Elorating, Simen Agdestein og litt mimring

Simen Agdestein er fortsatt blant Norges sjakkess i sitt 51. leveår
Foto: Anniken Vestby

Den siste norske ratinglista som vil se dagens lys – kom ut 1/1-2018. Det er noe vemodig over slik fordi den norske ratinglista har vært med oss siden tidlig på 70-tallet, og mange har et forhold nettopp til tallene på den norske ratinglista. Ja, for spillere under 2200 i rating har lista vært av uvurderlig betydning. Den har kunnet gi oss langt mer presise mål for fremtidige prestasjoner av klubbspillere enn vi ellers ville fått. Den internasjonale lista er nemlig beregnet på dem som spiller internasjonale turneringer – og selv om også klubbmesterskap og GP-turneringer i dag rates internasjonalt – så tror jeg det vil ta lang tid før vi igjen får like presise tall på norske klubbspillere som vi har hatt å forholde oss til. Internasjonal rating er nemlig ikke helt presis for lave verdier og det må vi nå leve med.

Selv husker jeg godt mine første lave ratingtall. De norske vel å merke. 1431 var det magiske tallet jeg fikk etter rundt ett år med sjakk og en rekke turneringer. Dette var mitt aller første ratingtall. Et halvt år senere 1/6-87 fikk jeg 1563 og det var heldigvis over 1500 i rating slik at jeg fikk spille i klasse 2 under Landsturneringen i Asker det året. Da hadde jeg spilt sjakk i 1.5 år og feide gjennom feltet i Asker med Fischer som ledestjerne og mord i blikket. Fischer preget både åpningsspill, kampånd og score. Remiser var for pyser og med 8/9 mulige ble det et småpent resultat for jeg fulgte jo nesten mest med på eliteklassen og Simens spill der, det året. Uansett var det stort å vinne! Så til jul i 1988 hadde jeg 1839 og sommeren 1988 fikk jeg så 1903 og fikk sjansen i en virkelig NM-klasse for første gang. Det puslet seg altså oppover i et pent tempo til å bo i Tromsø og til å spille sjakk nesten utelukkende nordpå. Den sommeren delte jeg førsteplassen i Junior-A i Randaberg, og passerte 2000 i rating – et mål jeg lenge hadde hatt for sjakken min. 2020 var det neste tall. Så var det 2101 før tallene begynte å gå oppover i et noe saktere tempo. Dette er mine elotall som jeg fortsatt husker: 1431, 1563, 1839, 1903, 2020 og 2101. Det var tider det.

I dag har ungdommen helt andre tall. De begynner ikke når de var 18 år gammel med sin første turnering slik jeg gjorde det – de dras i stedet med inn i skolesjakken, på sjakkurs eller til ulike trenere der de trenes opp til å bli både det ene og det andre. Ser vi på lista over de 10 beste sjakkspillerne i Norge per dags dato, så finner vi ut at hele 3 av de 10 beste spillerne er under 21 år unge. De er alt blant landets ypperste sjakkspillere! Men vi finner faktisk også en av de største sjakkheltene norsk sjakk har fostret – 50 år gamle Simen Agdestein! Ikke bare holder Simen koken og det meste av ungdommen bak seg – men han bidrar i bøtter og spann fortsatt! I stor grad bidrar han til at de unge rykker opp og frem! Simen er stor og med sin store aktivitet, sin store kunnskap og sin dertil lange erfaring er han en av de viktigste sjakkbrikkene i norsk sjakk. Det er stort at vi fortsatt har han i full vigør her hjemme.

Tenk at lille Norge har verdensmesteren i sjakk, juniorverdensmesteren og en 5.plass for nasjonslag! Er det ikke flott? Virkelig topp spør du meg! Men jeg har en drøm – en drøm om å se Simen tilbake i manesjen for Norge. Kanskje i et senior-VM? Kanskje i neste sjakk-OL? Eller kanskje i et utvidet Norway Chess? Helst et av de to første alternativene tenker jeg. Der kan Simen skinne – og i et VM for spillere over 50 år kan faktisk Simen gå helt til topps. Han er sterk som få og han vil holde distansen bedre enn noen andre i feltet. Sann mine ord.

Når jeg tenker på Simen og hans sjakk er det særlig noen oppgjør i hine hårde dager som slår meg med stor kraft. Du som leser dette er kanskje for ung til å huske London Bank Masters 1986? Der Simen vant en strålende seier i det artige oppgjøret mot Johan Hjartarson etter flott taktisk spill. Oppgjøret mot Ljubojevic i Hoogoven i 1988 var ikke noe dårligere det. Simen invaderte dronningfløya og vant som han ville etter flott taktisk spill og mye godt posisjonelt forarbeid. Eller oppgjøret mot Nigel Short i Nimzoindisk i 1989. Der Simen brukte dronninga som blokkør på a5 – så originalt(!) – og vant etter alle kunstens regler. Ja, Simen var og er god og det er artig å se at han henger så fint med der oppe på elolista over Norges beste sjakkspillere. Vi tar en titt på en Simenavslutning.


Norges beste sjakkspiller per 1/2-2018:

1. GM Magnus Carlsen 2843
2. GM Jon Ludvig Hammer 2622
3. GM Aryan Tari 2597
4. GM Simen Agdestein 2586
5. GM Frode Olav Olsen Urkedal 2564
6. GM Kjetil A. Lie 2523
7. GM Johan Salomon 2503
8. IM Johan Sebastian Christiansen 2498
9. GM Frode Elsness 2489
10. IM Espen Espen 2473

Dagens Quiz:

Du finner hele partiet hos Chessgames.com

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *