Eivind Poulsson over de hvite brikkene i 1980 – her er Sjakkfantomets minneord
Foto: Øystein Brekke
Eivind Poulsson var en fryktløs mann over sjakkbrettet. Hans angrepsspill var viden fryktet på 60- og 70- da han var mest aktiv og da han hadde sin storhetstid. Allikevel vil jeg først og fremst huske Eivind som en ypperlig kommentator for Norsk Sjakkblad og bladet Postsjakk. Han var alltid på søken etter sannheten i partiene sine og andres – og han kommenterte uten å forskjønne noe. Riktignok elsket han angrepsspillet, og tok seg nok noen kunstneriske friheter i forhold til dette som det var vanlig å gjøre på denne tiden – men han var en sterk kommentator som satte spor etter seg. Poulsson var blant Norges fremste sjakkspillere på 60- og 70-tallet og han døde fredag 9. februar i Oslo. Han rakk å bli 75 år gammel.
Eivind Poulsson kom med i Oslo Schakselskap høsten 1957 og allerede 5 år senere, under junior-NM i 1962, vant han og ble Juniornorgesmester i sjakk. I Norgesmesterskapet tok han alt i alt tre andreplasser – i 1967, 68 og 74. Han ble dog aldri Norgesmester i brettsjakk. Likevel var han så høyt ratet som 2430 i januar 1978 da han hadde sin storhetstid som sjakkspiller. Poulsson ble FIDE-mester – men hadde i likhet med endel andre norske spillere i sin generasjon, som Ragnar Hoen og Sverre Heim, styrken til IM-tittelen inne. Han tok to klare IM-inntegninger – og han var svært nære et tredje og avgjørende napp ved minst to anledninger. Hans største bragd var å vinne Oddmund Falck-Kiils minneturnering som ble spilt i Oslo i 1977 – med en stormester og seks internasjonale mestre på startstreken. Han var en stor spiller, men han var en enda større sjakkanalytiker. Øystein Brekke forteller meg at han på 70-tallet kunne gi Eivind et nærmest uleselig noteringsskjema eller tre, og få tilbake de flotteste analyser. Eivind skrev for blader som Norsk Tidsskrift for Sjakk, Norsk Sjakkblad og ikke minst bladet Postsjakk der han var en betrodd partiredaktør gjennom mange år.
Selv ble han norgesmester for lag i postsjakk med Brugata midt på 80-tallet, og selv husker jeg Eivind fra lagsjakken i vanlig brettsjakk på slutten av 80-tallet og fra Landsturneringen der han med en pipe i munnviken inntok en nærmest professoral holdning og leksjonerte i etter-analysene. Ja, for selv om Poulsson var god brettsjakkspiller – var han en eminent analytiker. Der gikk han til verket med stort pågangsmot og stor kunnskap som partiredaktør i bladet postsjakk fra nr.2/1991 til siste utgave i 1996. Første gang jeg selv kontaktet Eivind må ha vært i 1992 engang. Da tok jeg mot til meg og sendte et brev med et ukommentert parti som jeg håpet skulle komme med i bladet postsjakk. Det tror jeg jammen det gjorde, for i 1994 tok jeg mot til meg på nytt. Jeg hadde kommentert mine egne sjakkpartier helt siden 1988 – men kun fått kommentarene publisert i blandet «65» og våget ikke å prøve meg på noe mer. Jeg valgte – etter å ha kommet som nr. 3 i NM 1993 (Eliteklassen i postsjakk) – å kommentere to partier som jeg sende inn.
Få dager senere fikk jeg et brev i posten fra Poulsson! Han skamroste kommentarene mine og brukte ord som «Manna fra himmelen» og «rene Columbi egget» – i min fartstid innen sjakken de siste 20 årene har jeg aldri opplevd å få maken til ros – det varmet virkelig. Etter det var jeg fortapt – jeg måtte kommentere sjakkpartier både nå og da, for dette følte jeg at jeg mestret. Dette var opptakten til at jeg selv skulle bli partiredaktør i Postsjakk i 1997 – etter at Poulsson lot stafettpinnen gå videre i 1996. Hans klare anbefaling for ny partiredaktør var Wisløff Nilssen fra Tromsø – og det varmet selvsagt så mye at jeg takket ja til vervet.
Å kommentere sjakkpartier er for meg en kunstart. Dessverre får jeg sjeldnere og sjeldnere anledning til å bruke 6-7 timer på å virkelig forstå et godt sjakkparti – men det er toppen av lykke. Å sitte en sen nattetime, når ingen andre er våkne og det er stille ute, og pønske ut nye planer, nye ideer og se hvordan de danner en høyere enhet eller hvordan de faller fra hverandre i møte med realitetene på brettet. Dessverre er endel av gleden over det å analysere borte etter at datamaskinene kom på banen for fullt. Det er ikke like tilfredsstillende rett og slett!
På Poulssons tid var det helt annerledes. Han analyserte på brett og med brikker og brett som garantert bærer preg av tiden hans som analytiker. Mitt eget analysebrett fra NM i postsjakk i 1993 og 1995 – det sistnevnte mesterskapet vant jeg – har jeg tatt vare på. Det var selvsagt både et velutrustet brett med trebrikker og i tillegg hadde jeg et relativt lite analysebrett som jeg kunne ha med på senga. På sistnevnte er det nesten utslitte brikker igjen, mens brettet er fysisk tatt på så mange ganger at lakken gir etter. Sjakk var noe helt annet i Eivind Poulssons tid. Dette er en derfor en kjempe som jeg vil huske like godt som enhver IM i norsk sjakk. Titler er ikke alt – og Poulsson var så veldig nærme en IM-tittel og en norgesmestertittel at Caissa må ha spilte han et puss. Jeg vil huske denne kommentatorstemmen lenge. Ja, for dette var sammen med storheter som Jonathan Tisdall og Knut Jøran Helmers en av de få norske kommentatorstemmene som jeg virkelig leste med full innlevelse i hine hårde dager før Internettets tid. Eivind er en som vil bli husket.
Her en svært spennende og interessant parti der Heikki Westerinen går ned:
Aktuelle lenker:
Over 60 partier med Eivind Poulsson hos Chess-DB
Sylvia Johnsen sine minneord om Eivind Poulsson
Takk til Øystein Brekke for verdifull kilde-info og flott bilde.