Å bli kjent med Ragnar Hoen var en ære

Jeg hadde spilt konkurransesjakk i drøyt to år. Jeg var ung, lovende og full av pågangsmot. Endelig skulle jeg for første gang få spille mot en ekte Norgesmester i sjakk og det skjedde under lag-NM finalen i Oslo i mai 1989. Året før hadde jeg vunnet klasse 2 i mitt aller første Norgesmesterskap med 8 av 8 mulige. Foran meg skulle jeg bli delt nr. 1 i NM for junior om sommeren, men før det skulle jag altså spille lag-NM. Når vi kom til 5. runde ville jeg helst hjem etter å ha fått mye smeis mot de beste på fjerdebordet til Tromsø. Men jeg våknet den dagen med en spøkefugl i magen og da jeg satte meg til brettet oppdaget jeg at tyggegummien jeg kjøpte to pakker av hadde en figur som minnet sterkt om springeren og som var laget i plast. Det var en figur av Romvesenet Alf som gikk på TV på den tiden. Dette var altså på slutten av 80-tallet og jeg hadde rockesveis og var full av selvtillit tross mange tap. Så byttet de to hvite springerne ut med to Alf-figurer og ventet på min motstander Ragnar Hoen! Hva ville han si til at to romvesener var på brettet mot tro – hadde han et godt trekk på lur?

 

Han bare lo og var med på spøken

Da Hoen satte seg til brettet lo han og sa, du er nok en spøkefugl du og satte resolutt springerne på plass igjen og markerte at nå er det alvor her ved å krysse armene og vente på start. Da starten gikk dro jeg e-bonden to skritt frem og han svarte med en kongebondeåpning. Jeg visste at han var spesielt på den norske varianten i spansk, som jeg fryktet på den tiden – så jeg dro armen over f-bonden min og latet som jeg skulle spille kongegambit – før jeg bestemt tok springeren på g1 og plantet den på f3. Den lille fintet virket. Hoen svarte med å spille russisk – litt forsiktig med andre ord og etter partiet sa han til meg at han nok skjønte raskt at jeg var en farlig angrepsspiller – for jeg hadde jo tatt etter f-bonden som i kongegambit!

 

Romfiguren Alf var en stor hit på 80-tallet!

 

En mester i lynsjakk og tredobbelt Norgesmester

Partiet endte remis etter at jeg måtte holde et sluttspill mot den tredobbelte Norgesmesteren. Det gikk fint og etter partiet var det tid for analyse. Hoen tok sin snadde frem og begynte å dampe mens han leksjonerte sin unge rival som om han aldri hadde gjort annet. Hoen var i sitt ess når han fikk spille lynsjakk eller han fikk analysere fritt i lynende tempo – det var i hvert fall min erfaring. En erfaren og farlig mann ved sjakkbrettet som det 20 år tidligere hadde gått gjetord om i sjakkens rike og da særlig i Sjakkens høyborg – Oslo Schakselskap.

 

En klassereise av de sjeldne endte med fast jobb og mye sjakk

Ragnar Hoen ble født under andre verdenskrig inn i en familie som hadde det trangt økonomisk som så mange familier i Norge på den tiden. Han var en av fire barn som vokste opp i en liten leilighet på Grünerløkka der de bodde på 40 Kvm under kummerlige forhold med toalett ute på gangen. Først da han var 15 år gammel i 1955 flyttet familien til en større leilighet og Hoen satte sine føtter i OSS for første gang sammen med vennen Dag Belsnes som senere skulle blir professor i informatikk. De første sporene utenfor OSS jeg finner av Hoen og Belsnes er Norgesmesterskapet i Ålesund i 1958 der de begge deltok etter kun tre års spill i klubb. For Ragnar Hoen ble sjakken en dannelsesreise og en klassereise med et fint fristed fra oppveksten som altså var på 40 kvm. I OSS fant han vennskap og fikk en dannelsesreisen i årene fremover til 60-tallet som må ha vært stor. Etter hvert fikk han jobb på Tidemanns Tobakksfabrikk som ga han gunstige vilkår slik at han kunne dyrke sjakken mer enn de fleste. Da jeg selv møtte Ragnar for første gang i 1987 – husker jeg at jeg nærmest så en aristokrat som satt og forfrisket mot Simen Agdestein under Landsturneringen i Asker i 1988. Dette var hele 32 år etter at han begynte å spille sjakk aktivt – men han var fortsatt kvass og remiserte Simen i dette NM som feltets eneste spiller. Det ble en skarp sicilianer der Hoen sto til gevinst underveis. Dette skjedde i siste runde og Simen fikk dermed 8.5 av 9 etter remis mot Hoen. Forøvrig er høydehopperen Steinar Hoen nevøen til sjakkspilleren Ragnar Harald Hoen.

 

Trippel Norgesmester i sjakk

Ragnar Hoen gikk helt til topps i Eliteklassen i 1963, 78 og 81! I det siste mesterskapet var en kontrovers der Knut Jøran Helmers og Dag Svedenborg kom likt med Hoen i NM i Kirkenes – men der de to sistnevnte ikke godtok kriteriene for omspill slik at Hoen, som godtok dette, ble kåret til mester. Å vinne NM bare 8 år etter at du setter din fot i OSS må ha vært stort og generasjonen til Ragnar Hoen besto da også av mange sterke spillere som IM Svein Johannessen og de to noe yngre IM Arne Zwaig og IM Terje Wibe som begge var 7 år yngre enn Hoen. Ragnar Hoen ble Nordisk mester i 1967 – hans beste individuelle resultat noensinne.

 

 

Spilte 12 strake Sjakk-OL – ofte med lynsjakk utpå natta med Mikhail Tal

Men Ragnar Hoen vil først og fremst bli husket for sin OL-innsats. Han spilte totalt i 12 Sjakk-OL fra 1960 til 1982 sammenhengende. Ofte dunket han er lynsjakk med Mikhail Tal og under OL i 1980 hadde han en elo-topp på 2395 – Ragnar Hoen var en sterk spiller i sin tid. Han var i tillegg lagkaptein for det norske landslaget i fem Sjakk-OL, og han kommer høyt opp når Norges største sjakkolympier skal kåres. Ragnar Hoen analyserte titt og ofte åpninger og særlig sluttspill med unge sjakkspirer og han elsket å la kunnskapen gå i arv. Gjerne dampende på en snadde og med en lett latter når analysemakkeren dummet seg ut.

 

Var med å slå USA med Bobby Fischer på laget i Sjakk-OL 1966

Når vi nå tar farvel med Ragnar Hoen så lever noen av partiene hans videre – som det flotte svartpartiet vi skal se i dagens spalte spilt i NM 1964 mot Ernst Rojahn. Mest berømt er likevel partiet hans i den norske varianten i spansk mot Zandor Nilsson fra 1970. Det ble spilt som en radiolandskamp mellom Norge og Sverige der Hoen ledet Norge til seier i 43 trekk med svarte brikker etter et offerspill fra Zandor Nilsson som viste seg å ikke være helt korrekt. Ragnar Hoen likte å spille med flagget på brystet og hans største seier over sjakkbrettet var fra Sjakk-OL i 1966. Der spilte Norge mot USA i grunnspillet – og vant sensasjonelt over Bobby Fischer sitt mannskap! Svein Johannessen tapte mot Fischer på førstebord, men når Arne Zwaig spilte remis mot GM Robert Byrne og Terje Wibe vant over GM Nicolas Rossolimo(!) kunne Ragnar Hoen sveive inn storlaksen med seier mot William Addison på tredjebordet til Norge. Vi vant dermed 2.5 – 1.5 over USA – et legendarisk resultat – og gikk videre til A-sluttspillet for første gang! Ragnar Hoen sovnet stille inn like før NM i sjakk 2019 – 79 år gammel. i takker for innsatsen over sjakkbrettet gjennom nær 55 år der han også vant Senior-NM hele 7 ganger mellom 2002 og 2008. En bragd som står seg i norsk sjakkhistorie.

 

Ragnar Hoen og Svein Johannessen – i midten av OL-laget vårt i Varna 1962
Foto: Oslo Schakselskap

 

Her slår Ragnar Hoen den tidligere Norgesmester Ernst Rojahn i NM i 1964:

 

Kilder: (Wikipedia, Sylvia Johnsens Farvel hos OSS, egne erindringer)

Aktuelle lenker:
Eivind Poulssons profil fra 1973 
Hyllest til 70-årsdagen hos OSS
Hyllest på 75-årsdagen hos OSS
Sylvia Johnsens farvel
Wikipedias side om Ragnar Hoen