Sinquefield Cup: De røyket fredspipe i 5. runde


Magnus, Henrik og Peter Heine – et utmerket team!
Foto: Spectrum Studios

Etter femte runde brettet Anish Giri prestekragen rundt halsen og sa et andektig amen. Han var nemlig bønnhørt i det alle partiene fra Saint Louis endte med remis. Remiskongen frydet seg, mens vi andre synes det begynner å bli litt kjedelig nå – selv om minst tre av partiene i denne runden var severdig. Magnus spilte remis mot Wesley og jeg har ikke noe å utsette på den – det var rett og slett et godt parti sjakk. Nakamura våknet til liv igjen og kjempet i dag – mot Mamedyarov – men det sviktet for Nakkis på slutten av partiet der han hadde stor fordel som ble skylt ned i vasken med et smell og vips var det remis. Karjakin Grischuk ble et interessant Berlin-sluttspill – for de som liker lange, jevne sluttspill – mens MVL fikk smake Caruana sitt russiske forsvar som er nær sagt er blitt umulig å bryte ned. I det siste partiet spilte Anand dronninggambit mot Aronian og han hadde et sterkt trekk liggende på lur for svart som gjorde arbeidsdagen kort. Ikke mye å skrive hjem om altså, så vi tar en kjapp gjennomgang.

 

Magnus er i strålende humør om dagen – trivelig å se han slik
Foto: Lennart Ootes

Magnus hadde en gylden mulighet

Magnus Carlsen gjorde etter min skarve forståelse alt rett mot Wesley So. Han valgte en god og sunn hvit åpning, spilte den godt og fikk etter hvert opp en stilling som Wesley kunne gjøre feil i. Da feilene ikke kom fortsatte Magnus å spille godt, sette Wesley på prøve og han unngikk å ta unødvendig risiko. Alt etter læreboka. Dessverre var dette dagen da alt klaffet for Wesley So, han spilte god sjakk, han forsvarte seg som en helt og han forble aktiv og standhaftig gjennom hele partiet. I følge Sesse spilte Magnus unøyaktig på et tidspunkt i partiet – og der glapp nok muligheten for seier. Magnus spilte kjapt 17.Se5?! – men i stedet var 17. Tac1! trekket her. Deretter kan det følge 17…Tac8 18. Tc3! med stor hvit fordel fordi han kommer inn på c7 med tårnet. Det kan følge 18…Sa5 19. Tdc1 Txc3 20. Txc3! De7 21. Lxb7 Sxb7 22. Dc2 og hvits fordel er som vi ser stor – og vi har et klassisk Magnussluttspill der han kan skvise i lang tid og spille hardt på vinst. En gylden sjanse der altså – men jevnt over vil jeg berømme Magnus sitt spill og presisjon i dette partiet.

 

Magnus faller inn i dyp konsentrasjon når partiene starter…
Foto: Spectrum Studios

MVL – Caruana ble som ventet et russisk oppgjør

Caruana er slik jeg ser det bedre enn Magnus på flere felter i sjakk og derfor er det også blitt jevnt mellom de to kamphanene på verdensrankingen nå. VM-matchen vil leve sitt eget liv og bli spennende den – tro meg. Men det mener jeg at ingen kan spå hvilke veier den tar og jeg tror fort at det vi kaller tilfeldigheter kan bli helt avgjørende til slutt. Den som får inn første seier, den som treffer på en prepp kan bli den heldige og den som har en dårlig dag først kan bli den uheldige. Mye står på spill og mye kan skje. Helt tilfeldig er ikke dette – forberedelser spiller i stor grad inn – men ingen kan planlegge for alt og av og til er det den med dårligst forberedelser som treffer spikeren på hodet først – så litt tilfeldig kan det være.

 


Ofte betyr en god trener forskjellen på gull og tull! Her Kasimdzanov og Caruana
Foto: Spectrum Studios

I oppgjøret mot Vachier-Lagrave viste Caruana en av sine styrker – nemlig psykologien i spillet. Han spilte russisk forsvar mot MVL og fikk dermed franskmannen inn i en stillingstype han ikke liker så godt. Sjakk handler i stor grad om å treffe med din kunnskap der motstanderen ikke har tilsvarende kunnskap. Anand sa det godt på pressekonferansen. Toppsjakk handler i stor grad om å treffe motstanderens svake punkt. Dette har jeg skrevet mye om her hos Sjakkfantomet – men det var godt og endelig få høre en toppspiller si det høyt. Det å treffe motstanderens akilleshæl er viktigere enn å få inn en tidlig teoretisk fordel.

 


Fabiano Caruana skifter serven og servemottaket etter hvem han spiller mot
Foto: Lennart Ootes

MVL spilte varianten som i 2005 fikk Magnus til å gi russisk-forsvar fyken. Altså den moderne hovedvarianten med 5.Sc3 Sxc3 6.dxc3! Dette er en variant med litt liv i for hvit på sikt fordi hvit bryter symmetrien i stillingen tidlig og skaper en ubalanse der det lille hvitinitiativet betyr noe. Lagrave likte strengt tatt stillingen sin godt underveis og Caruana hadde en nagende følelse av at noe ikke var helt rett med svarts stilling da hvit spilte 14.Le2! med ideen Lf3. Men svarts 14…Da4 burde nok blitt besvart med 15.c4! fra hvit – for slik det gikk, så fikk svarts dronning en sterk plassering på 5-randen og det hele endte med remis. Caruana har fått et sterkt åpningsrepertoar med både noe for de små anledninger og de store anledninger og noe som både angrepsspilleren og posisjonsspilleren kan få noe å stoppe appetitten på.

 


Vachier-Lagrave var i førersetet mot Caruana – men fikk intet ved dørene
Foto: Spectrum Studios

Karjakin fikk smake en gammel og heller ukjent idé i Berlinforsvaret

Karjakins hvitparti mot Grischuk ble mer spennende enn spillerne egentlig fortjente. Det var tydelig at Grischuk var innstilt på remis mot landsmannen da han dro et Berlinforsvar opp av hatten og spilte en gammel, passiv – men sunn idé. Idéen baserer seg på at Sf5 ikke står optimalt, men at den kan omgrupperes via e7-g6-f8 til e6! Godt tenkt, men det tar veldig mye tid og i mellomtiden skal hvit også gjøre noen trekk. Karjakin gjorde det han måtte gjøre, men ikke mer. Spilte e6! i det rette øyeblikket, byttet ned ved å slå på c7 og fikk opp en klar remisstilling før han begynte å spille skjødesløst. Grishcuk kunne flere steder fått en irriterende fordel, f.eks. med 25…g4! som absolutt gir svart en edge – men han ville ikke presse i dag. Han var fredsinnstilt rett og slett – noe en så tydelig da han i trekk 26 på «uforståelig» vis kvittet seg med løperparet og lot hele svartfordelen gå ned med utslagsvannet. Han spilte da på remis og prøvde kun å raskest mulig oppnå dette målet. Greit nok, men noe kampparti ble det ikke.

 


Sergey Karjakin har tettet sluken og spilt remiser i de siste rundene
Foto: Spectrum Studios

Aronian med bristende hjemmeanalyse

Aronian har en filosofi han fortalte om på sendingen fra Saint Louis. Han ser ofte på partier der spillerne har fått en enkel remis i turneringen som pågår – og leter etter forbedringer der. For da regner han med at de spiller varianten på nytt – Hei, dette gikk jo lett! – og han regner med at de under en turnering ikke gidder «pusse på den». Dermed utfordret han Anand til den samme varianten som Vishy spilte mot Nakamura i første runde i Sinquefield Cup. Det ble en lett remis for Anand, men Aronian hadde planen klar. Han ville utfordre Vishy med det gamle 14. b4 d4 15. b5 Na5 16. exd4 i stedet for Nakamura sitt 14.Lb5 14.Tc8 Tc1 osv. Første del av Aronians plan gikk hjem. Anand bet på åtet, spilte samme variant han spilte mot Nakamura og partene kom til stillingen og Aronian kunne glad og fornøyd utføre 16.exd4 – vel vitende om at han hadde forberedt noe som gir hvit fordel mot begge teoriens forslag 16…Lxd4 og 16…Dd5.

 


Levon Aronian hadde en lovende plan – men den holdt ikke helt til Vladivostok…
Foto: Spectrum Studios

 

Det siste var ifølge Aronian også «computerens førstevalg» og han regnet med å se det på brettet da det var dette som ble spilt på stormesternivå. Men Anands analyser gikk dypere. Anand innrømmet at han visste om Dd5 og Df6 i stillingen fra gammelt av – og at det ene var mer raffinert og bra enn det andre. Han falt ned på Df6, husket ikke analysen sin 100% – men det viste seg å være det beste. Dette hadde ikke Aronian sett på og det letter svarts jobb betraktelig og Vishy fikk en lett remis. Moralen er: Ikke kast ut mye teori om du vil spille et parti sjakk. Bruk den samme energien i forberedelsene dine til å finne noe mer originalt. 16…Dd5 er førstevalget til Stockfish på de fleste lavere dybder – men på dybde 35 blir 16…Df6! førstevalg – så Aronian lette ikke dypt nok denne gang.

 


Vishy Anand kunne chille med en kopp te – partiet hans var greit å spille
Foto: Lennart Ootes

 

Ellers spurte de i studio deltakerne om: Hvem er Aronian av helter og anti-helter (skurker) innen populærkulturen? Svaret de fikk fra de fleste deltakerne var The Joker fra Batman-filmene. En ondskapsfull figur og Grischuk sa om Aronian at han var en person som ga seg ut for å være et bra menneske, men som egentlig ikke var det. Aronian selv sa faktisk at han identifiserte seg endel med The Joker og det har vi vel alle tidvis lagt merke til. Jeg synes forresten at Seirawan, Jennifer Shahade og ikke minst Maurice Ashley lager litt av noen TV-sendinger fra Saint Louis og de går alt jeg har sett her hjemme fra en høy gang. Sammenligningen er selvsagt urettferdig da jeg er sjakknerd og sendingene her hjemme er laget for massene.

 

The Joker – Levon Aronian – har to sider, den lyse spøkefulle og den mer mørke… 
Foto: Lennart Ootes

Nakamura mistet stor fordel mot Mamedyarov

Nakamura måtte Tarraschvarianten i dronninggambit som Kasparov fyrte løs på Karpov med i maratonmatchen deres i 1984. Det gikk galt for Kasparov som fikk to vonde tap i varianten før han la den på hylla for godt. Det svei og Karpov er ikke mannen å spille Tarrasch-varianten mot. Dette er en variant der svart tar på eg en isolert bonde i sentrum for aktivt spill og en variant som f.eks. Magnus kun vil elske fra hvits ståsted. Selv har jeg hatet den svarte siden av denne varianten et helt liv – det føles som om svart vil for mye i åpningen rett og slett. Men Mamedyarov vil nettopp mye hele tiden. Vi husker at han nylig spilte det skarpe Dillworthangrepet mot MVL og nå var det Tarrasch mot Nakkis. Dermed feiget Nakkis ut. Han tenkte veldig lenge etter å ha blitt overrasket og valgte i stedet for en av de to hovedvariantene – en tredje vei med 9.h3!? som nok aldri blir en hovedvariant – men som er interessant nok. Nakkis spilte forøvrig dette trekket i sin ungdoms grønne dal, så litt kjent med det var han. Men Mamedyarov svarte med en sjelden fugl som bare er spilt på stormesternivå en gang tidligere – av den heller ukjente serbiske stormesteren GM Brenjo. Dermed fikk vi et originalt og morsomt parti. Bra!

 


Ouch – taper jeg nå, tro?  Nei, Mamedyarov tapte ikke – han slapp med skrekken
Foto: Lennart Ootes

Objektivt sett var det Nakkis som førte an i dette partiet og som hadde de virkelige sjansene, men Mamedyarov er så høy på seg selv om dagen at han på pressekonferansen påsto at han var fornøyd med stillingen sin det meste av veien. Tidvis sto han nok både OK og litt bedre, men etter trekk 30 festen Nakkis mer og mer grepet og i trekk 38 – typisk nok like før tidskontrollen – så kunne han fått opp vinststilling med 38.De4! sier Stockfish på store dybder. Nakkis fant et annet godt trekk og igjen i trekk nr. 39 kunne han fått opp det som ligner en vinststilling med 39.Kg2! Men Nakkis gjorde ingen av disse sterke trekkene, han valgte i stedet å spille mer direkte – og ikke profylaktisk – og dermed fikk Mamedyarov inn et støt med 39…g6! og etter det ble det forsert avviklet til et sluttspill som var remis etter en spenstig springermanøver med gaffel på f3. Mamedyarov kan sin taktikk og i dag slapp han med skrekken mot en Nakamura som igjen virker å være seriøs og kampvillig.

 

Vad gør du nu,lille du?  Nakamura likte ikke det han så her…
Foto: Lennart Ootes

 

Remis over hele fjøla

Turneringen fikk dermed akkurat det den ikke trengte før fridagen. Et stort, langt hvileskjær med bare remiser. Synd! På hviledagen snakket Magnus og MVL om at de kanskje skulle spille basket, Grischuk ville gjerne spille dam med Mamedyarov og Mamedyarov måtte i studio ta i hard for å overbevise Maurice Ashley om at amerikanerens barndomskunnskap fra Jamaica ikke holdt mål i et slikt selskap da Ashley på harde livet ville selge seg inn i laget med de to, og sågar trodde han hadde sjanser. Mamedyarov slo hardt på tromma og påsto han var toppspiller i Aserbajdsjan og han fortalte så en historie om Grischuk som hadde kommet til Baku og spilt sjakk og dam med han og Rauf Mamedov før kandidatturneringen om penger. I sjakk hadde Grischuk tapt, men på dam-brettet hadde han angivelig tjent penger under en 10-timers økt de hadde(!) – og da er det kanskje ikke rart at løven i flokken kommer tilbake til oasen og vil drikke mer av det Mamedyarov har å by på. Magnus la til at Mamedyarov kunne mye og at han elsket å spille penger i backgammon også. Magnus la fort til at han selv kun var sjakkspiller. Da gleder vi oss til neste runde – god fridag folkens og følg Sjakkfantomet videre!

 

Grischuk er et rovdyr – men i dag ble han en drøvtygger og ville ikke ha noe kjøtt
Foto: Lennart Ootes

 

6. runde spilles på fredag:

Grischuk – Carlsen
Mamedyarov – Vachier-Lagrave
Caruana – Karjakin
Nakamura – Aronian
So – Anand

Resultatliste etter 5 runder:

Nr.        Navn                  Elo Poeng     SB

1. Shakh Mamedyarov (2801) 3        7.25
1. Levon Aronian (2767)          3        7.25
1. Fabiano Caruana (2822)     3        7.25
4. Alexander Grischuk (2766)  3        6.50
5. Magnus Carlsen (2842)       3        6.50
6. Vachier-Lagrave (2779)       2.5     6.75
7. Vishy Anand (2768)             2.5     5.75
8. Wesley So (2780)                2        4.25
9. Sergey Karjakin (2773)       1.5      3.75
9. Hikaru Nakamura (2777)     1.5     3.75

Husk at tiebreak ikke gjøres på Sonneborn-Bergerkvalitet i Saint Louis

 

Her er Magnus sitt parti mot Wesley So:

 

Aktuelle lenker:

2 tanker om “Sinquefield Cup: De røyket fredspipe i 5. runde

  1. Takk for gode kommentarer! Du skriver «VM-matchen vil leve sitt eget liv og bli spennende den – tro meg. Men det mener jeg at ingen kan spå hvilke veier den tar og jeg tror fort at det vi kaller tilfeldigheter kan bli helt avgjørende til slutt.»

    Jeg tror en veldig viktig faktor blir nervene til Caruana. Første VM er helt spesielt for enhver sjakkspiller. Vi husker Magnus nesten mistet brikker i sin første omgang mot Anand. Caruana kommer til å merke presset. Magnus har en stor fordel med to VM bak seg og langt mer vane med internasjonale media og annet som følger av oppmerksomhet.

  2. Enig i at det vil bli større trykk på Caruana og at nerver spiller inn. Også enig i at det er lettere å være erfaren i en VM-match. Men Caruana er mer sulten enn Magnus, han regnes som svært nervesterk og kommer han seg helskinnet gjennom de første partiene er han inne i det.

    Vi så ellers i matchen med Karjakin at nerver spilte liten rolle i forhold til det enkelte hauset det opp til – sjakken som ble spilt betød mye mer. Slik tror jeg det bli i VM også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.