Sjakksnakk med Sven på en helt vanlig bursdag


Sjakkfantomet Sven har fått sitt hedermerke i gull fra Norges sjakkforbund
Foto: Anniken Vestby

«Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale – nei, det vil jeg ikke! Jeg vil holde en tale for kulturen, den som sitter i veggene!»

 

En liten bursdagstale for den gode sjakkulturen

Denne fortellingen starter i 1986 da unge Berglund flytter til Nord-Norges hovedstad Tromsø og tar med seg Finnmarkstroen om at vi mennesker sammen kan flytte fjell! Samme høst blir han formann i sjakklubben og samme høst starter en ung jypling sin sjakkfostring i samme klubb – og selvsagt utvikles det et livslangt vennskap mellom de to. Det finnes nemlig to typer mennesker. De som sitter ved middagsbordet hjemme og lurer på hva som har gått galt – for så å raljerer over regjeringen, arbeidskamerater og venner for så å fortelle alle om hvem som egentlig har skylda. Den andre ytterparten er de som sitter hjemme ved middagsbordet og lurer på hvorfor noe gikk galt? For så å finne ut hva vi kan gjøre bedre i morgen. Berglund er blant de siste og det oppdaget jeg tidlig – og det er nok mye av grunnen til at vi ble partnere in crime innen sjakken tidlig. Når jeg i dag ser tilbake på den lille, røykfylte sjakklubben på 80-tallet vi satte vår fot inn i – og den flotte sjakklubben med sportslige mål og godt miljø i dag, så er jeg ikke i tvil om at vi begge har hatt en liten finger med i spillet og at utviklingen har vært god. Joda – samfunnsutviklingen har spilt mer inn enn oss og selvsagt er det 100-vis av andre som har deltatt i stafetten og skapt det vi kan kalle en god klubbkultur mellom veggene i Tromsø sjakklubb. Mange av dem har vært svært betydningsfulle for det miljøet vi har i dag i Tromsø sjakklubb!

 


Sjakklubben på 80-talllet med eldre menn i mørke lokaler – men det hadde sjarme!
Foto: Tromsø sjakklubbs arkiv  |  Arild Ernstsen

 

Ideen til denne spalten

Idéen til dagens Snakksjakk med Sven – som altså handler om lukten i brakka, om pusten i rommet, om ånden som går fra generasjon til generasjon – eller bare om kulturen som sitter i veggene! Ja, den kom til meg da jeg leste nettsidene til en av landets mest betydningsfulle klubber. Alt var ikke som det skulle i den klubben. Jeg leste at noen skjelte hverandre ut på klubbkveldene, at noen var der mer for å krangle enn å spille sjakk, og at det ofte var dårlig stemning. Det opplever jeg slett ikke i vår klubb der opplever at fokus er på god stemning, samhold, konkurranse og det å utvikle seg i sjakk. Positive vibber med andre ord – så tenkte jeg tilbake på dette med klubbkultur og arbeidskultur. Jeg har deltatt i mange ulike klubber i mitt liv og har en rekke arbeidsforhold bak meg – og jeg vet forskjellen på en god og en dårlig kultur og forskjellen er stor! La oss dvele ved det…

 


Jeg og sjakkvenner tidlig 90-tall – miljø- og relasjonsbygging kan være så mangt
Foto: Arild Ernstsen  |  Tromsø sjakklubbs arkiver

 

En liten arbeidshistorie og kulturen som sitter i veggene

Spesielt husker jeg da jeg begynte å jobbe i min andre jobb i 1990 i en barnehage ledet av Eli der styret besto av leger og sykepleiere fra Regionssykehuset i Tromsø, som det het den gang. Det var en privat barnehage og det første stedet jeg kom til der det var en «vinnerkultur» – der jeg følte jeg spilte på lag med noen som bare ville meg og laget mitt «godt». Hva besto denne go’kulturen av? Ingen rakket ned på deg uten et glimt i øyet! Ingen var selvopptatt og de tok deg bare ned om du ble litt for kjepphøy på deg selv. Alle ville skape noe bra sammen. Vi snakket om det som hadde gått bra den dagen og ikke alt som kunne gått galt. Dessuten og best av alt – barna fikk «positiv forsterkning» og «frihet under ansvar». De fikk altså ros for det som gikk bra – og prøvde de seg på takter vi ikke likte, overså vi det og ga det aldri ufortjent oppmerksomhet. Dessuten fikk de fritt gjøre det aller meste – mer enn du vil tro i dag! De visste at det var deres ansvar å ha grenser som skulle etterleves. Det var et særs fint år i livet mitt og jeg lærte mye. Da jeg 12 år senere skulle jobbe litt ved siden av et ny oppstartet studie, valgte jeg å jobbe litt i samme barnehage som vikar. Bare en av de fire ansatte fra 1990, jobbet der fremdeles, og Eli var for lengst dratt hjem til hjemstedet sitt. Men straks jeg kom innenfor dørene, merket jeg den gode stemningen igjen og jeg merket friheten barna fikk. Da jeg spurte om det gikk bra der? Sa min gamle arbeidskamerat noe slikt: «Arven etter Eli sitter fortsatt i veggene!» og smilte slik bare han kunne når han følte han hadde sagt noe klokt bare han forsto. Men selvsagt skjønte jeg greia. Rom er ikke bygd på en dag – men den kan rives på 1 time. Allikevel hadde arven til Eli overlevd alle disse årene og den hadde fortsatt en sterk beskytter som var arvens kulturbærer og kulturoverfører nr. 1 – nemlig mannen jeg snakket med.

 


Sven Wisløff Nilssen aka Sjakkfantomet rundt 1990
Foto: Arild Ernstsen  |  Tromsø sjakklubbs arkiver

 

Tromsø sjakklubb i 100 – en viktig bok

Boka Tromsø sjakklubb i 100 er en herlig bok for oss som har tråkket våre ungdoms skor i Tromsø sjakklubb. Den forteller historien om klubben vår, og for hvert 10 år har en fremstående person for klubbens organiserte liv – altså det vi kan kalle ildsjeler, organisatorer og kulturbærere i klubben – eget navn, bilde og omtale for hvert nytt kapittel i boka. De siste tre 10-årene i sjakklubben var Sjakkfantomet Sven, Trond Romsdal og Jan S. Berglund frontfigurer for hvert sitt kapittel. Jeg skal ikke være blyg å si at jeg ikke fortjente en slik rolle, men det er utvilsomt Trond Romsdal og Jan S. Berglund som har betydd mest for sjakkens indre liv, dens kultur og dens oppbygning i Tromsø de siste 30-årene og slik sett kunne de fått to 15-årsperioder hver uten at det ble galt! Allikevel har jeg gjort min del av stafetteten, og jeg har blant annet skrevet i 6 år på web om klubbens indre liv, jeg har deltatt for klubben i turneringer på høyt nivå i 10 år der jeg var den første som sammen med Pål Røyset spilte 10 strake Landsturneringer i sjakk og tok klubben opp på et nivå i norsk toppsjiktet. Jeg har sittet i styret i snart 10 år og tror jeg og jeg har betydd en del for ungdomssjakken i byen på flere plan. Allikevel er min innsats ikke sammenlignbar med Romsdal og Berglunds – de har driftet og ledet hver sin sjakklubb – TSK og TSKU – i en årrekke, så kudos til dem! Så den siste av de Tre musketere er altså Trond Romsdal som har betydd alfa og omega for ungdomssjakken i byen vår. Skååål for han!

 

Skååål for Trond Romsdal – TSKU sin opphavsmann og største ildsjel i historien!
Foto: Arild Ernstsen  |  Tromsø sjakklubbs arkiver

 

Samtaler med Jan Sjakk Berglund ender ofte opp i noe

Back in the days kalte han seg sjakkspiller i telefonkatalogen og han skrev et dikt i avisa vår Nordlys der han kalte seg selv en kameleon – det het «Jeg er en Kameleon» og jeg husker deler av det enda! Han er altså en kar som skifter ham etter hvilket miljø han er i – og han følte altså at han gikk i ett med miljøet. Allikevel føler jeg at Jans har en egen drivkraft som er skapende og ikke destruktiv – han ønsker å lage noe bra for fremtiden – og vi hadde tidlig mange gode samtaler og jeg vil rette blikket mot en av dem.

 


Sven og Jan S. i en lynsjakkduell anno 2018 på Nordgården!
Foto: Anniken Vestby

 

De første tankene på Tromsø sjakklubbs websider

Dette var på midten av 90-tallet og World Wide Web hadde nettopp startet opp – verken jeg eller Jan S. hadde internett hjemme – kun folk med universitetstilknytning hadde slikt. Men vi fikk det begge sommeren 1996 og det husker jeg godt! Men på en flytur – det må ha vært på våren 1995 da vi skulle til Lag-NM – så snakket vi om nettsider til Tromsø sjakklubb, om hvordan en kunne skape spennende historier ved bruk av hypertext, og hvordan en kunne lenke til all verdens vidunderligheter i en og samme tekst. Vi snakket om at Tromsø sjakklubb trengte en nettside og om fortellingene vi kunne skrive der. Lite visste vi om at det 25 år senere er Tromsø sjakklubb som har Norges beste klubbsider med størst dybde på stoff om egen klubb, og at vi to skulle ha lagt ned kanskje den største delen av jobben! Ja, for i 1997 realiserte vi to en plan om å lage en webside sammen. Jan S. i all åpenhet som webmaster og jeg som hans venstre hånd og litt i skyggen som motivator, innspiller og forfatter av aktuelle saker. Dette har alltid vært det fine med samarbeidet vårt – det har blitt noe av!

 


Sven på den tiden i sjakklubben i en lynsjakkduell mot Paul Svedenborg!
Foto: Arild Ernstsen  |  Tromsø sjakklubbs arkiver

 

Den tredje av de tre musketere og ideene hans

Trond Romsdal har utvilsomt hatt mange av de beste ideene i klubben vår. Største er ideen og TSKU godt fulgt av ideen om Arctic Chess Challenge-serien som promotering for Sjakk-OL. Hans kongstanke om at lille Tromsø skulle få et sjakkakademi stammet riktignok fra en kar i Bærum som donerte en liten sum penger i sakens anledning – om jeg husker min sjakkhistorie rett. Men drivkraften, «selve driven» og kulturoppbygningen var Romsdal sin! Jeg har virkelig fått øyene opp for Tronds arbeid med TSKU det siste halvåret fordi jeg skriver kurstrinn 11 og 12 for TSKU og synes det er litt slit. Romsdal har egenhendig skrevet Sjakkurs 1 til 10! Når du vet at hvert kurstrinn har 15 leksjoner som tar 5-6 timer å utarbeide til ferdig produkt – skjønner du hva den mannen har gjort for sjakken i byen vår. Dette har ført til en oppblomstring for sjakken i Tromsø og med seg på laget har han hatt både sjakkvenner, tidligere TSKUere og ikke minst foreldre. Det har vært mange som skal hylles og mange som har dratt lasset! Takk til dere alle!

 


Barnesjakk er så viktig – har din klubb skolesjakkundervisning?
Foto: Tromsø sjakklubbs arkiver

 

Mentaliteten i rommet!

Har du noen gang følte at du kommer inn i et rom på utpust og ikke på innpust – at noe blir feil straks du åpner kjeften? Det har jeg! Jeg er ikke den samme blant fremmende som blant venner, ikke den samme hjemme som ute på byen og slett ikke den samme på Facebook som hos Sjakkfantomet. Rammene, kontekst og omgivelser former oss. Vinnerkultur tror jeg er noe av det jeg tok med meg inn i sjakken i Tromsø. Har jeg vært så heldig å tilføre sjakken noe vesentlig i byen vår – så er det et genuint konkurranseelement og lysten til å hevde seg. I fotballgarderoben snakker tidligere sjakkspiller Roger Finjord ofte om «garderobelukta», og da sikter han til vinnerkultur! Det tar lang tid å få en skikkelig god eim inn i veggene på garderoben – og det tar lang tid før en blør i drakta for klubben sin. Selv kom jeg inn i sjakken på et tidspunkt da jeg var 18 år, da sjakklubben fortsatt var kaffe, røyk og sågar rødvin. Jeg kom fra idretten og var lett rustet på min første turnering da jeg så at to av mesterspillerne delte en flaske god vin – i dag skjønner jeg at det er mye god kultur i slikt også! Jeg hadde konkurrert i alt fra slalåm og bordtennis til fotball, basket og Tae-Kwon-Do. Jeg var et konkurransemenneske og ikke et kulturmenneske. Jeg spilte for å vinne og jeg vant da også klasse 2 i Landsturneringen allerede 1.5 år etter at jeg startet opp med sjakk – tror det var på pur faenskap. Jeg ville! Derfor klarte jeg, tenker jeg i dag; full kons, gode forberedelser og hard kjemping. Dette var min første Landsturnering og etter det gikk det slag i slag. Pål Røyset, som er 5 år yngre enn meg var en god makker i de årene – og det samme var også folk som Thomas Robertsen og Jon Kristian Røyset. De ville vinne, de vant og de spilte mye på grunn av konkurranseelementet i sjakk. Vi var den nye vinen og vi forandret sjakklubben vil jeg hevde. Så har Tromsø sjakklubb en liten arv etter Sjakkfantomet og alle de andre i denne generasjonen. Vi så er en dreining mot konkurranseelementet i sjakk og dermed en dreining mot en prestasjonskultur. Kall det gjerne den for en sportsmentalitet. Denne kulturen er fortsatt i klubblokalene i dag der det er sportsutøvere som preger klubben sammen med den jevne klubbspiller – bravo til dem også! Vi trenger nemlig både og.

 


Thomas, Jon Kristian og Pål ble det habile sjakkspillere av – kom fra skolesjakk!
Foto: Tromsø sjakklubbs arkiver  | Arild Ernstsen

 

Sjakkultur kan være så mangt

Ja, for de siste 6 årene – der jeg har skrevet mye for TSK – har jeg skjønte at sjakk er mye mer enn bare konkurranse! Det er kultur, det er livsstil, det er hygge, det er kos, det er et sted å være, det er utviklende, det er spenning i hverdagen og 99% av alle sjakkspillere har slett ikke tenkt å bli verdensmestere. Derfor er kurs for nybegynnere så viktig! Selv har jeg holdt et par slike kurs de siste årene, og også kurs for unge og viderekommende. Det er så viktig i sjakkulturen at bredden er til stede. Gjør døren høy, gjør porten vid står det skrevet i en av salmene. Det fint ordspråk spør du meg! Det fine er at både høy og lav da kommer inn, og er det en fin bredde – kommer også toppene! Det dannes en kultur som rommer begge sine behov. Det er bra! Så i dag tenker jeg at en velfungerende sjakklubb skal være en breddeklubb med en fin topp, men med et lavterskel tilbud som gjør det mulig for nettspillere som har sett masse videoer på YouTube og spilt et års tid på Lichess – å komme innom klubben uten å bli slått ihjel! Slik har vi det i Tromsø heldigvis – etter nybegynnerkursene – som er selve nøkkelen her – så har vi spillere på ALLE nivåer! Det liker jeg.

 


Sjakk formidles via kurs eller undervisning – her lærer Sjakkfantomet bort triks
Foto: Trond Tørfoss

 

Mange ildsjeler skaper best kultur!

Audun Pedersen, som er sjakkhistoriker hos Tromsø sjakklubb, har alltid med seg fortiden i tankene og selv om han evner å tenke nytt i klubbstyret – holder han en slags kustus i styret med sin historikk og logiske sans. Vi må ikke glemme hvor vi kommer fra! Slik har vi mange ildsjeler og mange gode koster i styret i Tromsø sjakklubb. Anniken Vestby, Pål Røyset og Frank Remman er flere for å nevne noen. Nye, unge pust er Håvard Skagseth og Simon Steinnes i styret og mange gjør sin del – bra! Klubben er så mye mer enn de Tre musketeren som ble omtalt i boka til Audun (dog under egne navn), og det kommer også tydelig frem i denne boka om klubbens historie! Vi har en hel haug ildsjeler i Tromsø og vårt siste pust – Ole Kristian Valvåg – er faktisk mye mer kreativt og innovativ enn meg og Sjakknissen Berglund til sammen. Han har blant annet laget Clono og nå brenner han for Hybridturneringer! Hva er det, mon tro? Jo, det er netturneringer spilt fra ulike turneringslokaler i Norge med dommere tilstede! Hva er fordelen med dette da? Jo, det gjør spill i turneringer mye billigere, mer forutsigbare og gir trolig flere deltakere. Mer om det senere. Så sjakkultur bygges opp over tid og ingen har kontroll på den – ingen vet hvor haren hopper! Allikevel kan strategiplaner, god tenkning og bevisste valg hjelpe med å holde kulturen på plass mellom veggene! Det er det spennende og da er det viktig å få inn folk i systemet som vet å sette pris på den gode kulturen som er opparbeidet og som fortsetter der de forrige slapp.

 


Audun Pedersen er klubbens historiker og alt-mulig-mann!
Foto: Ingeborg G. Hallanger

 

TSKU rider igjen

TSKU har sin særegne kultur som Trond Romsdal, men også mange andre sterke ledere har ført frem. Ledere som Ulf Hansen, Marianne Lund, Lena Halvorsen og Anniken Vestby for å nevne noen. Flere nevnt, mange glemt! Uansett er det et skolesjakksystem – et lite sjakkakademi som jeg ynder å kalle det. På onsdag i denne uken klarte TSKU for øvrig en fin sjetteplass i en lagkonkurranse i 3. divisjon i det vi kan kalle Europaliganen i sjakk for ungdom under 12 år. Mine to elever – som jeg gir privatundervisning – Evsuld Myagmarsuren og Sivert Schancke Tørfoss ble da nr. 1 og nr. 4 individuelt i turneringen blant 86 deltakere! Helt surrealistisk spør du meg. Da dukket straks tankene mine om sjakkultur opp igjen – noen av de samme tankene jeg fikk da jeg leste denne websiden til den store norske sjakklubben. Jeg tenkte hvor heldig disse unge er som får konkurrere i et produktivt og godt miljø i noe de er glad i som sjakk på et så høyt nivå! Strålende! Du kan lese min hyllest til de 7 guttene som deltok på TSKU sitt lag her.

 


Her er noen av de unge, stolte TSKUerne som elsker sjakk!
Foto: Trond Tørfoss

 

Sjakkultur i veggene

Sjakkulturen sitter i veggene sies det, men egentlig sitter den mellom ørene hos kulturbærerne som fronter den, tenker jeg. Denne lille tankebanen var bare mine egne tanker om sjakkulturen i TSK og TSKU og er på ingen måte alle manns eie. Allikevel slår det meg altså hvor sårbar sjakkulturen kan være, er og hvor viktig den er! Når Roger Finjord snakker om «brakkelukta» og tenker på idrettskultur og vinnervilje, når Nils Arne Eggen snakker om Go’fot teori, samhold og det å utnytte hverandre sine styrker så er dette for meg noe av det beste i idretten. Sjakken har også mye godt ved seg, og noe av det viktigste sitter mellom ørene på de som forvalter kulturen. Vi kaller det mentalitet og holdninger. Er du forresten en som snakker folk opp eller ned? En lagbygger eller en som liker å rive ned? Tenk over det – for alle betyr en forskjell. I «veggene» på både jobben og i klubben din sitter det minner om noe som har vært, og forventninger om det som skal komme. Om fokuset er for sterkt på det som har vært vil fremtiden ikke skinne like sterkt. Så rett opp blikket og rett det fremad – men husk alltid hvor du kommer fra! Når du får ånden over deg – la den da skape noe bra sammen med andre for omgivelsene dine og en slik bra ting kan være et nybegynnerkurs i sjakk. For dette kan du som leser Sjakkfantomet! Sammen med en venn går det så mye lettere – det er min erfaring. Så håper jeg at minst to personer fanger opp min lille utfordring og at vi får noen nye sjakkurs i Norge nå i disse Magnus tider og i denne The Queens Gambit tid!

 


Å holde sjakkurs gir stor glede – noe for deg?
Foto: Jan S. Berglund

 

Aktuelle lenker:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.