Dagens mann spilte dagens parti og gikk opp i delt ledelse – Fabiano Caruana!
Foto: Lennart Ootes
Så er fjerde runde ferdigspilt og det er på høy tid å ta frem skrivesakene og lage en ode til Caruana! Han ble ikke bare første amerikaner som tok poeng i Saint Louis, han gikk ikke bare opp i en femdelt ledelse og han spilte ikke bare et praktparti mot Nakamura. Nei, han viste at det som skjedde i London Chess Classic 2017, det som skjedde i kandidatturneringen, det som skjedde i Grenke Chess Classic 2018 og at det som skjedde under Norway Chess 2018 ikke var tilfeldig. Nemlig at det var selveste Fabiano Caruana som gikk helt til topps! I tre av disse turneringene var Magnus med og kunne stoppet han – eller kunne han det? Nei, kunne Magnus ha vunnet – ville han vunnet, Magnus gir nemlig alltid alt. Fabiano Caruana er rett og slett god, han er djevelgod og han viser det. Mot Nakamura i Saint Louis ble det spill mot et mål og Nakamura ble fullstendig utspilt.
Aronian er i femdelt ledelse med Mamedyarov, Carlsen, Grischuk og Caruana!
Foto: Spectrum Studios
Magnus Carlsen spilte et bra parti sjakk mot Anand
Det var svært høy klasse over partiet mellom eksverdensmester Vishy Anand og regjerende mester Magnus Carlsen. Tungvektsjakken som ble spilt gikk nok over hodene på mange og selv Sesse hadde det tøft i dette oppgjøret. Ja, for hvordan skal en maskin som sikter mot stjernene gi nyttig informasjon om det som skjer på et hendelsessted mye nærmere jorden? Med det mener jeg at Sesse regner for langt til å få med seg de komplikasjonene – og utfordringene – som spillerne må forholde seg til. Det er ikke realistisk å tro at Sesse sin 0.18 betyr noe reelt 44 trekk fremme for spillerne av partiet – de må evaluere stillingen mye tidligere og når spillerne faktisk må evaluere sin stillings etter ca. 14 halvtrekk ser den helt annerledes ut. Det ligger en dyp sannhet der – derfor gir ikke maskiner oss alltid nyttig informasjon.
Magnus bød opp til dans i denne runden, og spilte siciliansk mot den gamle mester – bravo Magnus! Anand valgte å unngå variantene han har studert et helt liv, variantene han en gang kunne ut og inn og variantene som er en mester på og som er mest spennende. Altså de som oppstår i åpen siciliansk. I stedet besvarte han 2…Sc6 med 3.Lb5 – den såkalte Rossolimo-varianten – og med det ledet han spillet inn i et landskap der hvit ofte får en ørliten fordel, men der mye dynamikk dør. Magnus ønsket nok å utfordre Vishy i en akselerert drage eller en Sveshnikov, men den gang ei. I stedet grep Anand et fint lite initiativ med manøveren Sh2-g4!, men han klarte ikke å få noe ut av det lille overtaket og da han spilte det tvilsomme 21.Kf2?! fikk Magnus blod på tann, og med bruddene 22…c4! og 23…f5!? fikk Magnus mye spill og en interessant stilling der svart satt på angrepssjansene. Problemet for svart var at mye av dynamikken forsvant når han brukte opp bruddene sine på en og samme tid i stedet for å bygge stilling. Dermed fant Anand et feberaktiv forsvar basert på det å få en springer inn på feltet e3 der den beskyttet «alt». Nettopp derfor var kanskje 26…e4! mer effektivt i praktisk sjakk enn Magnus sitt 26…g4-brudd. Da ville nemlig springeren stått mer utsatt og dermed ville også kongen levd mer utsatt på sikt. Bare en idé fra min side der.
Magnus Carlsen gjorde et svært ærlig forsøk på å få til noe mot Anand
Foto: Spectrum Studios
Uansett spilte Anands aldeles strålende i angrep og da Magnus sitt angrep rant ut i sanden var det Anand kunne grepet sjansen han fikk. Ja, for da Magnus byttet tårn på g4 slapp han Anand av kroken og partiet ble ganske så balansert. Anand kunne spilt a5! og forsøkt å få til noe i trekk 33, han kunne spilt mer offensivt – men han har stor respekt for Magnus og var forberedt på å kjempe for remis i dette oppgjøret og ikke gå for seier. Dermed var det kun Magnus som hadde reelle sjanser i dag. Avslutningen var kun spill for galleriet og ikke en reell kamp – de byttet bare ned til en teknisk remisstilling siden det ikke er lov å tilby remis i Saint Louis. Et kjempeinteressant oppgjør der begge parter spilte god sjakk og da blir det ofte remis i spillet sjakk.
Magnus fikk til noe underveis, men Anand lekte i forsvar og fant sterke trekk
Foto: Spectrum Studios
Caruana storspilte mot Nakamura
I årevis har jeg kommet med meninger, forslag og idéer om hvordan god sjakk skal spilles og hvordan en skal få bukt med remis-spøkelse her hos Sjakkfantomet. Jeg har rett og slett ment mye og ment at en må spiller mer aggressivt, våge å spille på «the human element» og sagt at veien å gå ikke er å følge Magnus sitt eksempel for alle i toppen. Magnussjakk passer nemlig vår egen Magnus Carlsen godt, men det vil ikke si at en Wei Yi eller en Caruana bør gå samme vei. Det har Wei Yi og Caruana forstått, mens spillere som Radjabov, Karjakin og Nakamura alle har slipt juvelen sin på samme måte som Magnus og de har dermed prøvd å bli mer solid, mer slepen og mer teknisk av seg uten det store hellet hittil. Akkurat derfor er det herlig for meg som har skrevet alt dette at det ikke bare blir med fagre ord, at det ikke bare blir med påstander som henger høyt under taket – men at en spiller virkelig ser det samme som meg og følger den oppskriften for god sjakk som også Sjakkfantomet har sett lenge. Grunnen til at nettopp Caruana er den som ser det heter selvsagt Rustam Kasimdzhanov. Sekundanten Rustam har jeg lenge hatt sansen for – faktisk helt siden han ga ut en forrykende DVD om kongeindisk for mer enn 10 års siden. Han er angrepsvillig, han er teoristerk og ikke minst så velger han å gå sin egen vei. Det gjør også Caruana nå og han trenes da nettopp av Kasimdzhanov.
Caruana er gira for tiden, livet leker og det gjør sjakken også – alt henger sammen
Foto: Lennart Ootes
Dermed spiller Caruana er mer hissig form for sjakk en Magnus. En sjakk med ett «human touch» som gjør at han velger veier å gå som han mener setter motstanderen på prøve i stedet for veier å gå som ser fint ut eller som maskinen liker. Partiet mot Nakamura er et strålende eksempel på dette. Caruana satt der på en gammel nyhet som han trolig hadde funnet før kandidatturneringen, men som han ikke fikk brukt der i katalansk. Et litt suspekt trekk som egner seg til bruk i ett parti, men som ikke tåler tidens tann. Et slikt Fantomtrekk jeg har snakket varmt og her hos Sjakkfantomet – det å spille mannen og ikke bare brettet. Caruana valgte nemlig å spille det kreative 14.0-0-0!? mot Nakamura – et valg Stockfish 9 hater – men som vi elsker. Kort tid senere hadde Caruana vist sin sterke idé – nemlig å dominere d-linja og la Sc3 bli sterkere enn Lc8. Dette spilte han hjem partiet på og det var morsomt å se en slik kreativ og spennende sjakk. Dermed er Caruana i en femdelt ledelse sammen med Mamedyarov, Magnus, Grischuk og Aronian.
Caruana nedlegger landsmann Nakamura med de hvite brikkene etter utsøkt spill
Foto: Lennart Ootes
Tøffe tider for Nakamura
Nakamura, som leder Grand Chess Tour, virker å være helt ute av det. Han har under hele turneringen i Sinquefield Cup spilt på en slik måte at du skulle tro han var på treningsleir eller ferietur. Hvor er faenskapen Nakkis? Hvor er seierslysten og det fandenivoldske blikket ditt? Hvor er seiersgløden og gnomen som er så hissig på grøten? Ikke vet jeg, men jeg vet det blir blodig for Nakkis i Saint Louis om han ikke finner frem til djevelen i seg selv og vil noe – den fredsapostelen som styrer skuta nå er nemlig ikke vel egent til å være Nakamura sin ledestjerne – så det må tas grep. Nakamura møter i de to neste rundene Mamedyarov og Aronian, men Nakkis har hvit og kanskje klarer han å samle seg da. I siste runde tror jeg dog det fort går på ratata for Nakaka – da skal nemlig Naka spille svart mot Magnus – det blir bra sett fra vårt ståsted!
Naka leder Grand Chess Tour og kom kanskje inn i turneringen uten ambisjoner?
Foto: Spectrum Studios
Grischuk var ikke god nok forberedt
Alexander Grishscuk gikk inn i en skarp siciliansk duell mot MVL der han ikke var godt nok forberedt. Går du inn i løvens hule og spiller en teorivariant som er skarp som fy og lang som bare det, så må du kjenne til den på fingerspissene. Vil du ha en stilling som bare skal spilles – så vil du nemlig heller gå ut av teorien tidligere slik at dere er to som går på gjengrodde stier, og ikke bare du selv. Ja, for MVL hadde hatt samme stilling som partene hadde etter 13 trekk også mot Anand – det var altså en Najdorfstilling franskmannen kjente godt. Og vi gikk strengt tatt aldri ut av MVLs forberedelser i dette partiet. Grischuk dro nemlig i nødbremsen og spilte Sa2-Sc3-Sa2-Sc3 som hele tiden truet svarts dronning – og dermed ble det remis ved trekkgjentakelse. Slik er det med hvit – du kan ta deg visse friheter og likevel klare remis.
Alexander Grischuk vil så mye, så mye og i Saint Louis er han giftig
Foto: Lennart Ootes
Mamedyarov og Aronian begravde seg i tjukk teori
Shakhriyar Mamedyarov og Levon Aronian spilte den klassiske varianten i dronninggambit med 5.Lf4 og de spilte den moderne spillemåten med 7.c5 som Magnus har spilt endel med svarte brikker og der vi husker han fikk bank av finske Tomi Nyback i sjakk-OL i Dresden i 2008 og av Vishy Anand under VM i 2014. Varianten er ikke ufarlig for svart – men moderne teori strekker seg dessverre til godt over trekk 20 og da er saken ofte biff, eller remis om du vil. Det ble saken i vårt parti der Mamedyarov avblåste alle vinstforsøk tidlig da han gikk for en trekkgjentakelse i stedet for å sitte og slite en lang dag. Begge samlet dermed krefter til fortsettelsen, konserverte ledelsen sin og er klar for å kjempe når det virkelig gjelder. Altså mot de svakeste leddene i gruppa som i øyeblikket er Nakkis, Karjakin og Wesley So. De to første har 1 fattig poeng hver, mens Wesley So har 1.5 og skal opp mot Magnus med svart i 5. runde.
Mamedyarov og Aronian var «en tur på gymmen» og trente litt åpningsteori i dag
Foto: Lennart Ootes
Wesley So og Karjakin er ute av form
Wesley So spilte engelsk mot Karjakin og det var faktisk russeren med svart som kom nærmest noe i dette oppgjøret som sluttet med remis. Begge spillerne ser ut til å være helt ute av det og de er en blek skygge av det de var siste halvdel av 2016 og første halvdel av 2017 da de rocket sjakkdanskegulvene verden rundt. Det året var Wesley So verdens beste sjakkspiller. Han vant turnering etter turnering og han lekte seg. Han hadde den sagnomsuste treneren Vladimir Tukmakov som coach og nyhetene og troen på seg selv var høy, så kom fallet under festivalen i Saint Louis i 2017 og fallet var langt og vondt. Wesley mistet kontakten med Tukmakov, som fikk fyken, i den perioden og han kom alene til kandidatturneringen som eneste spiller og trodde han kunne gå på vannet. Som vi husker sank Wesley tidlig til bunns av tabellen med to innledende tap der, og han endte opp nest sist til slutt og fikk 6 av 14. Wesley er altså inne i en slags sjakkrise og han må heve hodet og trolig utvide horisontene og skaffe seg en coach om dette skal gå bra vil jeg tro.
Wesley og Sergey Kajakin har fått slått inn skutesiden, vil det blir stygt til slutt?
Foto: Spectrum Studios
Ulvene jakter videre
Mens de svake i feltet er faset ut – de er i Saint Louis Wesley So, Hikaru Nakamura og Wesley So – så vil de fem alfaulvene i feltet jage videre. Mamedyarov, Caruana, Magnus, Grischuk og Aronian vet alle at de har en fair sjanse til å vinne dette og at de er i form. Vinneren finner vi garantert i denne kvintetten. De vil jakte ned sine bytter og de vil kjempe i alle oppgjør det de får noe fra start å spille videre på. Det blir spennende å se hva sluttvinneren får – jeg tipper at +3, eller 6 av 9 vil holder til seier, men selv det er ikke åpenbart. Uansett er det gøy at Magnus er med i tetstriden, at hans utfordrer Caruana viser fin form og at vi går en spennende sjakkhøst i møte med VM-match, sjakk-OL og fine saker. God sjakk folkens og sjekk ut det herlige partiet til Caruana mot Nakamura fra 4. runde.
MVL er jokeren som har startet med fire remiser, når kommer seieren?
Foto: Spectrum Studios
Caruana sitt flotte spill mot Nakamura i 4 runde:
Aktuelle lenker: