London Chess Classic R7: Sluttspillkongen slo til

Så vondt var det å tape et parti som var vunnet mot Magnus Carlsen for Adams
Foto: Arrangøren i London  |  Lennart Ootes

Så smalt det endelig under London Chess Classic. De to siste rundene har det strengt tatt vært krutt i og potensielt mye god sjakk selv om først runde 7 ble virkelig knall! Magnus Carlsen er ikke friskmeldt fra sin langvarige nedtur i langsjakk som trolig startet på samme tid han fikk seg fast følge i kjærlighetslivet for et drøyt års tid siden. Riktignok slo Magnus til i runde syv av London Chess Classic – men at han vant dette partiet var kun på pur faen for det meste gikk egentlig galt før han havnet i et meget dårlig sluttspill som aldri burde vært vunnet om ikke Caissa elsket sin sønn Magnus så høyt! Uansett taler poengene sitt tydelige språk i det lange løp og matematikken forteller en lang historie om at Magnus Carlsen er verdens beste sjakkspiller.

Det må ha gått en liten faen i Magnus da han spilte fram f-bonden mot Mickey Adams. Litt sånn: «Jeg skal vise deg at fløyspill er morsomt – og godt!» etter fadesen i sjakk-OL i 2010 da han tapte for Mickey. Men faktumet er at f4 gir bort all den hvite åpningsfordelen rent teoretisk sett, og praksis gjennom nær 150 år har vist at svart faktisk scorer best i Birds åpning. Men en verdensmester spiller ikke slik uten en idé og ideen til Magnus er tredelt slik jeg ser det. For det første ønsker han å tråkke opp stier som ikke er gått opp enda og tråkket ned til det kjedsommelige av teorien. Å få motstanderen ut av preppen sin raskt er en viktig del av toppsjakken i dag. For det andre er det Magnus som kan diktere åpningsspillet og dermed bør han kjenne åpningen best – siden han er forberedt på akkurat den snevre stien. I tillegg spiller Magnus Birds åpning på en måte hverken Bird, eller Bent Larsen, spilte den! Magnus går i stedet i GM Henrik Danielsens fotspor og spiller den som The Polar Bear System!?

Hva er The Polar Bear System mon tro? Det er rett og slett å spille en slags svart-oppstilling med motsatte farger – i dette tilfellet en reversert Leningradoppstilling. Dette er faktisk meget spennende og jeg testet det selv ut for noen år siden etter å ha sett en lang rekke videoer av Henrik Danielsen publisert på nettet. For meg ble stillingstypene fort for tørre og av og til for krevende – men for Magnus passer de godt vil jeg tro. Særlig om han virkelig har studert dette inngående, noe jeg dessverre ikke tror at Magnus har gjort i dette tilfellet ut fra tid og trekk i partiet. I hvert fall ikke så grundig som en verdensmester bør gjøre det – om han spiller isbjørnens åpning – The Polar Bear. At Magnus ikke fant det sterke 10.f5! som minst gir likt spill er en sterk indikasjon på akkurat dette – for Adams sitt 9…b6 er godt kjent og nevnes av guru Danielsen selv i hans bok om åpningen allerede i kapittel 2.

Hollandsk i forhånd er spennende og Magnus fant morsomme trekk i partiet til han spilte e-bonden sin frem for så å gå ut på vift med dama tidlig. Dette strider totalt mot åpningens strategi og viste at Magnus sto på egenhånd tidlig. Der har Magnus vært før mot Adams – han prøvde å håne briten i sjakk-OL i 2010 ved å spille det særdeles provokative og krevende forsvaret The North Sea Defence og fikk som fortjent på pukkelen. Magnus har altså tydeligvis ikke lært av skade og fortsetter å spille provokativ sjakk mot en motstander han har lekt med i de normale hvitpartiene de har spilt. Magnus har faktisk spilt noe av sin beste sjakk i tidlige år mot nettopp Adams – så hvorfor ikke gjenta suksessen?

Adams startet et flott offerspill med 11…Dxd3 og Magnus sin dronning og hans konge var begge i dype problemer i fortsettelsen. Supermaskinen Sesse med Stockfish 8 på – meldte at Adams stilling var totalt vunnet ved et par anledninger og viste at den var meget god gjennom mye av partiet. Han burde rett og slett aldri ha tapt. Men Magnus kjempet, kjempet og kjempet. Hele veien fant han små og store funn som gjorde at partiet gikk videre – og at ting skjedde. Til slutt plumpet Adams ut i passivitetens felle med begge beina og da ble han fort slukøret og tapte partiet. Ikke at jeg synes synd i briten – som har hatt som strategi å tyne seg til flest mulig remiser i dette feltet – men som fan av Magnus ønsker jeg å se han spiller sin beste sjakk når han vinner selv om jeg innser at store tabber også er en del av spillet.

«Det var en kald, mørk ettermiddag i Londons gater da Nepomniachtchi satte seg bak de hvite brikkene med mord i blikket, og et hånlig flir rundt munnen, og flyttet Gorm den Grusomme to skritt frem mot eks-verdensmesteren fra India. Vishy Anand svettet alt under tupeen, flakket med blikket og ynket seg alt over alle variantene som skulle regnes til bunns.» Nesten som jeg hører Nils Nordberg lese det opp i Radioteateret sin avdeling for mord og mørke gjerninger i NRK. Nepo hadde virkelig mord i blikket når han satte seg ned for å spille mot Anand og med en letthet, og en frekkhet, som bare en ung russer som er flasket opp på god angrepssjakk kan ha – kastet han brikkekorpset ut mot Anands konge og håpet at det skulle rekke hele veien til Vladivostok. Det gjorde angrepet og Nepo spilte hjem en flott seier krydret med posisjonelle overtoner, og taktiske undertoner, som skapte en hel liten symfoni over temaet «svartfeltsangrep». Artig spill av russiske Nepomniachtchi som nå er i delt ledelse med Caruana og som skal opp mot Magnus i neste runde.

Caruana har startegien klar i Londonturneringen. Hans plan A slo igjennom, og den var å gå hardt ut – ta risiko fra start for å kjempe om tabelltoppen, for så å bli der. Det syntes enklere enn en skulle tro all den tid Caruana tidlig vant to partier og hele resten av feltet ikke klarte det samme. Deretter ble strategien til Caruana å spille meget solid og å styrke sine aksjer gjennom å være solid og la sjansene komme rekende på ei fjøl hvis motstanderen gikk berserk. Det betød altså mer kjedelig sjakk fra Caruana mot Wesley So og han spilte 5.d3 mot Wesleys Spanjol og det ble aldri det helt store partiet. Straks spillerne hadde lov å tilby remis ved trekk 30 – tilbød Caruana – noe som ble akseptert i en kliss remisstilling. Et tørt parti fra to spillere som virkelig kan når de vil.

Den tredje amerikaneren, Hikaru Nakamura, fortsetter å imponere meg – denne gangen i forsvar på sin egen bursdag der han ga seg selv den beste gaven ved å overleve Aroians sterke hvitspill. Han er dermed fortsatt ubeseiret. Nakkis spilte en lang, og lenger enn lang, variant i avslått dronninggambit som svart mot Aronian. Hele opplegget har han spilt mot Magnus før – men vår mann feiget ut og gikk for en tidlig remis når trykk-kokeren ble satt på full styrke. Det gjorde ikke Aronian! Han gikk etter strupen med det kjente 13.Db1! i stedet for Magnus sitt 13.Dc1?! som gir svart remisen han ønsker seg. Da dronningen vende hjem til b1 i trekk 20 fikk Aronian snart opp klar fordel med det sterke f4! Hadde han funnet datamaskinens sterke 26.h3! som gir kongen luft og som planlegger trekk som Te7! fulgt av Df5 med farlige sjanser for hvit – ville livet vært vanskelig for Nakamura som i etter-analysen gikk i den ene fella etter den andre. Kort fortalt spilte Aronian bort en gylden mulighet til seier da Nakamura forsvarte seg heroisk i dette meget vanskelige partiet.

En spiller som virkelig har styrket sine sjanser aksjer i min bok – er Vachier-Lagrave som tidvis storspiller i London som da han presset Magnus fra skanse til skanse i deres oppgjør – uten å vinne likevel. Mot Karjakin med svart gikk det bedre! Karjakin, som onde tunger sier har brukt et halvt liv på å analysere Najdorf-varianten, gikk nemlig inn i en av hoved-variantene mot Lagrave i en utsatt forgiftet bonde variant der svart skjøt inn 7…h6 slik Lagrave liker å gjøre det. Da jeg selv studerte denne varianten for et par år siden – for å presentere resultatet for en av mine elever den gang – endte jeg opp med å anbefale 9.a3! fulgt av 10.Lf2. Det valget var akkurat det Karjakin valgte mot Lagrave – og det kom altså ikke som en bombe på hverken meg eller Lagrave tydeligvis. Franskmannen nøt nemlig tidlig en strukturfordel og klarte han å ri av hvits initiativ ville han trolig utmanøvrere Karjakin. Det klarte han og selv om Karjakin ga opp lovlig tidlig i følge Stockfish – så var seieren klokkeklar. Etter 29…d5! kastet altså Karjakin håndkleet inn – for etter: 60. Th8 d4 61. Txa8 dxc3 62. Kd1 Kd6! 63. Txa6+ Ke5 64. Tc6 Kd4 er det døden på Oslo S. – for Karjakin selv!

Vi fikk altså en fengende runde i London. Jeg storkoste meg fra orkesterplass – i min egen stue – med Seirawan, Maurice Askley og Jennifer Shahade på besøk via flatskjermen. Kan ikke bli bedre enn det og når Magnus trykker springeren aggressivt ned på a6 og Yassir sir «Oh My God», eller noe lignende, med sin silkemyke røst før han slår av nok en tørrvittighet avløst av en selvopplevd historie med Karpov i orkestergraven og han selv som førstefiolinist så svinger livet. Sånn går nå helga og snart er det tid for 8. runde i London der Magnus spiller hvit mot Ian Nepomniachtchi som han aldri har slått i klassisk sjakk. Skal vi håpe på sunt og godt trykkspill for Magnus i Moskva-varianten i siciliansk? La oss gjøre det!

Stillingen i Grand Chess Tour er meget spennende før de to siste rundene og kampen om seier der står mellom Magnus og Vachier-Lagrave.

Runde 7: Lørdag 7. desember

  • Ian Nepomniachtchi  1-0  Vishy Anand
  • Sergey Karjakin  0-1  Maxime Vachier-Lagrave
  • Fabiano Caruana  1/2-1/2  Wesley So
  • Levon Aronian  1/2-1/2  Hikaru Nakamura
  • Magnus Carlsen  1-0  Mickey Adams

 

Runde 7: Lørdag 7. desember kl.15-22

  • Magnus Carlsen – Ian Nepomniachtchi
  • Mickey Adams – Levon Aronian
  • Hikaru Nakamura – Fabiano Caruana
  • Wesley So – Sergey Karjakin
  • Maxime Vachier-Lagrave – Vishy Anand

 

Resultatlisten etter 7 runder:

1-2. Ian Nepomniachtchi 4.5/7
1-2. Fabiano Caruana 4.5
3-4. Maxime Vachier-Lagrave 4
3-4. Magnus Carlsen 4
5-7. Wesley So 3.5
5-7. Hikaru Nakamura 3.5
5-7. Levon Aronian 3.5
8-10. Sergey Karjakin 2.5
8-10. Michael Adams 2.5
8-10. Viswanathan Anand 2.5

 

Turneringens offisielle hjemmeside

Partiene hos Chessgames.com og en tabell

Video av 7. runde med Yassir Seirawan, Maurice Ashley & Co på Youtube

 

Her er Magnus sitt kampparti mot Adams i 7. runde i London:

En tanke om “London Chess Classic R7: Sluttspillkongen slo til

  1. Interessante og gode kommentarer, Sven.

    Jeg har godt gjennom partiet med Alphazalogo, og han mener at Magnus sto best hele veien. Alt flyter for tiden. Snart får vi vel vite at Kongegambitt er forsert remis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.