Sinquefield Cup: Magnus slår til og vinner


Magnus tar Karjakin i hånd før partiet som skal ende med fall for russeren
Foto: Lennart Ootes

Så er andre runde av Sinquefield Cup over og Magnus vant en viktig seier. Det var ingen storslått seier, det var ikke noe feiende flott parti og det var ikke et parti vi vil huske lenge – men det var en seier og det er det viktigste nå. For Magnus måtte bruke alle triksene i boka mot Sergey Karjakin – inklusive å presse han ned på tid og vinne etter 6.5 times spill når det kokte i Sergeys hode og han helst ville hjem og spise for så å forberede seg til morgendagens runde. Jeg er usikker på hvor mye det har med god sjakk å gjøre å spille så lange økter. Det har nok mer med å gjøre med rå viljestyrke, fighteregenskaper og tålmodighet at Magnus vant dette oppgjøret, men seier er seier og på tabellen ser selv slikt pen ut.

 

Remisrunde der Magnus brøt mønsteret

De andre partiene endte nemlig med poengdeling etter ulike trekkgjentakelser i flere spennende oppgjør. Ja, for fra start av så det ut til å bli en rosenrød runde da Mamedyarov spilte fransk mot Grischuk, Anand spilte det skarpe Lg5 mot Vachier-Lagrave og Caruana ga Aronian ett sjeldent 1.d4 slik at vi fikk en spennende slavisk åpning der vi fikk en ubalansert struktur. Bare oppgjøret mellom Wesley So og Nakamura ble kjedelige saker – Nakkis trygger nok bare sammenlagtledelsen i Grand Chess Tour under Sinquefield Cup for å spille det hele hjem i London. For han er det først og fremst penger dette dreier seg om. Mye penger da førsteprisen i GCT er på hele 90.000 dollar eller 760 000 kroner om du vil. I tillegg kommer prispengene i enkeltturneringene han er med i.

 

Magnus tenkte lenge i åpningsfasen, men etter hvert kom han inn i flytsonen
Foto: Lennart Ootes

 

Magnus spilte opp en rolig Nimzo-katalansk hybrid som startet via engelsk

Magnus sitt parti ble ikke noe fyrverkeri og det var ikke nyttårsaften på noe tidspunkt i dette oppgjøret mot Sergey Karjakin. Ingen høy sigarføring, ingen sjampanje og ikke noen dans på bordene. Her gikk det tvert imot stille for seg. Karjakin startet med å overraske Magnus ved å spille en gammel Bronstein-spesialitet som noen få stormestre opp gjennom historien har gjentatt. Rozentalis, som var rangert som nr. 19 i verden i sin tid, brukte også trekkene 1….e6 fulgt av 2…Lb4 mot engelsk med 1.c4 2.Sc3 flittig på 90-tallet. Det samme gjorde Tony Miles noen år tidligere, men stort sett har denne varianten fått leve i fred under torva siden Bronsteins lekte seg med ideen i 1959 i flere oppgjør – når vi snakker om toppsjakk er det altså sjelden kost. På et lavere nivå blir trekket derimot spilt jevnt og trutt – det er da også en døråpner til hollandsk forsvar siden Sf6 kommer forsinket i disse variantene. Magnus brukte dermed mye tid på åpningsspillet, og særlig på 7.d4 som får partiet inn i kjente baner igjen i noe som lignet en katalansk hybrid. Deretter fulgte partene gammel teori, og Karjakin kjente nok til det teoretisk viktige partiet GM Nogueiras vs. GM Valery Salov fra Intersoneturneringen i Biel i 1993. Der forbedret nemlig Salov teorien som han hadde utviklet selv i et parti mot Kramnik tidligere på året i Madrid. Der hadde Salov spilt 12…a5?! og tapt, nå spilte han 12…c5! og holdt remis. Selvsagt spilte Karjakin det frigjørende 12…c5! mot Magnus og han hadde da løst de fleste problemene, men ikke alle.

 

Magnus sin hemmelighet er å frata motstanderen alt motspill

Magnus fikk nemlig slått på d5 og påført svart en statisk struktur med ulikfargede løpere der Magnus hadde endel små fordeler å spille på. Etter et dronningbytte i trekk 23 ble disse fordelene klarere og Magnus spilte lenge et praktparti i ånden til… Magnus Carlsen! Han spilte rett og slett Magnus-sjakk igjen og det mot forsvarsminister Karjakin. Magnus sine små fordeler besto i et fint transferfelt på d5 og en fin base for løperen på d4. En statisk svart bonde-duo i sentrum og mer dynamiske kongefløybønder og ikke minst bruddet g4! Å ha bruddet i en stilling som dette viser ofte hvem som eier dynamikken og den som har bruddet står som regel best om alt annet er likt. Magnus fikk brutt med g4, og nå åpenbarte det seg to nye brudd for han e4-e5 eller g5(!). Magnus sto best selv om mange ikke forsto hva fordelen besto i. Den besto altså i at han langsomt kunne forbedre stillingen, langsomt kunne true bruddene og at han dermed var på den førende part i krigen. Svart måtte forsvare seg – hvit kunne presse. Du skjønner tegninga? Det å ikke ha noe motspill i slike strukturer er skrekkelig vanskelig i praktisk spill, og selv om en maskinen ikke har problemer med å forsvare seg i 6 stive timer når den viser 0.00 i mange stillingstyper som mennesker ikke vil hatt – så betyr det altså ikke at stillingene er problemfrie av den grunn i praktisk spill.

 


Magnus i dyp konsentrasjon
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

Kvalitetsoffer og fint spill

Det fikk Karjakin erfare da Magnus plutselig ofret en kvalitet! Det så ikke ut som et typisk Magnus-offer – for han kunne presset videre uten risiko og uten å ofre kvaliteten – og han fikk tross alt kun en bonde og en løper for tårnet sitt i denne handelen. Men Magnus hadde sett dypt i stillingen – han visste at han ikke tok noen risiko, men han visste også at han ville ble sittende igjen med de samme bruddene som før og at han i tillegg fikk andre planer å spille på som kunne være viktige på sikt. Men først og fremst visste han at han kunne spille videre i «all evighet». Det var med andre ord et innholdsrikt kvalitetsoffer som ikke må kritiseres selv om Karjakin spilte fryktelig i den nære fortsettelsen da han unnlot å dekke c-bonden sin med Tc7! Planen deretter ville for svart være å tviholde på materiellet sitt med 38… Rc7 39. e4!? Tee7! 40. Td6 Ta7 og på et perfekt tidspunkt å spille Td7! for å bytte tårn. Får svart byttet tårn i slike stillinger med T+L+b mot to tårn er halve jobben gjort – det gjør ofte vondt for hvit som må ha en brikke som angriper hvite felter igjen og siden tårnet og løperen samarbeider godt er det viktig å få byttet tårn.

 


Magnus Carlsen fikk partiet inn i sitt spor ved å frata Karjakin alt motspill
Foto: Lennart Ootes   |   De offisielle hjemmesidene

 

Tenkte seg selv ned på klokka og tapte

Karjakin så ikke ut til å tenke så mye på denne gamle kunnskapen – og han fikk aldri byttet tårn og måtte dermed lide time etter time etter time. Etter 6.5 times spill der Magnus hadde brukt alle triksene i boka – og alt hadde prellet av på teflonlaget til Karjakin – så var klokka kommet til 5 minutter og 57 sekunder igjen for Karjakin med en delay på 30 sekunder per trekk. Han tenkte nå lenge på hva han skulle gjøre – sykelig lenge! Han hadde fått smake sjakkmelkesyra! Den som får toppen til å stivne ved å forsvare en stilling i timevis. Han brukte over 5 minutter på sitt neste trekk, da klokka sto på 44 sekunder igjen trakk han! Det ga et signal til Magnus: Alfaulven er skadet og blør! Du trenger ikke lenger å jakte den ned, du vet hvor du har den. Nede på klokka og klar til å ta telling. Du trenger kun å sette oppgaver for han som koster ny tid på klokka og han vil henge seg selv etter hvert når desperasjonen sprer seg og kontrollen tapes. Nok tau og en krok er alt Karjakin trengte nå for å hoppe selv. Hvordan kunne Karjakin tenke så lenge før han spilte 67…g5? Kanskje fordi det forandret hele spillets natur, han måtte være sikker på at det var rett. Men dermed satt han i revesaksa.

 

Karjakin hadde lite å smile for før partiet – han kom fra et stygt tap i første runde
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

 

En gylden sjanse til å forsere remis gjennom tårnavbytte

Svart hadde forresten en gylden sjanse til å spille 66…Td1 og få byttet tårn – noe som ville ført til en relativt forsert remis. Det Magnus hadde planlagt – og det eneste hvit kan håpe på seier med, var: 66… Td1! 67. Txd1 Txd1 68. e5! Tf1+ 69. Ke4 Te1+ 70. Kd5 og Magnus mente hvit vant lett. Dessverre for hvit har svart nå det overraskende 70…fxe5! 71. Kc6 e4 72. Kb7 Tb1!! og det er en klar remisstilling. For etter 73. Kxa6 e3! 74. Lxe3 Txb4 har hvit ingen vinstsjanser mer. Ellers var det vondt å høre Maurice Ashley skrike ut etter Magnus sitt Th4 noe om at «It’s trippel 0’s – This is objectively equal» og senere «It’s all about time». I timesvis handlet det om så mye mer enn bare tid. Det handlet om presisjon, det handlet om det å fra motstanderen alt motspill, det handlet om å presse, presse og presse og det handlet om å tappe motstanderen for krefter, tid og stilling. Magnusjakk består i stor grad av nettopp denne oppskriften. Frata motstanderen alt motspill og press i timevis til grana knekker og faller til bakken. Det gjorde Karjakin med få sekunder igjen på klokka da han spilte 77…Kc6??. Etter dette var det spill mot et mål – Karjakin sitt – og Magnus vant i stor stil. En hard fight, men ikke noe spesielt godt sjakkparti – til det spilte klokka og de sene timer en for stor rolle. Magnus er med dette opp på 1.5 av 2 sammen med Aronian og Mamedyarov og han jager i Saint Louis nok en seier i en stor turnering og ekstra selvtillit før VM-matchen. Dessuten spiller han seg i form, holder seg varm og trener på Magnussjakk som er å skremme, temme og klemme.

 


Magnus var fokusert i dette partiet og spilte et sterkt parti mot Karjakin
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

 

 

Anand skjøt med kanon på et stillestående mål – Lagraves Najdorf

Anand gikk altså inn i en variant med 6.Lg5 som Bobby Fischer elsket å spille med begge farger. Det trekket inviterer til den forgiftede bondevarianten der svart tar testamentebonden på b2, men det ville ikke Vachier-Lagrave gi seg inn på. Som alltid når han måter 6.Lg5 la han dermed inn 6…e6 fulgt av 7.f4 h6!? 8.Lh4 før han spilte 8…Db6 for å gå på bonderov. Det ville ikke Anand tillate og han spilte det sterke 9.a3. Jeg husker at jeg så nøye på denne varianten for noen år siden da jeg trente et ungt talent her i byen – og da fant jeg det sterke 9…Le7 10. Bf2 Qc7 11. Qf3 Nbd7 12. O-O-O b5 og nå 13. g4! fulgt av h4 og g5. Denn kjente kombinasjonen var faktisk en ny plan her på det tidspunktet – men når Anand spiller det må Lagrave er det alt kjent teori for lenge siden. Kort fortalt fikk Lagrave opp en interessant stilling med svart der han eneste problem var problembarnet på b7 – altså hvitfeltsløperen – som var murt inne. Dette problemet var dog stort og gjorde at hvit trolig nøt en liten fordel i det meste av dette oppgjøret. Begge spillerne var sånn noenlunde fornøyd under partiet og de spilte da også et godt sjakkparti som endte med remis. Rettferdig og greit nok.

 


Vachier-Lagrave forsvarte nok en gang Najodorfvarianten i siciliansk med svart
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

Grischuk skygget unna hovedvarianten og remiserte

Alexander Grischuk møtte Mamedyarov til franskduell og Mamedyarov overrasket igjen – som han så ofte gjør. Denne gang spilte aserbajdsjaneren den armenske varianten i Winawer – varianten med 5…La5!?. Dette er en variant som aldri har vært helt stueren og som har fått mye pes også den siste tiden. Allikevel ville altså Mamedyarov overraske med dette skarpe våpenet! Jeg husker at Benjamin Arvola Notkevich blåste en stormester av brettet i Xtracon i sommer med hvit i denne varianten og at Nakamura viste en hel verden hvordan varianten kan spilles fra hvits side mot Akobian i årets amerikanske mesterskap i et praktparti. Men Grischuk gikk sine egne veier og spilte ikke teoriens hovedtrekk 7.Sb5!. I stedet spilte han det spennende 7.Dg4!? – som faktisk er hovedtrekk i Rybka sin sagnomsuste åpningsbok – og da kan det ikke være dårlig selv om det ser litt overflødig ut da hvit bare står godt etter 7.Sb5! Grischuk presset på i fortsettelsen og det ble et svært interessant parti som kulimerte i at Grischuk trakk i nødbremsen og ville ha remis med 19.Sg4?! som truer 20.Sf6+. Det spillerne ikke så, var at Mamedyarov kunne spilt videre med det feberaktige bondefremstøtet 19…e5! – en gambit som virkelig biter – og det kunne fulgt: 20.Sxe5 Le6! og svart har meget god kompensasjon for den ofrede bonden med løperparet og åpne linjer som rettferdiggjør det å spille videre. Synd at Mamedyarov ikke så denne ressursen, for slik det gikk fikk vi en unødvendig trekkgjentakelse i stedet for et spennende parti.

 

Alexander Grischuk fikk lite til med de hvite brikkene og dro i nødbremsen
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

 

Caruana spilte d4 – men fikk svært lite mot Aronians slaviske forsvar

Caruana overrasket Aronian med 1.d4 og det ble et slavisk oppgjør der Caruana gjentok sitt 5.Db3 som var en forberedelse til kandidatturneringen der han spilte dette trekket. Jeg synes Caruana fikk en bedre struktur og sto noe bedre underveis, men Aronian var godt fornøyd med sine sjanser og hevdet faktisk at han sto best en periode med svart. Det er mye mulig og han ergret seg over at Caruana fikk en så lett remis… Nå skal Aronian ha hvit i neste runde og der sa han at målet som alltid er å få opp en stilling han kan presse med. Herlig innstilling fra en spiller du bare må like. Caruana er nok enda best med 1. e4 – også mot Aronian og jeg tror han kommer til å spille det trekket i VM-matchen.

 


Caruana fikk nada ut av de hvite brikkene mot en Aronian med selvtillit
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

 

Nakamura ønsker å forbli solid

Må jeg si noe om Nakamura sine partier i denne turneringen? Okey da – han ser ut til å ville spille solid, solid og atter solid. Dette er veldig forståelig all den tid han leder Grand Chess Tour klart og bare vil plassere seg midt i feltet uten de store ups and downs. Han vil ha GCT-poeng og han vil ha det uten å ta risiko. Det er i London der de igjen spiller hurtige disipliner at Nakamura skal sette prikken over i’en. Dermed ble det en trygg Nimzoinder fra Nakamura – ikke noen sprell i kongeindisk eller Grunfeld denne gangen – mot Wesley So. So valgt en solid variant som er kjent for å være god for hvit – i hvert fall har hvit scoret kanonsterkt i varianten tidligere. Nakamura hadde utvilsomt forberedt seg med Stockfish som viser at svart kan bryte ut med c5! på det rette tidspunktet – og når 16…c5! kom hadde svart absolutt ingen problemer. Det ble avbytter, kjedelig sjakk og nye avbytter før spillerne fant en trekkgjentakelse de kunne ta remis gjennom ved trekk 30. Det er nemlig strenger regler i Saint Louis der remistilbud ikke er lov – bra!

 

Nakamura er solid og ser nesten ut til å være på ferie i Saint Louis – kjedelig kar?
Foto: Spectrum Studios   |   De offisielle hjemmesidene

 

To runder er ferdige – syv gjenstår!

Da er to runder ferdigspilt i sjakkens nye høyborg – Saint Louis. Der regjerer som kjent Kong Rex og penge-sekken hans og det har vært en fin turnering så langt. De mest spennende spillerne i verden er på plass og vi savner ikke Ding Liren, Kramnik og Anish Giri et sekund. At runde to ble så tam tror jeg var et blaff som blir borte med tiden. Alt i tredje runde forventer jeg meg kampsjakk, hallelujastemning og gode vibrasjoner. Magnus skal da opp mot Aronian med svarte brikker, Nakamura spiller svart mot Grishcuk og i det tredje oppgjøret jeg ser frem til – og som jeg gleder meg aller mest til – så spiller Mamedyarov hvit mot Caruana. God fornøyelse!

 


Fine lokaler og et stort publikum skaper fine rammer rundt arrangementet
Foto: Austin Fuller

 

Her er Magnus sitt vinstparti mot Karjakin:

 

Aktuelle lenker:

3 tanker om “Sinquefield Cup: Magnus slår til og vinner

  1. Tilbaketråkk: joasol – Sven ute med gode saker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.