Saint Louis Rapid 2018: Nakamura og Mamedyarov til topps!

I flotte spillelokaler i Saint Louis i USA spilles det i disse dager toppsjakk
Foto: Austin Fuller  |  De offisielle sidenes bilder

Så var det de mest hissige ulvene i feltet som vant hurtigsjakken under Saint Louis Rapid and Blitz 2018 som ble spilt i dagene 11-13. august 2018. Disse (g)råtassene som elsker å jakte vilt og høvle ned motstanderen sin med ren vold. Jeg snakker selvsagt om den aller mest hissige av dem alle for tiden – Mamedyarov – og om Hikaru Nakamura som også kan et knep eller to når det kommer til dette med taktikk, angrepsspill, dynamikk og det å spille aggressiv sjakk. Ja, for det var den aggressive sjakken som førte hjem i Saint Louis under hurtigsjakken og ekte sjakkelskere verden over satt hjemme og frydet seg foran PC’en når den silkemyke røsten til Yassir Seirawan prøvde å si noe fornuftig om bombenedslagene som fulgte hverandre i parti etter parti i Saint Louis. Alltid anført av den sindige tankegangen til Seirawan og hans pusemyke fremtoning.

Jeg elsket det og jeg elsker at Caruana er med helt der oppe før lynsjakken starter. Hadde han bare ikke satt seg helt bort i et par oppgjør hadde han gått helt til topps, og det var nok ikke bare Sjakkfantomet som rev seg i hår-restene da Dominguez snappet opp et blankt tårn på e7 i en før det tapt stilling i Caruanas tidsnød i en dramatisk 7. runde. Nei, nei, nei – det er da ikke slik god sjakk skal spilles? Tenke seg ned til de siste sekundene på klokka og banke ut desperate trekk i en tidsnød som aldri tar slutt? Men hurtigsjakk er det nye gullet for sjakkfansen – det er det ingen tvil om. I hvert fall er det den som fenger meg for tiden. Det er her underholdningsverdien er størst og det er her parti etter parti før sin avgjørelse ved knall og fall og noen fall må vi ha for å kose oss ordentlig.

1. runde: Caruana smeller til fra start

Det begynte allerede i første runde. Anand harvet over Nakamuras konge ved et kvalitetsoffer som var like åpenbart som det var sterkt. Caruana rokerte langt og kastet kongefløybøndene fremover som droner over Grischuks kongestilling. De pløyde grunnen og Grischuks konge ble gruset i et villt og voldsomt kongeangrep som aldri tok slutt før det var ugjenkallelig matt i to trekk! Herlig angrepsspill av Caruana og et forvarsel om det som skulle komme. Når Mamedyarov også vant med de svarte brikkene i denne førsterunden – med et drepende kongeangrep – ble det kampsjakk så det holdt og er herlig start på turneringen. Vi tar en titt på det nådeløse spillet til Caruana!

 

Caruana er Magnus sin VM-utfordrer og nr. 2 i verden i sjakk!
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

Her er Caruana sin vidunderlige slakt av Grischuk:

2. runde: Fire av fem partier endte med knall og fall!

Startet det som et boom, boom, boom med tre avgjorte partier i første runde fortsatte det hele med et stort bang i andre runde der hele fire av fem partiet fikk en avgjørelse. Igjen satt Caruana i førersetet tidlig med svarte brikker – denne gang mot Aronian som virkelig fikk kjørt seg da Caruana sirklet kavaleriet sitt inn mot kongen hans. De to springerne sirklet som fluer rundt syltetøyglasset på en solfylt sommerdag og da de stupte ned over byttet sitt på henholdsvis f3 og g3 i en offerkavalkade ble det for mye for stakkars Aronians konge – løpet var kjørt. Herlig angrepsspill! En herlig fight fra Caruana og mon tro om han trener opp angrepsmusklene til VM-matchen og sender et signal til team Magnus om at dette ikke blir noen Walk in the park? Vi må selvsagt se Caruana sin morsomme seier. Ikke siden Rex Rodneys dager har to så kåte hester hatt mer moro og ikke siden Boris Spassky sitt sagnomsuste parti mot stormester Gilles Andruet i 1988 har et kavaleri i sjakk skapt mer hodebry for hvit!

Hold your Wild Horses, Caruana – or maybe not!

 

Aronian spilte svært varierende sjakk – fra store høyder til dype daler…
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

Det er rått, det er vått og det er godt å se herlig angrepssjakk! Vått fordi en må fortære en kald pils mens herligheta pågår – det fortjener den virkelig og fire avgjorte spill er jo ren luksus. MVL og Nakkis vant begge to interessante sluttspill mot henholdsvis Anand og Wesley So der de viste at de har forstått Bobby Fischer og Vasily Ivanchuks hemmelighet. Nemlig kunsten å spille med tårn og løper og koordinere dem maksimalt i ulike sluttspill. Fischer elsket jo sin hvitfeltsløper og i sluttspill av typen tårn og løper mot diverse materiell var han ram. Den siste som dro en kanin opp av hatten var Karjakin som tidlig fikk inn et offerspill ved å slå på e5 med planen Lb2! og slusene mot g7 åpner seg. Hele dette partiet handlet om trykk i den lange diagonalen og partiet fikk sitt klimaks da Karjakin spilte 22.Da1! og ofret en kvalitet for spekulativt angrepsspill. Dominguez burde sett Karjakin i kortene og tatt materiellet med: 22… Lxe3 23. Lxg7+ Kg8 24. fxe3 Dxb4 for på det planlagte 25. Lxh6 har svært faberredningen 25…f6! 26. Dxf6 Tf8! og det er væromslag da dronningen jo er bundet til kongen sin på f1 slik at den går tapt. Dette så ikke Dominguez og dermed gikk han ned i flammer. Dermed ble det en kjemperunde og publikum frydet seg!

3. runde: Stille etter stormen

Tredje runde ble et antiklimaks der kun et parti endte med seier og den seieren sto selvsagt Caruana for. Amerikaneren storspilte i starten av Saint Louis, og når han også hadde all glien på sin side fra en svært tvilsom stilling mot Mamedyarov med hvit i denne tredjerunden, så, så han seg aldri tilbake i sluttspillet som ble spilt med stor presisjon.

Det var som om jeg hørte den svenske sirkusdirektøren fra min barndom som sa de samme gamle ordene: «Och nu… absolutt tyssnad!» Da holdt jeg alltid pusten og tittet opp på linen. Her holdt jeg også pusten i sluttspillet og kikket opp på skjermen og håpet at Caruana skulle dra dette hjem. For lett var det ikke! Nei, det varf virkelig som å balansere på line og kun et steg feil ville være nok til å falle ned de 15 meterne til bakken. Som mine barneøyne fulgte linedanseren – fulgte altså nå mine erfarne sjakkøyne Caruana sin briljante sluttspillteknikk der han vant på et tempo nær. Da han spilte det herlige 54.f6! – i stedet for det katastrofale 54.Le5?? som var siste felle – så hadde jeg nesten lyst å gå gjennom skjermen og gi pjokken en god klem etter avgjort parti. For 3/3 og herlig kampsjakk – det liker vi godt!

 

Caruana imponerte stort i de tre første rundene av Saint Louis Rapid 2018!
Foto: Austin Fuller  |  De offisielle sidenes bilder

Her er Caruana sin kampseier mot ingen ringere enn Shak Mamedyarov:

4. runde: Så kom feigheten drivende inn til kysten

På ei fjøl kom feigheten drivende inn. Folk begynte å spille solid og vi merket det alt på åpningsvalgene. Det var nok for mye forlangt å håpe på festsjakk hele veien til Vladivostok, men det var artig så lenge det varte. I fjerde runde var det kun Vachier-Lagrave som fikk ballen i mål – i de fleste andre partiene ble det spilt mye god og korrekt sjakk slik at maskinen ga blåe trekk hele veien. Men ikke i oppgjøret mellom Aronian og Mamedyarov som startet med en sindig variant i Caro Kann, som Bobby Fischer var stor fan av, og der Aronian krydret retten ved å ofre dronningen sin for springer, tårn og bonde… Nærmest inspirert av Magnus Carlsen og hans nylige dronningofferspill mot David Navara i Biel. Men Mamedyarov red av stormen og da vi forventet at han skulle spille beinhardt på vinst gikk han dog noe skuffende inn i en trekkgjentakelse som slett ikke var forsert. 37…Kh7! i sluttstillingen var ifølge Stockfish 9 vinnende og det stoler vi på for slik ser det da også ut for meg.

Her er partiet som jeg synes var rundens høydepunkt:

MVL vant altså – han spilte 1. d4!? og det er et trekk vi ikke ofte ser fra franskmannen for ofte, han som kan mer teori på 1.e4 enn det som godt er. Da kan det være en idé å spille noe annet for å få et friskt hode til å jobbe optimalt i hurtigsjakken med noe helt nytt for en. Det er noe der og det er viktig å være fresh. Lagrave var fresh og etter hvert havnet han i et fordelaktig sluttspill av typen – ja nettopp – der tårnet og løperen spiller hovedroller. Klimaks oppsto da Lagrave fant det herlige 51.Lg7+! som vant halve kongerike og vel så det. Flott spill av franskmannen, men hva styrer egentlig Grischuk med – tape slik fra en lik stilling er uvant kost fra den kanten.

 

Alexander Grischuk var en blek skygge av seg selv og tok 3 av 9
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

5. runde: Tid for en svinsk svindel og et sanseløst bedrag!

Hva er verre i sjakk enn å spille bort en kliss vunnet stilling etter praktspill som selv den strengeste ateist ville tatt seg et ekstra halleluja for og et avsluttende amen? Ikke vet jeg, men å spille bort gode stillinger klarte spillerne til fulle i femte runde. Skulle tro de hadde snust på cognackorken til Sjakkfantomet som nå var åpnet i Fantomets hule – der han satt og ventet på praktsjakk fra Saint Louis. Praktsjakk ble det ikke – men du verdens så mye spenning og moro det ble. La det være sagt med en gang. Dominguez går både Bonnie og Clyde og Al Capone enn høy gang når det kommer til gangstervirksomhet og ren svindel. Han sjokkerte nemlig en Wesley So med et lyn-nedslag etter at So hadde spilt opp en kliss vunnet stilling. Med ren taktikk og jævelskap på feltet f2 smalt det da So ble for grådig i det tidlige midtspillet. Dermed måtte So spille opp en ny vunnet stilling, men den taktiske djevelen Dominguez fant nok en ressurs og da So spilte det fatale 50.Kxf5?? i sterk tidsnød, så tapte faktisk Sp et parti han i store deler sto til vinst i. Synd for So!

 

Dominguez fikk inn to svært heldige seire underveis som han aldri burde vunnet
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

 

Grischuk fikk tidlig opp en drømmestilling mot Karjakin og han skulle bare sette den siste spikeren i likkista til sin landsmann da det sviktet. Karjakin hadde nettopp gått på bonderov på a2 og frukten var klar til å plukkes da Grischuk ikke så at 26.Dd8! setter forsert matt i få trekk da dronningen i tillegg til å true matt på f8, truer matt via f6! Mot dette finnes det selvsagt intet forsvar. I stedet spilte Grischuk 26.Dc7?? og burde tapt, men Karjakin feilet stygt – i en orgie av feil og svake trekk ble det en velfortjent remis til to glade gladiatorer som i hvert fall ville noe underveis.

Anand og Aronian spilte også et svært ukorrekt, et svært lærerikt og et svært underholdene parti sjakk i denne runden. Først prøvde begge parter å bryte så mange sjakkdogmer som mulig og de lyktes. Anand startet ballet ved å innvikle brikkene sine for å spille på et underutviklet løperpar. Aronian fortsatte med å flytte dronningen sin diverse ganger og forære hvit e-linja før han like gjerne svekket kongens sikkerhet slik at han sto til kliss tap etter det absurde 31…g6?. Men Caissa lot nåde gå for rett og lot de modigste spillerne spille hjem poengene i Saint Louis i denne hurtigsjakken, så logisk eller ironisk ble det. Så Aronian vant selvsagt gjennom et drepende kongeangrep i h-linja som altså ble muliggjort… nettopp gjennom hans suicidale g6! Dette ble rundens andre seier og begge seirene kom dermed på kontringer fra svart fra tapte stillinger…

Levon Aronian vant mot Anand og Lagrave i to partier han var svært heldig med…
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

Det herligste partiet var likevel Caruana og Vachier-Lagrave som gikk i tottene på hverandre med hagesigder og machetekniver. I hvert fall føltes det slik og det var ikke noen primitive angrep de utsatte hverandre for. Dette var kamp på liv og død og med våpen i hånd! Jeg gjengir hele partiet da det var en herlig oppvisning som fortjener et bredere publikum. Se og lær hvordan en skal spille dynamisk sjakk og hvordan en skal kjempe hele veien til Golgata der kongen skal henges på korset og naglene til treverket en gang for alle. Lagrave klarte nesten alt dette med svart i en tøff Najdorf som gikk over i en franskstruktur etter hvert. Han tidvis rundspilte Caruana – som likevel slå hardt i fra seg fra kanvasen når sjansen bød seg – og etter 41 trekk hadde Caruana en gylden sjanse til å vinne spillet! Men han så ikke det sterke 41.h5! og ble i stedet alt for passiv med 41.Sb1?. Da tok MVL over og han burde nok vunnet dette oppgjøret både tidlig i partiet og på et sent stadium. For Caruanas konge var klar for korsfestelse da det glapp ved en trekkgjentakelse i vill tidsnød der ingen hadde kontroll og det på ingen måte var noe forsert. Et morsomt spill og morsomt parti sjakk!

 

Mot slutten fikk Vachier-Lagrave tre smertefylte tap på rad!
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

Her er den elleville fighten mellom Caruana og MVL:

6. runde: Kampsjakk over hele fjøla

I sjette runde ble det fullblods fight over hele linja – herlig! Eller hva skal vi si om tre avgjorte partier og to kamppartier der det virkelig ble utkjempet en hard dyst? Først ut med seier var Wesley So som har oppdaget det samme som Sjakkfantomet skrev for mange, mange år siden. At Anands svakeste side er de lukkede strukturer. Wesley med svart i en italiener fikk i hvert fall opp en lukket stillingstype som han spilte på forbilledlig vis og han rundspilte tidvis den tidligere verdensmesteren i sjakk i et svært godt parti sjakk fra Wesleys side.

 

Vishy Anand endte opp sist sammen med Grischuk – begge fikk 3 poeng
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

 

Aronian yppet til strid mot Nakamura med 1. e4 og da det ble Najodorf – satset Aronian på motsatte rokadestillinger som om han hadde spilt skarpe e4-åpninger et helt liv. Det gikk som det måtte gå da Aronian yppet til strid på en arena han ikke mestret. Løvene kastet seg over han da han kom ned i løvegraven – og denne gang var det ingen av Caissa sine engler som hjalp Aronian opp igjen. Aronian ble løvemat og Nakamura nøt hvert sekund av det som skjedde. Aronian så nemlig ut som et barn der han kavet i den ene kompliserte stillingen etter den andre mens kongens sikkerhet ble svekket, og angrepet kom som en storm over hvits rokadestilling. Godt spill av Nakamura – men hva holder du på med Aronian, e4 er det seriøst fra deg?

I det tredje partiet som fikk en flott avgjørelse var det Mamedyarov som svingte svartpisken i italiensk. Mame D. spilte 4…g6!? fulgt av 6…g5! som ga svart alt han kunne drømme om etter det overoptimistiske motstøtet i sentrum med 7.d4? fra MVL. I fortsettelsen var Mamedyarov rå og da han spilte det feberaktige 25…Ld5!!, så ropte jeg ut min glede i pur munterhet slik at jeg ble redd for hva naboer tenkte og sa om meg. For et trekk, for en spiller og for et parti! Herlig spør du meg og mens Mamedyarov ofret brikker med sjakk – og gikk etter blod – så koste vi oss hjemme i sofaen med både pils, pizza og god sjakk. Kan du få det bedre? Selvsagt vant Mamedyarov dette partiet og selvsagt skal du få se det straks!

 

Mamedyarov spilte en italienskvariant med h6 og g5 i to av oppgjørene sine
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

 

Her er Mamedyarovs åndsverk i italiensk fra en runde der svart vant tre oppgjør:

7. runde: Kafesjakk, romatikk og lutter glede

En må jo bli glad når Karjakin får smeis så det holder av selveste Mame D.? Når partiet er i den romatiske – ikke helt korrekte, men kafeaktige sjakkstilen, så blir det hele enda mer gøy og når forsvarsministeren underveis er livredd og skjelver som et løvblad om høsten av pur angst, så gleder vi oss over at Putins gutt endelig får som fortjent. Ja, for en ting er det at Karjakin er Putin-venn, det kan en like eller mislike for min del – men at han spiller mer forsvarssjakk enn god angrepssjakk som vi vet han kan selv i hurtigsjakkgrenen er trist.

Da Mamedyarov startet dette oppgjøret med en rolig engelsk åpning for så å kaste kjøkkenvasken og kjøleskapet etter Karjakin ble jeg henrykt. Jeg tipset straks en venn om det kommende angrepet i et «kafesjakkparti» og han svarte sirlig: «Det går ikke bra for han!», da svarte jeg lakonisk tilbake «Tja, vi får se… Er ikke en datastilling dette!» og mer rett kunne jeg ikke fått. Det var ingen data-stilling, det var et potensielt dødelig angrep under oppseiling og da blir vi mennesker fylt av den berømte frykten der ting bare skjer og det var magiske ting som skjedde for den angripende parti i Saint Louis denne sensommeren. Mamedyarov angrep slo nemlig gjennom som en kniv skjærer i varmt smør. Kjøkkenvasken havnet i Karjakins rokadestilling – som ble slått vid åpen slik at svarts konge valgte å rømme borgen og flykte via e7, d6 til dronningfløyen. Men dette hadde selvsagt en høy pris for svart ble i mellomtiden ranet og tapte stort. Morsomt parti!

 


Sergey Karjakin måtte strekke våpen mot Mamedyarov i rent kafesjakkoppgjør
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

Her er den romantiske kafesjakken der forsvarsminister Karjakin fikk smake pisken:

Nakamura benyttet anledning til å gå inn i tetstriden i turneringa ved å slå en skadeskutt Vachier-Lagrave med hvit i sicilansk med 3.Lb5+. Nakkis ville ikke ha noe av Najdorfen til teoristerke Lagrave og det gjorde han klokt i. For han fikk opp en tidlig terrengfordel som varte og etter hvert fikk han opp et vinnende angrep på kongefløya også. Dette var et fint parti fra Nakamura, men stakkars Vachier-Lagrave som gikk ned i to svært svake partier etter at han tok trekkgjentakelse i vinststilling mot Caruana i runde 5. Caissa er ikke nådig mot folk som tar remis i stillinger som skal spilles helt ut og Lagrave fikk ødelagt hele hurtigsjakken av dette. Bortsett fra en serie med lang rokade på slutten – tre tap på rad – spilte han nemlig ellers mye god sjakk.

 

Ikke kødd med Nakamura – han var best første dag sammen med Mamedyarov!
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

 

Dominguez altså – sto til kliss tap mot Caruana som hadde et drepende angrep, stort materiell overtak og det meste i orden bortsett fra betenkningstida. Det felte Caruana og Dominguez var igjen svært heldig med en seier som han slett ikke fortjente.

8. runde: Wesley So byr Grischuk opp til dans og rocker gulvet med han

I åttende runde fortsatte go’sjakken! Det var bare å ta stilling i go’stolen og kose seg med en go’pils og mye herlig sjakk. Dirigent i denne runden var Wesley So som svingte taktstokken i rytmene til gammel teori i kongeindisk. Eller skal vi kalle det hele en gammel plan i en ny forkledning? Ja, for alle som elsker kongeindisk har sett det eventyrlige partiet mellom Bent Larsen og Mikhail Tal fra kandidatsemifinalen i Jugoslavia i 1965 der Tal spilte trekk som g4 og Kh1 på kongefløya for å spille på begge fløyer? Det nye nå i kongeindisk fikk jeg selv en forsmak på i årets nordnorske mesterskap der teoriguru Frode Bull Jæger prøvde ut en sterk, og relativt ny idé, mot Benjamin Arvola med Kh1 fulgt av g3 og spill på nettopp kongefløya i kongeindisk. Det gikk som det måtte gå – regnesterke Arvola vant på knall og fall – i kongeindisk må en jo holde styr på mer enn teorien og der er Arvola Notkevich ram. Wesley spilte for øvrig akkurat den samme idéen som Jæger, men på en akselerert måte i forhold til Jæger-partiet. Dermed kom Wesley raskt til matfatet og han spise opp Grischuk levende i et flott angrepsparti som du kan se under.

Legg merke til hvordan hvit spiller på begge fløyer i dette partiet:

 

Wesley So spilte tidvis mye god og lærerik sjakk og slo til i kongeindisk!
Foto: Spectrum Studios  |  De offisielle sidenes bilder

Gode Aronian var heldig i denne runden da den blodige biffen han bestilte allerede var mør og klar til å fortæres etter to strake tap. Vachier-Lagrave var nemlig preget av disse tapene i de foregående rundene og han spilte langt under pari vil jeg hevde, selv om han fant en rekke enkelttrekk som det var klasse over. Igjen spilte Aronian 1.e4, igjen gikk han kaldblodig inn i Najodorfens jungel mot en verdensledende ekspert og igjen våget han å rokere langt. Ikke nok med det, han fikk opp en drømmestilling som kunne blitt bygget ut til noe mer med 24.Dg6! etter et meget sterkt g4-brekk fra Aronian i trekk 23. I stedet slapp han Lagrave inn i partiet og da lot ikke Lagrave be seg to ganger og han smalt til med et fantastisk flott Th2! hvis motiv var å lokke dronningen bort fra dekningen av hvits to tårn. I fortsettelsen ble Aronian punchingball og Lagrave ble Mike Tyson som slo løs med mord i blikket! Men det var ikke lenge Lagrave var i paradis – han spilte nemlig kongen sin til h7 og gikk inn i et sterkt g6 som snudd alt på hodet. Plutselig var det hvit som angrep og svart som forsvarte seg da hvit truer matt på h5 etter Tg5! Etter et vanvittig 35…Kh6?? fra Lagrave var det aldri noe mere spørsmål om hvem som ville vinne kampen og Aronian tok faktisk hjem en Najdorf-seier mot en ledende ekspert på området! Hvem hadde trodd det på forhånd?

Anand – Caruana og Karjakin – Nakamura ble tok relativt korrekte remiser i denne runden, mens Dominguez gunst hos Caissa var brukt opp i oppgjøret mot Mamedyarov der han fikk opp en vinststilling etter mye sterkt åpningsspill i en tilsvarende italiensk variant med 4…h6 og 6…g5 som Mamedyarov jo hadde så stort hell med mot Lagrave i 6. runde. Men vinsten ville ikke la seg spille hjem i dette oppgjøret og dermed endte det hele opp med et remissluttspill. Før siste runde var det dermed dødt løp mellom de tre store i turneringa, Caruana, Mamedyarov og Nakamura og hvilken sisterunde det ble!

 

9. runde: Æres de som æres bør!

Mamedyarov spilt igjen engelsk som jo ga han en så drepende seier mot Karjakin. Han spilte dog ikke kafesjakk mot Anand som vi jo husker fikk kafesjakk mot seg fra Nepomniachtchi i London Chess Classic i 2017 så det holdt. Der fikk Nepo inn den psykologiske fordelen og etter mye om og men, feide han Anand av brettet! Det husker nok Anand fortsatt og Mamedyarov ville vel gi han minner om det partiet tenker jeg – det er fortsatt stort rom for psykologi i sjakk og da særlig i de raske disiplinene. Kort fortalt spilte Mamedyarov nok et flott angrepsparti selv om en sitter med en bismak i munnen etter å ha studert dette oppgjøret. Anand er nemlig en blek skygge av det hurtigtoget han en gang var da forsvarsspill og angrepsspill med fantastiske kontringer satt som et skudd. Jeg tenker selvfølgelig både på hans ungdom og hans spill i Mexico-VM i 2007 og i Bonn-VM i 2008 der han feide Kramnik av brettet på utsøkt vis. Nå var Anand statist og Mamedyarov var sermonimester! Ære være Mamedyarov for mye god hurtigsjakk og en imponerende avslutningsdag!

 

Sjekk ut Mamedyarovs nedspilling av Anand: 

Når Caruana spilte en tannløs hvitremis mot Wesley So i denne runden ble resultatene slik som sett under.

Saint Louis Rapid 2018:

1-2. Mamedyarov, Nakamura 6 av 9
3. Caruana 5.5
4-6. Karjakin, Aronian, Dominguez 4.5
7-8. So, Vachier-Lagrave 4
9-10. Anand, Grischuk 3

PS: I praksis fikk spillerne den dobbelte poengsummen som skal brukes videre inn mot lynsjakken!

Da takker Sjakkfantomet av for denne gang og vi gleder oss til lynsjakken. Håper dere har kost dere med mye god sjakk i denne spalten og tatt dere tid til å se på noen mesterverker og noen greske tragedier – det fortjener spillerne som bød hverandre opp til dans og som virkelig spilte kampsjakk i disse tre dagene i Saint Louis.

 

Aktuelle lenker:

4 tanker om “Saint Louis Rapid 2018: Nakamura og Mamedyarov til topps!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.