London Chess Classic R5: Caruana fester grepet

Caruana og Anand spilte dagens parti i 5. runde i London Chess Classic
Foto: Arrangøren i London  |  Lennart Ootes

På en dag der det store samtale-emne i sjakkverdenen var hvordan Stockfish 8 med svart kunne tape hele 25 av 50 partier mot Googles kunstige intelligens Alpha Zero – uten å vinne et eneste ett. Altså å bli totalt gruset. På denne dagen gikk altså femte runde av stabelen i London Chess Classic. Og akkurat som Alpha Zero sitt komplekse og aktive spill ble belønnet i oppgjøret mot Stockfish 8 ble det mest kompliserte og det mest spennende partiet premiert med seier til han som tok skjea i egen hånd og skapte noe på brettet – Fabiano Caruana. Det kan knapt bli mer rettferdig enn akkurat det spør du meg.

Alpha Zero avslørte det jeg har vært inne på i denne bloggen i lang tid – at dagens toppsjakk blir noe for posisjonelt forankret og en setter i for liten grad pris på aktivt spill med initiativet. Jeg har helt siden Kasaprovs tid trodd på en sjakk der en må ri initiativet i større grad enn en rekke toppspillere gjør i dag – men dette er en krevende spillemåte og når verdensmester Magnus Carlsen har en interessant, og god, stilart som går litt i en annen retning er det ikke rart at mange lar seg forføre og velger å prøve å kopiere Magnus sin stil. Allikevel har vi det siste året faktisk sett at noen går tilbake til sin gamle og mer aggressive stil – jeg tenker da særlig på Radjabov og Nakakmura, som prøvde seg i den strenge posisjonelle stilen der de ikke trivdes særlig godt. Under Londonturneringen er dog Nakamura tilbake i den aktive stilarten sin og han skaper noe i nesten hver runde selv om han enda ikke har skapt nok til å vinne noe parti.

Magnus skal selvsagt ha full honnør for sitt spill i London så langt selv om han ikke har fått ballen i mål. Han spiller sitt spill – det han er god på – som er en dyp posisjonell forankret sjakk som passer Magnus perfekt. Ikke mer eksperimentering med dobbelfinchetto og mye fløyspill – men sunt forankret sentrumssjakk som gir han gode stillinger. Mot Wesley So fikk Magnus opp et lett press og til slutt knakk strengt tatt Wesley sammen – det gjensto bare å hente poenget og ta det med seg hjem. Den jobben skulle vise seg å bli meget vanskelig da Wesley storspilte i forsvar og ikke ga en millimeter før han gikk på eventyr med kongen sin til dronningfløyen. Magnus sin stilling var da utvilsomt vunnet når Wesley So gikk inn på denne lange kongevandringa over til b3, men Magnus lot seg bedra og da blir det som kjent ikke kroner i kasse eller poeng på tabellen. Det sterke: 55. Lc1!! Kc2 56. Ld2 Lxa6 57. La5! Kb3 58. Kxf3! Lb7+ 59. Kg3 Kc4 60. Lc7 ville vært totalt vinnende for hvit, f.eks.: Le4 61. Th5 a5 62. Txg5! a4 63. Ta5 Kb3 64. Kf4 Lc6 65. Tc5 Lg2 66. h4! og hvit vinner på kongefløya. Synd for Magnus at han i stedet spilte løperen sin til c5-feltet – der den ga taktiske muligheter for Wesley til å holde partiet etter 55…Kc4! Trist som faen all den tid Magnus spilte et kjempeparti.

Det hele startet som en spanjol der Magnus spilte opp en fordel på kongefløya som forplantet seg til hele brettet etter at han startet opp aggressive aksjoner på dronningfløya, i kjent Magnus-stil, med a4-a5-a6. Magnus hadde svartfeltsløper mot Wesley sin hvitfeltsløper og ved å angripe på dronningfløya fikk altså Magnus en betydelig fordel slik at Wesley hadde en tøff forsvarsoppgave. Han holdt lenge hodet over vannet – ifølge Superdataprogrammet Sesse – men så bukket han altså under uten at Magnus helt fikk det med seg slik at han fikk ballen i mål. Slikt skjer selv en verdensmester i sjakk og Magnus er strengt tatt på vinnersporet i London selv om det ikke har materialisert seg riktig enda. I dag hadde han vinststillingen oppe på brettet – neste hvitparti spiller han poenget helt hjem vil jeg tro.

Nakamura er en annen spillertype enn Magnus og han spiller en sjakk som er mitt hjerte nær. God angrepssjakk i en ny forkledning der han går over til sunt posisjonsspill hvis stillingen krever det. Nakamura kastet en dragevariant i fanget på Mikael Adams og Nakkis var denne gangen meget godt forberedt. Han kjente stillingen godt helt opp til engelskmannen spilte det svært lite spilte 19.g3!? og etter det følte partene hverandre på tennene uten å gå fullt og helt inn for seier. Det ble godt håndverk fra begge parter og remis etter 32 trekk uten at Nakamura fikk noen reelle sjanser mot en solid engelskmann som selv med hvite brikker er såre godt fornøyd med remiser i dette selskapet.

Ian Nepomniachtchi og Sergey Karjakin spilte en dørgende kjedelig remis i Nimzoindisk med 4.Dc2 – fra det partiet var det intet å skrive hjem om. Da ble den 25 trekks korte remisen mellom Aronian og Vachier-Lagrave mye mer spennende og interessant. Jeg trodde Aronian måtte ned for telling i dette partiet da Lagrave fikk inn en sterk pågang med 16…f4! og de svarte feltene, og da særlig e5, var i svarts hender. Franskmannen våget så det Magnus våget mot han i et berømt lynsjakkparti fra Leuven i Belgia tidligere i år – nemlig å ofre bonde nr. 2(!) for mye spill! Slikt kan en verdensmester tillate seg å gjøre – men altså også en av de ypperste vi verden – Vachier Lagrave! Han fikk nemlig mye spill for bøndene, men det spørs om ikke hans største brente sjanse lå før det tidspunktet han ofret den andre bonden, nemlig i trekket 18…Da5!, som ville gitt svart stor fordel i alle varianter. Et meget godt forsøk fra Vachier-Lagrave i et spennende oppgjør det er vel verdt å få med seg.

Rundens parti var utvilsomt oppgjøret mellom ledermannen Caruana og tidligere verdensmester Vishy Anand. Caruana ville virkelig noe i en Berliner og han spilte mye god sjakk underveis før han fikk ballen i mål i egen tidsnød. Caruana spilte hardt på et kongeangrep og på å komplisere spillet så mye at Anand fikk nok taulengde til å henge seg selv. I sjakk er det ofte slik at en prøver å legge løkka rundt nakken på motstanderen for så å trekke til – men en vel så effektiv strategi er å vente til offeret blir utålmodig – altså på et klart feiltrekk for å si det på sjakkspråket. Kunsten er da å ikke gi noe vekk noe underveis, ved å holde presset oppe til motstanderen knekker av seg selv. Flott sjakk, flott parti og flott innstillingen av Caruana dette – bare så synd at alt ender i remis i London for tiden.

Torsdag er det hviledag i London og mye kan skje på de siste 4 rundene. Jeg håper, og tror, at Magnus har stamina nok til å stå løpet og spille like god sjakk som han har gjort hittil. Magnus har først Nakamura med svart i 6. runde, så Adams med hvit for Magnus i 7. runde og Nepomniachtchi med hvit i 8. runde før han avslutter med svart mot Aronian i 9. runde. Skal jeg tippe resultat – så tror jeg at Magnus vil få sterke 2.5 av 3 i de neste tre rundene. En remis og to seire med andre ord. Frisk tippet fra Sjakkfantomet – men det føles som om Magnus har noe på gang og med to hvitpartier mot Adams og Nepo samt et svartparti mot yndlingsmotstanderen Kvakkamura kan det bli et meget godt resultat. Vi gleder oss!

 

Runde 5: Onsdag 6. desember

  • Ian Nepomniachtchi 1/2 – 1/2  Sergey Karjakin
  • Fabiano Caruana 1/2 – 1/2  Vishy Anand
  • Levon Aronian 1/2 – 1/2  Maxime Vachier-Lagrave
  • Magnus Carlsen 1/2 – 1/2  Wesley So
  • Mickey Adams 1/2 – 1/2  Hikaru Nakamura

 

Runde 6: Fredag 6. desember kl. 17-24

  • Mickey Adams – Ian Nepomniachtchi
  • Hikaru Nakamura – Magnus Carlsen
  • Wesley So – Levon Aronian
  • Maxime Vachier -Lagrave – Fabiano Caruana
  • Vishy Anand – Sergey Karjakin

 

Turneringens offisielle hjemmeside

Partiene hos Chessgames.com og en tabell

Video av 5. runde med Yassir Seirawan, Maurice Ashley & Co på Youtube

 

Det spreke partiet til Caruana der han gikk opp i en ett-poengsledelse i London:

5 tanker om “London Chess Classic R5: Caruana fester grepet

  1. Som du sier … det store samtaleemnet for tiden er AlphaZero, og jeg håper du derfor tilgir at jeg kommer med et spørsmål om AlphaZero i stedet for runde 5 av London Chess Classic. 🙂

    Spørsmålet er enkelt og greit: Kan vi på et tidspunkt håpe på å få Sjakkfantomets analyse av ett/flere av partiene mellom AlphaZero og Stockfish?

    PS: Usjenert nok henviser jeg også til en blogg-artikkel jeg har skrevet om AlphaZero, der jeg prøver å oppsummere noen hovedpunkter fra DeepMinds AlphaZero-rapport samt komme med noen innledende betraktninger om hva dette kan innebære: https://ikt.tekna.no/kunstig-intelligens-i-sjakk-algoritmenes-tidsalder-er-over/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *