London Chess Classic R9: Carlsen og Caruana til topps i GCT og LCC

Selv i et motgangsår er Magnus best – vinner av Grand Chess Tour 2017!
Foto: Arrangøren i London  |  Lennart Ootes

Så er London Chess Classic 2017 over og vi fikk en meget velfortjent vinner i Fabiano Caruana som virkelig imponerte på siste spilledag med en stamina som selv Rocky Balboa ville gitt mye for å ha. I omkampen mot Nepo haglet nemlig slagene fra amerikanerens side og han hadde virkelig russeren i tauene i flere partier uten å få slagene til å sitte helt perfekt før i det fjerde omspillspartiet. Da smalt det for å si det slik.

Magnus Carlsen vant Grand Chess Tour, og det ved å nedsable Aronian i siste runde i et flott forsvarsparti. Partiet tåler absolutt dagens lys, men det var igjen både rufsete, og med mange små overseelser, fra begge spillerne slik Magnus sine partier har vært det den siste tiden. Magnus virker rett og slett ikke å være helt i vater for tiden tross sin seier i Grand Chess Tour. Han har mer å gå på, og selv sier Magnus at den gode energien mangler – og at den manglet også før han fikk forkjølelse på fridagen tidlig i turneringa.

Magnus spilte altså svart mot Aronian og åpnet med en liten finesse som både Bent Larsen, Nigel Short, Simen Agdestein og Einar Gausel var glad i på sin tid. Nemlig 1.d4 e6!? – en fransk-invitt som svorne dronningbondespiller avstår fra som pesten. Aronian ville heller ikke ha en e4-åpning og spilte i stedet 2.Sf3, og vi fikk dermed en uortodoks sak der Magnus gikk i fotsporene til Bent Larsen og Nigel Short som svart. Allikevel overså han nok Dg4! da han spilte 6…d5!? og vår mann kom etter i utvikling da han ikke våget seg inn på det mest interessante som var 7…Kf8. I stedet prøvde Magnus å spille solid, men sjanserik sjakk og det lyktes han for så vidt med. Allikevel sto han posisjonelt svært tvilsomt da Aronian valgte å gå inn i en lang taktisk variant der hvit så ut til å bli stående meget godt!

I denne skarpe fortsettelsen valgte Magnus å gi to bønder for stor posisjonell kompensasjon på de svarte feltene og i form av to sterke blokadespringere. Allikevel er det vondt å tro at svart hadde full kontroll og kompensasjon for materiellet før Aronian ble tvunget til å ofre en offiser med 36.Se6+! Dette var på det tidspunktet trolig hvits beste sjanse, men ledet ikke til mer enn omtrent likt spill der hvit var den som måtte passe seg for fjesingen. Aronian gjorde ikke det, han søkte i stedet mer og fikk til gjengjeld smake på Magnus sin posisjonelle forsvarspisk. Magnus rammet Aronian med flere harde piskeslag som 38…Taa5! fulgt av 39…Tad5!, og vår mann tok mer og mer over til det var smuler igjen av Aronians kompensasjon. Da valgte armeneren å satse alt på en siste, lille finte – som Magnus lett kunne unngå og dermed var partiet over og Magnus kom med det på pluss-score i London.

Dette var altså en av de tammeste turneringene Magnus har spilt på lang, lang tid om vi ser bak resultatet – som lyver litt. Magnus hadde nemlig god gli i London og resultatet i seg selv var ikke så svakt som spillet bak egentlig var det til Magnus å være. Han slet tungt mot Vachier-Lagrave med bonde under og enda tyngre mot Aronian der han trolig objektivt sett var i tapsterreng selv om det er vanskelig å påvise. To bønder er to bønder for mye. I tillegg ble han regelrett nedspilt av Nakmura som utrolig nok ikke klarte å slå inn den siste spikeren i likkista. Når så Adams også var i det gavmilde hjørnet og tapte et stjernesluttspill der han sto til vinst etter åpningsspillet – så kommer en ikke bort fra faktum som er at Magnus slapp med skrekken i London.

La oss håpe at skrekken likevel var stor nok til at Team Magnus – med Magnus selv i spissen – nå tar et oppgjør med det som har vært og tar tak og forandrer på vesentlige ting. Magnus må sannsynligvis fornye seg også, han må finne tilbake til det beste i seg selv og trolig toppe det ved å finpusse sølvet slik at det igjen skinner slik det skal gjøre. Det er kort tid – under 1 år – igjen til neste VM-match og turneringene før det må brukes klokt og må brukes på å komme i godform igjen. Vi ønsker Magnus alt godt og håper at han finner de rette tingene å sette pekefingeren på og vilje til å ta tak i problemet. Ja, for av og til gjør forandring vondt – og da har viljen lett for å gjøre en unnlatelsessynd.

Wesley So fikk inn et triks på Anand og tigeren fra Madras synes stadig med tannløs over brettet, og også han har et lerret å bleke om han skal ut i krigen til neste år og kjempe med unge tigre som vil opp og frem i verden og som spiller hardere på vinst og kjemper tøffere kampen som er i en helt annen liga enn det Anand er i for tiden. Ja, for en kan si mye om Magnus – men kjempe gjør han! Som en bjørn gyver han løs på det ene byttet sitt etter det andre – og kjemper i time etter time for å få mest mulig ut av situasjonen. Det gjør ikke Anand – han søker klarhet, harmoni og soliditet og med slike verdier kommer en sikkert langt i både livet og i ekteskapet – men ikke over et sjakkbrett. Der må det kriges fra første stund, og den som ikke gjør det ender rett og slett opp sist – slik Anand gjorde det i London. Dette var det dårligste resultat til Vishy på år og dag, så det blir spennende å se om han klarer å mobilisere igjen – eller om han velger å trappe ned. Han fylte nemlig hele 48 år på turneringens siste spilledag – han er vår nestor i dagens toppsjakk.

Nakamura spilte avslått dronningambit mot Karjakins 1.d4 og allerede når Karjakin tok i dronningbonden skjønte jeg at dette gikk mot remis. Ikke for å si noe stygt om Putins løpegutt – men dette er ikke måten en angrepsspiller som Karjakin egentlig setter amerikaneren Nakamura på plass. Jeg trodde dog underveis at jeg måtte tygge i meg mine ord – for Karjakin fikk opp en fin stilling før han sluttet å prøve mer i en fordelaktig stilling. Remis er skuffende og spesielt når to så gode spillere møtes og de ikke har viljen og kampånden med seg i en så storslått turnering. Forstå det den som kan. OK – de får så mange goder av å ha en høy rating at det å beholde Status Quo bli rett og slett for attraktivt for dem. Slik er det i dagens toppsjakk.

Ian Nepomniachtchi og Vahcier-Lagrave hadde begge alt å spille for og alt å tape! Nepomniachtchi kunne nemlig vinne Londonturneringa udelt og ta med seg heder og ære hjem til Russland med en hvitseier og ingen kunne i så fall ha stoppet han. Ved remis ville derimot Caruana hente han inn og få omkamp… Vachier-Lagrave må ha visst at hvis alle partiene endte remis – ville Magnus vinne Grand Chess Tour med et halvt poengs klaring til Lagrave. Dermed hadde altså Magnus oddsen på sin side og Lagrave burde virkelig forsøke seg med noe mer enn det han gjorde som svart. 19 trekk og remis ble det mellom disse to og heldigvis var det en som tok affære og frarøvet disse to gledesdreperne all virkelig ære. Ingen av dem toppet nemlig noen tabell – for slik går det i sjakkens verden der gudinnen Caissa belønner de som har viljen på rette stedet med de gjeveste plassene 😉

Caruana ville virkelig noe – og selv om alt Adams ville i denne verden var å få en remis, slikke sine sår og reise hjem så fort som mulig – så var ikke Caruana vanskelig med på den leken. Nei, det ble en annen dans for Adams som ble presset fra skanse til skanse, men som opprettholdt en forsvar bar posisjon på brettet helt til tidskontrollen ved trekk 40 var vel overstått. I trekk 43 kom den avgjørende feilen som lot Caruana feste grepet etter 43…Dd8? Da ville 44.e6! vært drepende i følge Sesse og 9 av 10 sjakkspillere ville vel funnet det trekket tror jeg? Men Caruana fant i stedet en annen vei til Rom der han riktignok gikk seg vill på veien – slik at Adams kunne remisert partiet – men der Caissa rakte ut en hjelpende hånd når Adams feilet – og vi kunne feire tapet til briten med en omkamp om tittelen i London. Den omkampen sto altså mellom Caruana og Nepomniachtchi som begge scoret sterke 6 av 9 mulige i London – eller +3 om du vil.

Omkampen ble en thriller – kanskje det beste jeg har sett av slike stikkamper faktisk. Mulig fordi jeg ble lett euforisk over at både Lagrave og Nepomniachtchi nå kunne bli snytt for sine planlagte seire i London etter den kjappe remisen sin og at Adams gikk ned for full musikk i sluttspillet. Eller muligens fordi det rett og slett var en steike god omkamp! Jeg skal ikke ta fra dere gleden – men gir dere heller en video av herligheta på YouTube og oppfordrer flest mulig til å se hvordan Caruana kjempet seg frem til seier. Det er verdt all sin tid og det er en liten lykkestund å se den lille amerikaneren spille stor sjakk og feie russeren av brettet i siste spill. Vel blåst Caruana og gratulerer med seieren i London.

Gratulerer med seieren i Grand Chess Tour Magnus Carlsen! Seieren skyldes først og fremst at han er så suveren i de raske disiplinene der han la grunnlaget for seieren ved å vinne både i Paris og i Leuven i sommer. Da var også langsjakkformen mye bedre og i Saint Louis satt spillet tidvis meget bra. Magnus tjente med dette totalt godt over en million norske kroner på Grand Chess Tour-sirkuset der han totalt spilte tre turneringer. Vi må også hylle Magnus for å takle motgangen sin på en bra måte. Han knekker på ingen måte som en fyrstikk – i stedet står den store julegrana hans ute i stormen og bøyer seg for vær og vind og slår tilbake når sola dukker opp igjen! Det er slik ekte mestre opptrer – de er best når det virkelig gjelder og jeg er ikke i tvil om at Magnus tar med seg minst en VM-tittel i romjula fra VM i lynsjakk og i hurtigsjakk. Vi gleder oss!

Caruana vant for første gang i karrieren sin London Chess Classic, som startet opp i 2009, og som Magnus jo har vunnet hele 4 ganger. Dette var også Caruana sin aller første store turneringsserier som Magnus deltok i – siden kanonturneringen hans i Saint Louis i 2014 der han startet med 7 strake seire! Caruana er plutselig tilbake på alles lepper nå og han er blant de helt store favorittene til å vinne vårens kandidatturnering i Berlin. Jeg har satt penger på tre av deltakerne der – alle satte jeg penger på høsten 2016, så jeg fikk gode odds, og de klarte alle tre å innfri forhåpningene mine om en plass i kandidatturneringen 2018. Hvem de er – se det må du vente til starten i Berlin med å få vite.

 

Her er omkampen mellom Caruana og Nepomniachtchi fra YouTube

 

Runde 9: Mandag 11. desember

  • Ian Nepomniachtchi – Maxime Vachier-Lagrave
  • Vishy Anand – Wesley So
  • Sergey Karjakin – Hikaru Nakamura
  • Fabiano Caruana – Mickey Adams
  • Levon Aronian – Magnus Carlsen

 

Endelig resultatliste etter 9 runder:

1.  Fabiano Caruana  6/9
2.  Ian Nepomniachtchi  6
3.  Magnus Carlsen 5
3.  Maxime Vachier-Lagrave 5
3.  Wesley So 5
6.  Hikaru Nakamura 4.5
7.  Levon Aronian 4
8.  Sergey Karjakin 3.5
9.  Viswanathan Anand 3
9.  Michael Adams 3

Omkamp: Caruana – Nepomniachtchi 2.5 – 1.5

 

Turneringens offisielle hjemmeside

Partiene hos Chessgames.com og en tabell

Video av 9. runde med Yassir Seirawan, Maurice Ashley & Co på Youtube

 

Da ønsker jeg mine lesere en trivelig høytid og god sjakk hele jula til ende!

Her er Magnus sin seier mot Aronian i 9. runde kommentert av Sjakkfantomet:

6 tanker om “London Chess Classic R9: Carlsen og Caruana til topps i GCT og LCC

  1. Lige et lille nordisk digt om sejhed og stamina – som en hyldest til Magnus:
    «De Nætter ruge saa lange og sorte.
    Syvstiernen skimter saa mat.
    Ud stormer Vinden fra Himmelens Porte,
    Fælt knager Granen i kolde Nat.»

  2. Takker for ditt engasjement her i kommentarfeltet, Niels. Vi gleder oss nå til Tata Steel og håper at Magnus i mellomtiden smeller til med intet mindre enn to nye VM-titler som henger høyt. Nemlig i lyn- og hurtigsjakk!

  3. Ja Magnus fikk vel noen smågaver fra Naka, Adams og Aronian. Men de var vel ikke så generøse som den han selv ga bort med Dc6 mot Nepo – kanskje han ikke orket tanken på enda et langt parti med ryggen mot veggen. Sikkert bare et sunnhetstegn at han var tydelig forbannet etter det partiet, godt å se at han fikk slått tilbake ved første mulige anledning.
    Så synes jeg Magnus skal ha kred for å ha framstått på en uhyre sympatisk måte i intervjuene jeg har sett. Han har vel nærmest konsekvent rost motstanderne for godt spill, aldri seg selv. Og en ratingprestasjon på 2811 (?) er vel tross alt ikke hverdagskost for noen, kanskje unntatt nettopp for Magnus selv.
    Ser fram til å følge med på VM i lyn- og hurtigsjakk jeg også, DER er i alle fall underholdningsverdien tilstede også for massene (inkludert meg selv).

  4. Husk at selv uten Dc6?? mot Nepo ville Magnus hatt en vanskelig stilling å spille i forsvar med bonde under og etter det partiet fremsto han jo alt annet enn sympatisk – Maurice Ashley våget knapt å spørre om noe…

    Når det er sagt så er Magnus fremdeles uhyre sterk, han er en sjeldent god ambassadør for sjakken og vi gleder oss til VM-tid. Jeg har også på følelsen at Magnus kommer tilbake og vinner en rekke flere turneringer på toppnivå – men vi skal huske på at det er veldig, veldig tøft å vinne slike turneringer og det Magnus har gjort de siste 7-8 årene er helt ekstraordinært.

  5. Der er nok ingen tvivl om at de manglende gevinstførelser mod Fabiano og Wesley har virket demotiverende på Magnus. Begge partier viste høj klasse hvor de afgørende træk desværre ikke blev fundet. Lg4 mod Fabby og Lc1 mod So.

  6. Enig i dette Niels, jeg snakket tidlig i turneringen om forspilte sjanser og slikt setter ofte spor. Vi ser det særlig i Anands karriere der han etter en god start ofte gjør det godt og etter en dårlig start kommer ofte mange remiser. Det gode spillet avler mer godt spill!

    Jeg kan ikke minnes Lg4 som en sterk mulighet mot Fabby – kanskje tenker du på 46.Kd2! der 49.Lg4!! ville gitt Magnus noe som lignet en vunnet stilling. Lc1 mot Wesley var derimot en klar vinst og Magnus kommer i etterkant til å ergre seg litt over at han ikke fikk mer ut av starten. Men slik er engang sjakken – en kan ikke lykkes hver gang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.