Sjakksnakk med Sven i oktober 2019

Er vel så interessert i å spille backgammon for tiden, mest spilltid går dog til sjakk
Foto: Anniken Vestby

 

Skulle ønske at motivasjon kom rekende på ei fjøl

Livet er ikke det samme uten Sjakkfantomet – i hvert fall ikke for meg. Det har vært en glede å skrive bloggen gjennom mer enn 13 år og jeg håper at jeg igjen for motivasjon til å skrive i et noe rolig tempo videre. At jeg igjen får venner som motiverer og inspirerer meg i sjakkens rike. At jeg igjen får stunder der jeg bare er inne i skrivesyklusen uten noen forstyrrende elementer som ødelegger. Det er nemlig en god følelse å sitte og skrive 3-4 timer en mørk kveld for å lage nye episoder av Sjakkfantomet når motivasjonen er på topp. Men enn så lenge teller jeg på knappene om det å nedlegge hele bloggen, kvitte meg med den dårlige følelsen det er og ikke klare å oppdatere bloggen for så å glemme hele greia. Vi får se.

 


Sjakkmotivasjonen ligger mer på undervisning – her fra en leksjon på klubben
Foto: Uranbaatar Erdenebileg

 

Magnus fikk 10 tap i samme turnering og er nr. 5 i lynsjakk i øyeblikket

Siden sist har Magnus var ute i manesjen i Saint Luis Rapid & Blitz der han blødde rating som et lite barn blør neseblod. 10 tap i samme turnering har aldri skjedd Magnus før, og i disse dager er han faktisk nr. 5 i verden i lynsjakk – det er ikke bra. Heller ikke i Sinquefield Cup ble det en Go’turnering for Magnus. For første gang i år sliter han en periode og det er nesten normalt etter en opptur som har vært i over ett år. Nå skal det sies at Magnus vant to partier, ikke tapte noen og ble nr. 2 i Sinquefield Cup etter et omspill med Ding Liren der han måtte ned i en omkamp om turneringsseieren. Magnus var altså en av 1 av 5 spillere som gikk tapsfri gjennom Sinquefield Cup og en av 2 spillere som i tillegg vant 2 partier. Når det ble spilt 11 runder vrengte selvsagt Kasparov seg i smerte og sjakken har i mine øyne blitt for steril. For teknisk, for remispreget og med spillere som er mer opptatt av å unngå tap, enn å vinne. Det er synd. Når to remiser blir mer verdt enn en seier og et tap taper sjakken noe.

 


Magnus er en sjelden god ambassadør for sjakken – så også i Saint Louis

Foto: Austin Fuller

 

Er Supereliteturneringer bare et gode?

Det er vel derfor sjakkinteressen min på det å følge med på toppnivå er fallende. Jeg liker faktisk bedre å følge med på litt lavere nivå som når Isle og Man og World Cup spiller eller på EM. Heller det enn en lukket Bergergruppe som Sinquefield Cup. Når de samme spillerne, med de samme databasene, de samme enginene og de samme åpningsbøkene og mye av den samme kunnskapen måler krefter med hverandre, og målet er å tape minst mulig rating, blir det ofte kjedelig sjakk. Derfor er det trist at disse Bergerturneringene dominerer sjakken. Nei, gi meg flere store, sterke åpne felt der Magnus & Co må vise at de kan slå Grandelis, Tari og hans like. Klarer de ikke det skal de blø rating – ja, for rating skal det ikke spilles ping pong med i lukkede rom. Ideen bak ratingsystemet er nemlig at det er fri flyt og at alle er i berøring med alle. Slik er det ikke helt i sjakkens rike og da er noe feil. Det var Kasparov som helt på slutten av 80-tallet fikk ideen om Supereliteturneringer der bare de beste var med og at dette skulle bli en sjakkens fremtid. Men det å ha en prygelknabe eller to, det å ha spillere som aldri har møtt hverandre før og det å ha friskt blod på ulike måter er et gode. Så gi meg tilbake de gode gamle turneringene med ulike spillestyrke, takk!


Kasparov var til stedet da turneringene ble spilt i Saint Luis i år
Foto: Lennart Ootes

 

Hvem taper på at Anand, Aronian, Magnus & Co spiller ping pong?

Svaret er enkelt – alle andre! Men først og fremst unge, lovende stjerner som vil opp og frem. Da Magnus ble verdensstjerne var han helt avhengig av å få matching mot de beste i verden for å ta nye steg fort. Det gikk ikke i første forsøk i Tal Memorial 2006 der han ikke vant et eneste parti på 9 forsøk og tapte to partier. Det gikk ikke i andre forsøk der han på 13 partier ikke vant et eneste parti og tapte fire! Allikevel fikk Magnus en ny sjanse i Linares 2007 – det fikk ikke Karjakin. Ofte er det nemlig kun plass til ett nytt stjerneskudd – for en vil jo favne om ALLE de gamle stjernene. Det er synd. Forandring fryder og i min øyne har 2019 vært et år der Artemiev, Duda, Rapport og Wei Yi burde fått sjanser til å møte Magnus og andre store verdensstjerner i større utstrekning. De er unge, de er sultne, de spiller publikumssjakk og de trenger sterk matching nå. Allikevel får de ikke sjansen. De er ikke fra Vest-Europa og da henger ikke invitasjoner fra land i vesten på trær. Slik har det blitt. Visste du at Duda og Rapport har 10 elopoeng mer enn Nakamura, at de er over 2750 i elorating – allerede? Nei, trolig visste du ikke det – men la oss håpe at vi får se mer til disse i fremtiden.

 


Artemiev vant på Gibraltar i januar – men er ikke blitt ordentlig premiert
Foto: Vladimir Barskij  |  Wikipedia Commons

 

Norsk sjakk savner en god sjakkblogg nr.2

Eirik Gullaksen og Bergensjakk er det beste som har hendt norsk sjakk de siste 25 årene om vi ser bort fra Magnus Carlsen og NRKs satsing av sjakk på TV. Det er så viktig at sjakk formidles ut til det norske folk, at vi har et felles sted som holder interessen vår oppe og at vi får sjakk intravenøst hver morgen via Gullaksens gode penn. Allikevel savner jeg flere norske sjakksider. Når Matt & Patt og Sjakkfantomet omtrent samtidig stilner, så går noe tapt. Gullaksens beskrivelser av fakta kan ingen matche – men de dype analysene, fortellingene, fokuset utenom toppen og mye annet trenger vi også. Det får meg til å tenke for meg selv at dere lesere har vært heldige i mange år – veldig heldige. Husk det.

 


På Veita i Tromsø har vi ofte sjakkshow der Sjakkfantomet stiller og lærer bort
Foto: Uranbaatar Erdenebileg

 

Sjakktiden min går til tre ting for tiden

For tiden brukes jeg all min sjakktid til å hjelpe moderklubben i å ha et godt tilbud. Jeg trener fortsatt Evsuld så ofte og godt jeg kan og han er en vidunderlig elev som gir tilbake i bøtter og spann. Interessert, morsom, flink og motivert. Fremgangen skal en heller ikke kimse av – opp nesten 400 poeng på et drøyt halvår er mycket bra. Heia Evsuld! Dessuten har jeg kjørt kurs for en gruppe nye spillere i klubben. Spillere som Paul, Steffen, Marius, Maria, Sanne, Øystein og Birk har fått mye hjelp av klubbens kursvirksomhet og Voila har vi fått nær 10 nye medlemmer det siste året. Alle norske sjakklubber bør ha flere kurs – slik er det bare! Det tredje jeg bruker sjakktid på er å skrive en god og variert web for Tromsø sjakklubb. Det er nok hovedgrunnen til at jeg ikke lenger har tid til over og motivasjon for å skrive Sjakkfantomet. Men noe må en prioritere og Sjakkfantomet har hatt sin storhetstid. Nå skinner TSK-webben med mange spennende spalter og mye interessant stoff. Fornøyd med det.

 

Trening hjemme i hodeskallgrotten av nye generasjoner må til
Foto: Uranbaatar Erdenebileg

 

Landslagsoppgaver og 1. divisjon i backgammon

Jeg spiller på onlinelandslaget i VM for nasjonslag sammen med Asbjørn Arntzen fra Oslo, Hans Marius Eikseth fra Trondheim, Rune Halvorsen fra Stavanger og Jørn Inge Nesdal fra Bergen. En god geografisk miks, men som regjerende mestre har vi fått en dårlig start på dette verdensmesterskapet og alt tapt to matcher. Siden det er trippel Eliminasjon er vi ute ved neste tap. Etter fem runder i fjor hadde vi også kniven på strupen og da vant vi så alt håp er ikke ute. Allikevel er Japan, som er favoritter, men i år og de er djevelgode og har startet godt uten tap på de tre første rundene. Tipper de når langt. Andre gode land i backgammon er USA, Danmark, Sverige og Tyskland og Israel. Som du skjønner er de nordiske land relativt sterke. I 1. divisjon i backgammon klappet motivasjonen litt sammen etter et tap mot regjerende Norgesmester i 12. runde. Jeg hadde stort sett spilt best i samtlige oppgjør før dette og hatt en edge og mot Rune Færevåg var edgen der igjen – på ca. 3.5 prosent for meg. Men han rullet over meg og nå har jeg gitt opp å vinne og det å rykke ned gjør jeg definitivt ikke. Jaja – i BG er terningene minst 70% av spillet – slik er det bare og ut fra spille og sjanser var altså denne matchen et sjansespill. Ellers spiller jeg forferdelig backgammon og sjakk når det ikke er noe i potten – når musikken er på og jeg bare slapper av. Pussig nok skjerper jeg meg alltid når det gjelder som mest.

 


Backgammon er artig og en hobby du ikke trenger å ta like seriøst som sjakk
Foto: Anniken Vestby

 

Lichess, lynsjakk, World Cup og Isle of Man

Derfor må jeg sette meg mål i sjakk. Har vært over 2500 i Bullet på Lichess siden sist – det var et hårete mål som til slutt gikk. Har også vært over dette i lynsjakk – men ikke i år og prøver å nå det målet før jul. Spiller ikke så mye lenger og bruker lite tid på egen sjakk dessverre. Da blir det mer tid til å se gode partier og særlig World Cup og Isle of Man var fine turneringer å følge med på. Hvem husker vel ikke kineserne sine episke resultater i World Cup og på Isle of Man? På Guijarro sin nedsabling av Aleksander Grischuk på Isle of Man? på Ngoc Truongson Nguyen som ble sprettet opp av McShane? Og selvsagt på Najer sin Anandslakt! Men la oss være litt sjåvinistiske hos Sjakkfantomet. Så vi på partiet der Grischuk blir knust og i tillegg Magnus sin flotte hvitseier mot Surya Shekhar Ganguly fra India fra Isle of Man.

 

Fra FIDE Chess.com Grand Swiss – Magnus i aksjon
Foto: John Saunders

 

Magnus, den Magnus!

Gullgutten vår imponerer fortsatt. 101 partier i langsjakk uten nederlag. Suverent. Vunnet det meste av turneringer han har stilt opp i dette året og nå er det tid for Fischersjakk. Caruana virker sterk, men Manus er Magnus og selv om jeg må si jeg frykter dette VM-et – så har jeg troa. Magnus sine sluttspillferdigheter kombinert med hans intuisjon og gode stillingsvurderinger samt evne til alltid å sette motstanderen på prøve er formidable krefter. Let it flow – gir Magnus Caruana taulengde nok til å henge seg selv – så henges Caruana. Så lett og så vanskelig er det. Magnus er den beste av de fortsatt – men hvor lenge vil det vare? Etter at Magnus har jazzet opp seriøsiteten ved å jobbe hardt med åpningsrepertoaret, kutte alkoholen en periode for å få bedre kontroll på den og mer energi så virker han bedre enn noensinne. Allikevel er det noe uforløst med Magnus. Vi vil jo alle at han skal klare noe umenneskelig! Som 2900 i elorating. Noe vi trodde ikke var mulig og Magnus er nesten der. Derfor er det fortsatt artig å følge Magnus selv om jeg ikke følger så mange andre partier i de turneringene Magnus spiller lenger. Magnus har for øvrig fire turnering igjen i år etter Fischersjakk-VM – han spiller fortsatt mye! Først ut er Kolkata Rapid & Blitz fra den 22. november, så er det finalen i Grand Chess Tour i London 2. – 10. desember før året avsluttes med VM i hurtigsjakk og VM i lynsjakk. Lykke til Magnus!

 


Fra FIDE Chess.com Grand Swiss – Magnus i aksjon
Foto: John Saunders

 

Her er Magnus sin flotte seier i en Najdorf mot Shekhar Ganguly:

 

Her er Guijarro sin moderne miniatyr mot Grischuk:

Aktuelle lenker:

12 tanker om “Sjakksnakk med Sven i oktober 2019

  1. Artig å lese, gode mann! Håper du får inspirasjon til å fortsette. Særlig når man er her i utlendighet og ikke får oppdateringer i hulen!

    • Takk for det, Jon. Hyggelig å få en tilbakemelding på det jeg skriver – er ikke så ofte lenger 😉 Hos Tromsø SK har vi nemlig ikke kommentarfelt og litt av sjarmen med Sjakkfantomet har jo vært de som skriver noen ord – gjerne med innspill om det som funker og det som ikke funker. Om ting de ønsker løftet frem, om gode partier de har sett og om historier de har på lager.

      Selv så jeg på Kramnik og Judit i intervju i går – det var blodferskt og Kramnik svarte som alltid med små drypp av kunnskap jeg ikke visste om. Ellers synes jeg Magnus imponerer med spillforståelsen sin som så ofte. I sluttspill er han nærmest et fenomen. Det minner meg om da jeg valgte å ta en sluttspillvirtuos i lære her i Tromsø under Arctic Chess Challenge. Han mente han hadde funnet eneste vei til seier og at den var særs nydelig. Jeg påpekte at det fantes en mer logisk fortsettelse og viste han denne. Men da vi kom et stykke ut i analysen gikk jeg meg fast. Jeg «visste» at stillingen måtte være vunnet for svart – men fant ikke en vei fremover. Akkurat da kom Magnus forbi og reddet situasjonen. Piff, piff og piff. Tre trekk senere og et sluttspilltaktisk poeng senere var saken klar. Da var Magnus fortsatt 16 år gammel og jeg tenkte med skam over all sjakken jeg hadde studert og hvor håpløs jeg allikevel var…

      Har andre en selvopplevd historie tar vi gjerne imot for å jazze opp kommentarfeltet litt og for å motivere Sjakkfantomet 😉

  2. Gode Sven
    Sett fra mitt ståsted, som leder i Tromsø Sjakklubb, er jeg veeeeldig glad for at sjakklubben for tiden nyter så godt av din prioritering på kurs, TSK-WEB og superaktivt medlem i styret. Tilbudene til nye medlemmer har aldri vært bedre, synligheten av klubben vår på internett er uten sidestykke, og dine bidrag for å løse de løpende utfordringer sjakklubben møter er meget betydelige!

    Som din gode venn, og jevnlig leser av bloggen til Sjakkfantomet, skjønner jeg også at det er hardt for deg at «hjertebarnet» lever litt i skyggene for tiden.
    Tid og energi er imidlertid en begrenset ressurs, og slikt må man i det lange løp respektere. Det er mulig i en begrenset tid å sjonglere arbeidsoppgaver og brenne lyset i begge ender, men som vi alle vet – da brenner lyset altså dobbelt så fort.

    Jeg er bra sikker på at hele Tromsø Sjakklubb ønsker at du fortsetter å skrive reportasjer om den nære virkeligheten, fortelle historien om klubben og spillerne våre.

    Ikke mange klubber har en historieforteller som skriver de sjakklige hverdags historier om til store dramaer, og som kan bedre enn alle fortelle om alle, og ikke bare den som vant. Vi kan alle med jevne mellomrom se navnet vårt på trykk i dine reportasjer – vi er sett av Sjakkfantomet. Sjakkfantomet er ikke død, han er bare på en lang tur i byen!

    Og tusen takk likevel for dine betraktninger akkurat nå, i bloggen din. Ståsted byen, du ser deg rundt i bushen der Magnus og de andre ulvene tuter – og det du ser – slik er det!

    Gode venn, ikke legg ned bloggen din, kom innom her av og til og fortell fra livet ditt slik som nå. Så kan vi se ut i verden gjennom Sjakkfantomets øyne – vi også. Mange ting blir faktisk mye klarere gjennom brillene med «sjakkfantometstyrke»!

    • Takk for det Jan S. Etter at gode sider som Chess24 og Chess.com begynte å skrive megetsigende artikler om alt Magnus foretar seg, er det jo ikke like viktig som får med en Magnuskrøniker fra nord. I Tromsø SK har vi mye spennende på gang og det er en fryd å se de unge stadig ble bedre og er jeg med på å hjelpe den utviklingen er jeg glad.

      Så kanskje har du rett, at bloggen kan leve et sakte liv her hos Sjakkfantomet uten å oppdateres for ofte. Vi får se.

  3. Som alltid, hyggelig å lese fantomets betraktninger 😊 vi savner litt dybde analyser av magnus stoff 😅🙈 jeg er en av de anonyme som sjelden legger igjen en kommentar, men det vil ikke si det samme som at jeg ikke leser artiklene og kommentarene 😉 nå gikk jo det riktig så «sjait» mot vesle So, som virkelig viste sin sympatiske side 😊 men hurtigsjakken i India! WoW, tilbake som number uno på live listen og nå gleder vi oss til lynsjakken, og en mulig gjenerobring av teten 😊

    • Magnus klarte ikke å knekke Nakamura i lynsjakken – hverken på tabellen eller på verdensrankingen – men han var da også syk på siste spilledag. Artig å følge Magnus i India – skal se hva jeg får til med skrivinga 🙂

  4. Hei, jeg er også en av de anonyme som sjelden kommenterer. Vil bare takke for et nytt, godt innlegg og ønske deg en hjertelig god jul!

  5. Hei fra en ganske anonym og passiv kommentator til dine artikler. Tusen takk for flotte og interessante betraktninger om sjakk (og annet!) . Det har vært en glede å lese. At det er mye jobb, skjønner jeg godt. Men skulle ønske at flere ‘samlet seg’ om en slags felles blogg! Leser jo Lars Grahns fantastiske blogg, men han får jo litt hjelp av og til! Hva om våre turneringsdeltagere ute i verden skrev en liten mini-artikkel om turneringen/dagens runde/lite parti-fragment (ala Inte Bara Scack). Og ikke strødd utover hjemmesider her og der, men på et felles sted (et hjørne av Bergensjakk/Sjakkfantomet?). Og kanskje ispedd et og annet historisk innimellom fra ‘noen’ som føler for å fortelle en historie/historisk om sjakk, en spiller evt. et parti? En redaktør må til, men da må ikke vedkommende ta alt fra eget bryst, men støtte seg på en underskog(!) av ‘hjelpere’! En ‘joint venture’ sjakkpalte på nett på en måte! En håpløs strøtanker…eller? Om det skulle vært aktuelt måtte det teknisk la seg gjøre å spille av partiene(fragmenter) direkte på siden. Det er jo en svakhet ved Grahns side, dessverre.
    Mine 2cent!
    Uansett: Lykke til, til deg, hvor enn du nå vil legge tyngde til i sjakkinnsatsen din! Det er/ har vært en glede å følge deg! Takk!
    Vennlig hilsen Erling

    • Takk for godt innspill Erling!

      Jeg er helt enig med deg i dette. Men tiltaket burde komme fra Norges sjakkforbund. Norsk sjakkblad er overmodent for å legges ned! De gir i dag ut 3 utgaver i året og Landsturneringen om sommeren dekkes når julesnøen legger seg – hvem leser slikt i november?

      I stedet for norsk sjakkblad mener jeg at en bør ha en redaktør som skriver en løpende fortelling om norsk sjakk, men innspill fra turneringsdeltakere og andre. Jeg vet at mange har tenk denne kongstanken og den er nå overmoden…

      Så hør, hør Norges sjakkforbund. Legg ned NSB – bruk pengene på å lønne en redaktør som har midler til å kunne kjøpe eksterne rapporter fra det ganske land og følg norsk sjakk på NSFs egne sider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.