Magnus vant Gashimovs minneturnering

Magnus til topps i Shamkir!
De offisielle hjemmesidene for Shamkir Chess 2018

 

Så har Magnus vunnet nok en eliteturnering – hans 30 seier i en Superturnering. Han vant Gashimovs minneturnering i Shamkir i Aserbajdsjan etter mye flott spill på slutten, og mye kjedelig spill fra alle parter i turneringens seks første runder. Remisprosenten var da astronomisk og spillerne så ut til å ta grep i en turnering der ting først skjedde i 7. og 8. runde. I disse rundene eksploderte Magnus Carlsen og nedla Topalov og Anish Giri i en utsøkt stil – en måtte bare elske det! Før dette var det Topalov og Magnus som stjal showet ved å spille opp til dans og i hvert fall forsøke noe – selv om det ikke helt gikk hver gang.

 

Mange remiser blir et problem

For de fem første rundene var sedate og i 21 av de første 25 partiene endte det hele med et uavgjort resultat – remisstanken lå over turneringen og forpestet stemningen, og norske sjakkeksperter i avisene snakket om at dette var slutten på klassisk sjakk og ropte høyt ut sin vrede. Om turneringsarrangører ikke tok grep nå, så… Slik har de ropt ut sin vrede mot remiser siden tidenes morgen. Alt Capablanca spådde remisdøden i sjakk, men spiller er spillet så komplisert at det er det reneste vås å tenke slik tenker jeg. Selv de beste maskinene i verden taper et stort antall partier seg i mellom – og de ligger mange divisjoner over Magnus & Co. Nei, problemet er todelt og slik jeg ser det finnes det gode veier fremover.

Det ene problemet er at spillerne nyter sitt otium når de har nådd verdenstoppen. De har kjempet seg helt til toppen og de forventer å bli der. De har risikert mye på veien og de har lyktes. Da sier tyngdekraften at de før eller siden skal de droppe nedover igjen. Men i stedet begynner de da å spille preventivt. De blir solid, de er fornøyd med Status Quo og de kjemper hardt for hvert eneste ratingpoeng og hardere for dem enn for pengepremier og tabellsituasjon.

 

Årsakene til problemet

Hvorfor er det slik, mon tro? Jo, spillerne får stor privilegier når de kommer blant topp 15 i verden med ca. 2750+ i rating. Da kan de leve godt av å være profesjonell sjakkspiller alene, og de slipper treningsoppdrag, det å være sekundant og det å skaffe penger på andre områder. Arrangørene gir de nemlig svært lukrative sig on-fee – i stedet for å jazze opp premiefondet. Dette er en sikrere inntektskilde for spillerne enn rene pengepremie, så de fleste liker det. Derfor blir spillerne bedagelige i forhold til å angripe tabellsituasjonen og til å kjempe om gullet. Se på Ding Liren som i siste runde spilte en tannløs svartremis mot Magnus selv om han var sikret en 2.plass i turneringen og selv om seier mot Magnus ville gitt en udelt førsteplass til kineseren – mens remis ga Magnus gull. Ding Liren tok det sikre, en god avslutning på turneringen, nye elopoeng og en topp 6-plassering på verdensrankingen.

I tillegg til at spillerne får masse penger bare for å stille opp, er premiefondet relativt balansert uten et kraftig sprang for førstepremien slik det er i f.eks. poker. Det er også slik at rating betyr enormt mye for fremtidig inntekt, og når spillerne så har de samme kildene til kunnskap er likheten komplett. Chessbase, Stockfish, russisk sjakkskole, sekundanter og de spiller mot hverandre hele tiden slik at de kjenner hverandre ut og inn – da blir det hele kjedelig. Dette mener jeg arrangørene burde se og jeg mener at de burde stokke rundt på kortene og skape en atmosfære der rating betyr mindre, der turneringsseire betyr mye mer og der spillerne får både skjønnhetspremier og bonuser for antall vunnede partier! Først da får vi bukt med problemet. Det hjelper lite å snakke om det – noe må gjøres og da er det turneringsarrangørene som må gå i bresjen.

 

Magnus vant!

Magnus vant altså i Shamkir. Han tok 6 av 9 mulige og endte 1/2 poeng foran Ding Liren og 1 poeng foran Sergey Karjakin. Mamedyarov, Wojtaszek, Radjabov og Giri tok så 4.5 av 9, mens Topalov svært ufortjent endte på 4 av 9 sammen med Rauf Mamedov. David Navara ble feltets prygelknabe – han tok 2.5 av 9. Hvorfor synes jeg Topalov gjorde det ufortjent dårlig? Fordi han hadde stillinger til klart mer og fordi han var den i feltet som spilte mest interessant sjakk turneringen sett under ett. Dette var lenge et Topalov-show der de eneste partiene i hver runde som jeg virkelig gadd å se på – var Topalov sine. Han spilte færrest remiser av alle og burde nesten hatt en egen premie for akkurat det.

 

Magnus vant sin tredje seier i Shamkir

Dette var den 5. utgaven av Gashimovs minneturnering. Magnus har vunnet tre av dem, mens Mamedyarov har vunnet de to årene Magnus ikke deltok. Dette er med andre ord en svært god turnering for Magnus som har full pott med 3 av 3 mulige i Aserbajdsjan. Det er også verdt å minne om at Magnus nedla Anish Giri i et svært godt parti med svarte brikker i 8. runde. Sjakklivet leker for tiden for Magnus – så dette er gøy! Ellers har Caruana vært ute og lekt i sin egen bakgård der han spilte det amerikanske mesterskapet og gjorde det sylskarpt. Eneste ankepunkt var at en mann gjorde det astronomisk – mer om det ved neste anledning.

Her er Magnus sin seier mot Wojtaszek kommentert av Sjakkfantomet:

4 tanker om “Magnus vant Gashimovs minneturnering

  1. Flott blogg, og ikke minst fine kommentarer til partiet!

    Fischerrandom kan jo sikkert også hjelpe på remisdøden, men det er jo ikke bare gjennomanalyserte åpninger som er problemet, men manglende risikovilje (som du skriver om). Jeg skulle ihvertfall gjerne ha sett mer Fischerrandom med rating og full pakke.

    Gleder meg til blogg om USA-mesterskapet. En meget interessant turnering…

  2. Takk for det!

    Åpningsproblemet består slik jeg ser det i at spillerne «spiller inn i hverandres» repertoar. De spiller altså ting som er kjent for begge parter.

    Et av unntakene er Magnus selvsagt. Han våger å ta de andre ut av komfortsonen og spille åpninger som ikke er tjukkeste teorien ved å spille noe de andre bare husker vagt. Et godt eksempel er når han spilte klassisk siciliansk med 5…Sc6 mot Anand nå sist i Grenke. Anand våget seg ikke inn i Richter Raucher-angrepet som Magnus eventuelt hadde nipreppet rett før runden, eventuelt hadde noe nytt på og derfor ble det et parti av det hele.

    Poenget mitt er altså at jeg ikke tror på myten om at noen kan alt i sjakk – det er alt for mange muligheter i åpningsspillet til det. Men en må våge å tre ut av rekka og være original.

  3. Det har noe å si hvem man inviterer. Jeg skjønner ikke helt hvorfor arrangørene bryr seg så mye om snittrating. Dette gjelder også Norway chess. Spillere som Rapport og Ivanchuk skaper vel mer liv.

    Veldig synd for Aryan Tari dette opplegg. Helprofesjonell, jr-verdensmester og knapt nok en invitasjon. Vitiugov nevnte et sted at han knapt får en invitasjon. Han er nr 20 i verden. Kanskje Tari burde prøve et amerikansk universitet.

  4. Her er vi helt på linje Steinar. Dessverre er Norway Chess blitt en pådriver for en ukultur (bare topp-10 som gjelder) og ikke en fanebærer for god sjakk og gode norske interesser (ved å velge selektivt og velge inn to norske).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *