Flott start på Sinquefield Cup med Magnus Carlsen


Det er fine forhold for sjakk i Saint Louis der tilskuerne koser seg med god sjakk
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Så er årets sjakklige rockefestival i gang! Sjakkens rockestjerner står i kø i Saint Louis for å imponere publikum og to hardrockere fikk poeng i første runde for solo-prestasjoner det virkelig står respekt av. Det var Mame D. og Aronian – to av toppsjakkens outsidere – som aldri virkelig har fått det til i VM-sammenheng som fikk det til. De har tidvis imponerer mer enn noen andre i verdenstoppen – om vi ser bort fra den største rockestjernen av dem alle – nemlig Magnus Carlsen. Aronian har vært verdenstoer i sjakk i en lengre periode og etter 1. runde i Saint Louis klatret Mamedyarov opp på den uoffisielle andreplassen i verden på nytt – foran Fabiano Caruana, som ikke klarte å få ballen i mål mot gråbeinet Grischuk. La det være sagt med en gang – det var en bra start på turneringen i Saint Louis vi fikk se og vi koste oss!

 

Gråbeinet Grischuk er en fargerik sjakkspiller som ofte kommer i tidsnød
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Mamedyarov imponerer for tiden

Mamedyarov altså – for en formkurve den mannen har! Pila peker rett opp Pilestredet, videre opp Bogstadveien før den tar en himmelferd med kuppelen på Colosseum som springbrett og fyker rett til himmels. Det er der oppe Mamedyarov befinner seg nå – på himmelkuppelen et sted i bane rundt jorden og der fryder han seg over gode resultater, god sjakk og en vanvittig periode med forrykende resultater som har kulminert i 2822 i elorating – ett poeng foran Caruana og 14 poeng bak vår egen Magnus Carlsen. Det har plutselig blitt jevnt i verdenstoppen i sjakk.

Var Mamedyarov en rockestjerne i første runde var han en gitarist som spilte noen vanvittige riff og en herlig solo mot Wesley So. Med det herlige 11.h4! og det frekke 18.f4! fikk nemlig Mamedyarov opp en Mamedyarov-stilling med mye dynamikk og mye godt spill som han spilte hjem. Det skal sies at dette ikke var Wesley sin dag – amerikaneren spilte langt under pari og i sluttspillet kunne han utvilsomt ha yt mer motstand og satt aserbajdsjaneren Mame D. på prøve. Vel blåst Mamedyarov som med dette gikk rett opp i tet.

 

Mamedyarov er en spiller jeg bare liker bedre og bedre dess mer han vokser til…
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Ny bok om Sinquefield Cup er spennende lesning

I disse dager gis det ut en interessant bok om de 5 første utgavene av Sinquefield Cup og dette er en gullgruve for sjakkelskere da gode turneringsbøker er sjelden kost i vår tid. Der kan en blant annet lese statistikk – som viser at de fem første utgavene av Sinquefield Cup har fått fem ulike vinnere. Det var Magnus som åpnet ballet i 2013 og tok den første seieren den gang, så vant Fabiano Caruana med en feberaktig start med 7/7 i 2014 før Levon Aronian tok hjem pokalen i 2015. Wesley So tok USA sin første og eneste seier så langt i 2016 da Caruana spilte for Italia i 2014 og i 2017 tok som kjent Vachier-Lagrave hjem pokalen til Frankrike. Et morsomt poeng i disse turneringene er at vinneren hvert eneste år også har vunnet den vanskelige førsterunden. Det er noe spesielt, men som i fotball er det viktig i sjakk å score det første poenget tidlig og å bygge selvtillit og tabell-ledelse.

 


Caruana har et stort navn i Saint Louis og vant denne turneringen i 2014
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Aronian utvider våpenarsenalet sitt og blir mer universell

Det var en sterkt-spillende Aronian med noe manglende selvtillit etter eget utsagn etter lynsjakken – men med mye guts der han virkelig ville noe med hvit mot Karjakin. Aronian sa etter partiet at en må kunne spille en åpning fra motsatt side for virkelig å kunne si en kan åpningen godt! Det er enn sannhet med visse modifikasjoner da mange spillere spiller en åpning nettopp fordi de synes den er vanskelig å møte med motsatte farger. Men Aronian har utvilsomt et poeng – han er tross alt Aronian! – og det er at kjennskap med en åpning fra begge sider gir økt spillestyrke i åpningen og mer kunnskap. Aronian trenger også å utvide horisontene sine, bli et bevegelig mål igjen og styrke både sjakkforståelsen, appetitten og forutsigbarheten, eller mangel på sådan, ved å spille 1.e4 komplekset også. Han spiller allerede 1.d4 og 1.c4 med stor innlevelse og går inn i hvitfighter med hud og hår – nå får han enda et ben å stå på – Fischers e4-ben – og da kan han bli nifs med de hvite brikkene!

 

Aronian nedspiller Karjakin

Vi så nemlig konturene av noe stort mot Karjakin som er den store forsvarsspilleren i verdenstoppen og som med svart ofte graver seg ned i skyttergraver med stor tro på at akkurat han skal overleve krigen. Det gjør han ofte, men mot Aronian gikk det galt. Personlig synes jeg det var praktfull sjakk Aronian leverte i denne runden og jeg kårer det til rundens parti her hos Sjakkfantomet. Mye flott spill kombinert med en dose originalitets og en dose kreativitet som ga partiet en ekstra dimensjon. Jeg likte det altså veldig godt dette, for Aronian – for anledningen kledd i røde bukser – er sjakkens fargeklatt og en kar som det er godt å ha med i verdenstoppen i sjakk. Selv om alle spillerne i Saint Louis er terriere, fightere og kampløver så er Aronian kanskje den fremste hvitspilleren og det som satser hardest på å nedlegge motstanderen på en stilfull og ren måte. Det liker vi sjakkelskere og derfor er vi glad i Aronian og sjakken hans.

 

Aronian mot Karjakin – rundens store oppgjør!
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Caruana ga jernet mot Grischuk, men det var ikke nok

Caruana va. Grischuk ble en herlig fight og et godt kampparti der begge spilte på lave verdier – det vil si at de ga lite ved krokene sett ut fra en data-analyse – og først satt Caruana i førersetet i et italiensk parti uten å få opp det helt store, før det snudde og Grischuk satt i førersetet i det sene midtspillet. Han hadde en relativt stor fordel og selv om det aldri var vunnet for russeren, så var han nok frustrert når det ble han som måtte kjempe for remis i sluttspillet som oppsto. Der sto utvilsomt Caruana til vinst underveis – for meg det sterke 43. Ld6! kunne han tvunget hvit til å slå på c7 og etter det er partiet klart vunnet for hvit. F.eks. Txc7 44. bxc7 Le6 45. f4! gxf4 46. Lxf4 Kg7 47. Le3! og hvit stopper svart i å lange en egen fribonde og vinner enkelt. Caruana var nok svært irritert på seg selv for at han ikke vant dette oppgjøret da Grischuk var i sterk tidsnød det meste av sluttspillet og fordi han ikke klarte å dra laksen på land fra vunnet posisjon.

 

Fabiano Caruana var vinner i Sinquefield Cup i 2014 og er VM-utfordrer i 2018!
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

Magnus får mye respekt og motspillerne er fornøyd med poengdeling

Vår egen Magnus da – synger rockestjernen Magnus Carlsen plutselig bare andrestemme i Saint Louis? Ja, det ser slik ut. I hvert fall var det ikke han som spilte det mest interessant oppgjøret i første runde og verdenstoppen i sjakk ser ut til å være tettere besatt og sterkere enn noensinne. Magnus har rett og slett fått rivaler i Caruana og Mamedyarov som utviser stor stabilitet og stor spillestyrke over tid og som frister publikums gunst med godt sjakkspill. Mot Vachier-Lagrave fikk ikke Magnus til så mye etter at Lagrave lukket butikken, dro i nødbremsen og spilte på remis. Han lukket rett og slett kongefløya med g4?! Og forsvarte dronningfløyen med nebb og klør. Dette var en strategi og et trekk jeg ikke klarer å tro på posisjonelt, men som har sine fortrinn og som gavnet Lagrave sin sak i dette enkeltpartiet. Magnus spilte på å få inn et sterkt d5! i dette oppgjøret, men kom aldri til matfatet. Lagrave ble for sterk i a-linja der han genererte sterkt motspill. Partiet var prima vare fra begge parter hva feil angår og står seg i en analyse. Det inneholdt ingen klare feil en kan peke på – men det var noe blekt over Lagraves spill når han med hvit i en noe bedre stilling gir opp vinstsjansene for å grave seg ned i forsvar. Dermed ble det en noe utilfredsstillende start fra Magnus – men kanskje kan han nå gjøre noe med turneringens forbannelse og vinne hele sulamitten uten å ha vunnet i første runde – det ville vært noe.

 

Magnus Carlsen fikk en litt treg start da han aldri fikk reelle vinstsjanser…
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Nakamura startet rolig – fornøyd med å lede Grand Chess Tour?

Nakamura spilte hvit mot Anand i en dronninggambit med Lf4 der det ble mye teori, mye korrekt spill og et antiklimaks da Nakamura gikk for forenklinger med 19.De2?! i stedet for et spill med ulikfargede løpere der han enda kunne håpet på noe. Kanskje søkte amerikaneren en trygg start på turneringen, kanskje var han ikke fornøyd med det han fikk ut av åpningsfasen eller kanskje han var fornøyd med tingenes tilstand i Grand Ches s Tour og bare vil sikre London-turen sin. Han vant tross alt Saint Louis Rapid & Blitz på suverent vis og imponerte en helt sjakkverden der. Nå er det derimot langsjakk og Nakkis er ofte en slow-starter der. Så få vi se om terrieren våkner til liv utover i turneringen og tar poeng. Disse to spillerne er etter min mening kandidater til nedre halvdel av tabellen – så får fremtiden vise om det tipset står seg.

 

Hikaru Nakamura leder Grand Chess Tour 2018 og spiller med sikkerhetsbeltet på
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

London calling…

Ja, Nakamura vant Saint Louis Rapid & Blitz og årets Sinquefield Cup er også en del av Grand Chess Tour i år slik den alltid har vært det. Forskjellen i år er at London Chess Classic spilles som Cup og at kun fire spillere kvalifiserer seg dit. I øyeblikket er dette Nakamura med 33 poeng, Vachier-Lagrave med 25, Sergey Karjakin med 24 og Wesley So med 23 som ligger best an. Men med 20 poeng til vinneren, 15 poeng for andreplass og 12 poeng for tredjeplass i Saint Louis har spillere som Aronian på 19 og Mamedyarov på 15 enda reelle sjanser til finaleplass i London ved seier i Sinquefield Cup – som altså er oppkalt etter sjakkmesen Rex Sinquefield som sponser det meste innen amerikansk toppsjakk for tiden. Vi gleder oss til fortsettelsen, krysser fingre for Magnus og håper på en tett og god sjakkfight i USA der Magnus altså ikke er med i Grand Chess Tour – men der han deltar i denne enkeltturneringen.

Her er Aronian sitt flotte parti i Berlinforsvaret:

 

Aktuelle lenker:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.