatsemifinalen i VM 1986 mellom Sokolov og Yusupov som endte 7.5 – 6.5.

Turneringer med det lille ekstra

9. Når jeg tenker på turneringen tenker jeg på en psykologisk utmattende turnering – på tre dramatiske sluttrunder og på et sluttresultat som vel alle kunne leve lenge med! Det mest overraskende ved denne turneringen for meg var hvor sterkt delaktig en kar som ikke kunne vinne ble i utfallet av turneringen og i dramaturgien av den – sammen med en annen kar – nemlig en som hadde reelle sjanser selv, men som feilet. Du husker navnene på disse to og de to andre som spilte hovedroller straks du husker turneringen. Hvilken turnering er det?

Nøklene:

  • De fire du husker navnene på fra denne turneringen er Ivanchuk, Kramnik, Carlsen og Svidler. I sluttrunden var det et enormt drama der Ivanchuk slo Kramnik med hvit og Svidler slo Magnus med svart. Noe som førte til at både Magnus og Kramnik fikk 8.5 poeng hver og Magnus gikk videre på best kvalitet til VM-finale.
  • Så jeg tenkte først på Ivanchuk som selv ikke kunne vinne turneringen i sluttrunden, sammen med Kramnik som jo kunne vinne og selvsagt tenkte jeg på Magnus Carlsen og Peter Svidler som møtte hverandre i siste runde i dette dramaet i London! Det skjedde mye i de siste rundene og selvsagt husker de fleste av oss Magnus sitt tap mot Radjabov også.
  • Psykologisk var dette en kjempepåkjenning for Magnus som var stuptrøtt, nervøs og mentalt sliten på slutten.

Riktig svar: Kandidatturneringen i London 2013

10. Å steike! Jeg spilte 10 landsturneringer i min tid og skrev om dem alle, men denne var helt spesiell. Jeg husker at Simen var i storform det året og prøvde å gå på vannet – og han sank aldri! Jeg husker at min gode venn i Tromsø, som er 10 år eldre enn meg, spilte seg opp på Mount Everest og det følte jeg nesten at jeg gjorde selv også. Ja, for jeg husker at jeg vant tidenes største pokal – den står enda i trofeskapet for slikt må en jo ha! Hvilken Landsturnering gjorde så stort inntrykk på en ung Sjakkfantomet, tro?

  • Simen var i storform i 1988 og vant NM det året med 8.5 av 9 – han gikk altså tapsfri gjennom feltet.
  • Min gode venn Jan S. Berglund er født i 1959 og han ble nr. 2 dette året og spilte seg opp i Eliteklassen – sjakkens største fjell her hjemme.
  • Jeg (født 1969) vant min aller største sjakkpokal noensinne ved å vinne klasse 2 i NM i Asker i 1988 med 8 av 9 mulige med over 100 deltakere.
    – Dette var min aller første Landsturneringen og det gjorde stort inntrykk! Jeg spilte 10 år på rad med denne inkludert!

Riktig svar: Landsturneringen i Asker 1988

11. Nå går assosiasjonene til damene som bader, det evig grønne og de dype kombinasjonene i sjakk. Alle god ting er tre sies det og disse tre assosiasjonene får frem et navn hos meg, men kanskje ikke hos deg? Så jeg skal mimre litt. De to på topp i denne turneringen kjenner absolutt alle sjakkelskere navnet på – men tredjemann vil være helt ukjent for majoriteten. Han har dog et intellektuelt godt klingende navn og han var faktisk meget sterk – Weltklasse! Krigen som ble kjempet like ved byen turneringen ble spilt i, kunne en høre fra spillelokalet… Gud bedre – og i dag stopper vi turneringer på grunn av Korona!?

Nøklene:

  • En tysk barneregle går slik: Wann Die Damen Baden in BadenBaden, baden auch Die Herren.
  • Så gjentakelse 3 ganger med Baden in Baden-Baden er et lite hint sammen med damene som bader.
  • Det Evig Grønne hinter om at Adolf Anderssen var sentral – han vant turneringen i Baden-Baden i 1870!
  • Alle kjenner Adolf Anderssen og William Steinitz – de to på topp!
  • Tredjemann – Gustaf Neumann har nok ikke så mange hørt om selv om han var i verdenseliten.
  • En berømt matematiker, fysiker og datamann het John von Neumann – Neumann navnet er godt kjent via han.
  • Turneringa startet 18. juli 1870, den fransk-tyske krigen startet 19. juli 1870.
  • Deltakeren Adolf Stern var reserveoffiser og forlot turneringa etter 4 runder for å delta i krigen.
  • Baden-Baden ligger visstnok bare rundt 30 km fra kamphandlingene.

Riktig svar: Baden-Baden 1870 med vinner Adolf Anderssen

12. Denne kan alle, så her må jeg vokte min ord med omhu. Dette var en dobbel Berger turnering der vinneren virkelig fikk en flying start og han avgjorde alt i første halvdel av turneringen selv om alle regnet med at minst en mann ville gjøre han rangen stridig. Dette var da også den eneste mannen som sto i mot i begge partier mot vinneren – resten bukket under i et av partiene, men ikke i det andre. Hvilken storturnering tenker jeg på?

Nøklene:

  • En virkelig kjent turnering siden alle kjenner den.
  • Dobbel Berger – det vil si at alle møter alle to ganger.
  • En mann var favoritt på forhånd, men ble tydeligvis nr. 2 – dette var Anand.
  • Anand var den eneste som remiserte Topalov to ganger i denne turneringen.
  • De sto i mot eller bukket under – Topalov gikk dermed tapsfri gjennom turneringen.
  • Topalov fikk en flying start – han tok altså 6.5 av 7 i FIDE-VM i 2005 i San Luis.

Riktig svar: FIDE VM i San Luis i 2005 med Topalov på topp.

Spillere vi bør kjenne!

13. Han har fått en tvilsom åpningsvariant oppkalt etter seg, men han bar navnet med stolthet så lange han levde. Han har vunnet det Sovjetiske mesterskapet, spilt seg til kandidatsemifinalene i VM og vunnet sjakk-OL for hjemlandet en rekke ganger. Han var likevel aldri noe vidunderbarn og hans kolleger husker han best for hans lille notisbok som alltid var med. Ja, for den inneholdt de beste analysenyhetene i skarpe åpninger og var oppe til revisjon selv på korte flyturer. Jeg husker godt en av seirene hans mot Tal – for et heftig hvitfyrverkeri! Han var normalt tam med hvit og hissig med svart – men mot Tal spilte han opp til fest tidlig gjennom flott spill! Hvem var han?

Nøklene:

  • Åpningsvarianten heter Polugevskyvarianten i Najdorf – det er regnet som noe tvilsom.
  • Polugevsky spilte denne med stor innlevelse, men få andre våget seg ut på glattisen.
  • Han startet sent med sjakk.
  • Han vant det Sovjetiske mesterskapet eller delte seieren tre ganger.
  • Han deltok i sjakk-OL i 1966, 1968, 1970, 1978, 1980, 1982 and 1984.
  • Han hadde alltid med seg en notisbok der har jobbet med å analysere skarpe åpningsvarianter!
  • Han spilte siciliansk og andre skarpe åpninger som svart – men var ikke like hissig med hvit.
  • Han spilte et berømt angrepsparti mot Tal som besto av tunge analyser. Her er partiet.

Riktig svar: Lev Polugaevsky.

 

14. Han var meg bekjent den første som satte et lite spørsmålstegn ved om det var fullstendig sunt å spille åpen sicilianer med hvit og han hadde sine kreative ideer både med hvit og svart i denne åpningen der noen av hans mest berømte partier ble spilt. Allikevel er hans navn knyttet til en åpning som bærer hans navn og ellers tre negative hendelser i hans karriere! Noe som fortsatt ergrer hans tilhengerskare som er stor. Selv om mannen er død, så lever ideene hans videre og favorittideen hans er også en favoritt hos Alpha Zero. Hvem tenker jeg på?

Nøklene:

  • Bent Larsen skrev i halvt alvor og halvt på spøk at: Den åpne sicilianeren er en posisjonell felle, der hvit tillater svart å bytte en randbonde mot en sentrumsbonde etter 4…cxd4!
  • Noen av Bent Larsens mest berømte partier er spilt i siciliansk som hvitpartiet hans mot Petrosian i Second Piatigorsky Cup 1966 og flere svartpartier mot Bobby Fischer.
  • Bent Larsen likte ofte å store frem med kantbøndene – også i siciliansk og det ble ofte kreative partier av det.
  • 1. b3 heter Larsens åpning eller Larsen-Nimzowitch på engelsk.
  • Alpha Zero liker spesielt godt idéene til Bent Larsen med h5-h5-h6! og a4-a5-a6!
  • De tre negative hendelsene var:
  1. Han tapte i sin egen åpning med 1. b3 i et berømt parti mot Spassky som han huskes for!
  2. Han ble knust 6-0 av Bobby Fischer – noe alle husker!
  3. Han var den første stormesteren som tapte mot en datamaskin – mot Deep Thought i 1988!

Riktig svar: Bent Larsen

15. Du verden for en mann! Han kunne en lang rekke språk, hadde en utsøkt hukommelse og en god penn. Allikevel gjorde denne hedersmannen med et rikt liv en ærlig jobb fra 9 til 5 store deler av livet sies det. Han hadde en utsøkt penn og en giftig tunge og etter sin død ble en av bøkene hans oversatt til engelsk for første gang der den fikk en stor renessanse. Det sies at denne mannen lærte Bobby Fischer manerer og kunsten å kle seg som en vinner. Men hvem var han?

Nøklene:

  • Du verden for en mann som opplevde 2. verdenskrig, var jødisk, overlevde i Argentina og ble stor etter krigen.
  • Han kunne en rekke språk og var en begavelse.
  • En utsøkt hukommelse – noe alle vet siden han satte verdensrekord i blindsjakk med 45 partier samtidig.
  • Han jobbet i forsikringsbransjen i lang tid.
  • Han skrev bøker og hans bok om Zurich 1953 ble oversatt fra spansk til engelsk for litt under 10 år siden og fikk strålende omtale og selger godt.
  • Hans giftige tunge var viden kjent og da særlig blant russerne – se gjerne hans sitater.
  • I følge Bent Larsen lærte Najdorf selveste Bobby Fischer å dresse seg opp – men jeg ser andre kilder mener Benkø var den sentrale her.

Riktig svar: Miguel Najdorf

* De som svarte Paul Benkø får 1 poeng – han var nok sentral i det å lære Fischer manerer og etikette.

16. Vi skal til en av sjakkens store skikkelser, som riktignok aldri ble verdensmester, og som ikke var russisk – men du verden så mye god sjakk han spilte. I min tid på 80-tallet sa fremtredende stormestre i vesten at det var verdt å studere denne mannen sine hvitpartier for å bygge opp et godt d4-repertoar og det tror jeg nesten står seg den dag i dag! Lillebroren hans er IM i sjakk, men ikke kjent – ellers vant han minst en storturnering foran russerne i mer enn to tiår på den tiden slikt betydde noe. Spesielt høy rating? Kanskje ikke. Spesielt god? Ja, absolutt og veldig jevn!

Nøklene:

  • En av de store som aldri ble verdensmester – ranket som nr. 48 i historien av Heine Nielsen & Gustafsson.
  • Hadde store kunnskaper i d4-landskapet og det sies at få studerte sjakk like hardt som Lajos Portisch.
  • Han var fra Ungarn.
  • Lillebroren er IM Ferenc Portisch.
  • Hans høyeste elorating var «bare» 2655 – men turneringsmerittene hans sier alt.

Riktig svar: Lajos Portisch

Selvsagt var det noen spørsmål som berørte Bobby Fischer!
Tegning: Rolf Klaudiussen

 

En suveren vinner imponerte stort!

Quizmester for Romjulsquizen ble Egil Arne Standal som i år tok imponerende 28 av 32 mulige – vi gratulerer og et gavekort på 350 kroner hos Sjakkbutikken som kommer i eposten med det første!

De tre beste i quizen ble:

  1. Egil Arne Standal, 28 av 32 mulige.
  2. Frank Remman 16
  3. Tor Fredrik Kaasen 14

Totalt 5 deltakere.

4 tanker om “Løsninger på Romjulsquizen 2020

  1. Du verden for en innsats og for en kunnskap, Egil Arne Standal! Det er bare å bøye seg i støvet for en meget verdig vinner. Grattis 🙂
    Og grattis til Sven for den jobben som er lagt ned med å lage quizen! Uendelig mange timer vil jeg tippe, i likhet med den enormt flotte julekalenderen!

    Utrolig lærerikt og inspirasjon til å lese mer sjakkhistorikk!

    • Jeg har såpass store sjakkunnskaper inne at jeg skrev Quizen rimelig raskt – kanskje på et par timer. Men det tok flere timer å legge ut alle svarene med hint… Det siste var det verste.

      Uansett var det morsomt å se fem så dyktige deltakere med mye sjakkunnskap samlet på en fjøl.

  2. Det forhold at bare 5 personer sendte inn sine besvarelser, viser etter min mening at Quizen var for vanskelig. Den forutsatte at vinneren måtte være nesten likeverdig med Sjakkfantomet i sjakkhistoriske kunnskaper, og vel også besitte en viss kjennskap til Sjakkfantomets tenkesett. Undertegnede brukte over en halv dag på dette. men da jeg bare kunne komme opp med svar på 6 av spørsmålene, ga jeg opp å sende inn, i nøktern erkjennelse av at dette var for dårlig. Så viste det seg at jeg bare klarte to riktige svar, altså 4 poeng. Jeg kan l derfor ikke si at jeg koste meg underveis, men heller at følte meg litt dum under arbeidet. ;Men allikevel anerkjennelse til vinnerens prestasjon, og til Sjakkfantomets encyklopediske kunnskaper og kapasitet når det gjelder å lage vanskelige oppgaver!.

    • Jeg er litt enig med deg Odd – denne var særs vanskelig! Derfor burde jeg nok hatt en B-seksjon som var overkommelig for flere!

      Å ha premiequiz hos Sjakkfantomet fordrer dog at leserne av og til bidrar med en donasjon – og det har vært litt skralt med det i det siste.

      Ellers er noe av grunnen til at quizen blir så vanskelig at folk ikke lett skal kunne google seg til svar – da blir det også feil.

Legg igjen en kommentar til Frank Remman Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.