Magnus Carlsen, Caruana og Aronian til topps i USA!


Magnus var dypt konsentrert før rundestart og lyktes i å vinne Sinquefield Cup
Foto: Spectum Studios

 

Så er Sinquefield Cup 2018 over og vi føler oss litt snytt. Litt snytt fordi det for første gang i turneringens historie ikke står en vinner på toppen av tabellen, litt snytt fordi hele 37 av 45 partier endte med remis og litt snytt fordi vi ikke fikk stikk-kamp om seieren i Saint Louis der alt sto på spill. Dermed ble denne turneringen uten et klart klimaks der alt kluter skylle settes inn – og seiersherren skulle kåres. Synd!

Fantastisk sisterunde full av spenning!

Siste runde ble forrykende. Først spilte Wesley So en tannløs remis mot Caruana som ble en prolog det det som skulle komme i denne rockesymfonien i fire satser. Så gikk Aronian bananas og spilte rock’n roll-sjakk til den store gullmedaljen mot Grischuk i hans tidsnød – og når dette intermessoet var over tok Magnus Carlsen over i hovedsatsen med en avslutning til terningkast 6 i et sluttspillet der han vant i stor stil. Det var da også vunnet hele veien etter at Nakamura spilte det forferdelige g5 i tårnsluttspillet. Men vinsten var så langt fremme da – at når Magnus fikk den opp på brettet var det kun et fåtall spillere i verden som visste om stillingens hemmelighet. Stormestrene Seirawan og Ashley var ikke blant dem og det var heller ikke Sesse… Kun de aller beste var sikre i sin dom. Alle vi som satt med Sesse – som tross alt regnet 60 halvtrekk = 30 heltrekk fremover – var i villrede for den viste at dette trolig var remis. Ingen fremskritt kunne gjøres ifølge Sesse – som ga stort sett de fleste fornuftige trekk den samme evalueringen. Men Magnus viste råd – han kjente til stillingens hemmelighet og noen av oss husket plutselig at Magnus gjorde en lignende – vidunderlig kongevandring – mot Kramnik i Wijk aan Zee i 2011 der han sendte kongen fra e7 til h2 der den spiste roten av bondekjeden til Kramnik. Slike kongevandringer fra den ene siden av brettet og rundt hele brettet – er sjelden kost egentlig – men du verden hvor vidunder deilig det er å se. Dermed vant både Aronian og Magnus i denne runden – og vant med det hele turneringen, sammen med Fabiano Caruana. Caruana var innhentet og etter reglene skulle det da spilles omkamp mellom de to spillerne som hadde best tie-break.

 


Wesley og Caruana tok en rask remis og skapte rom for Magnus og Aronian
Foto: Austin Fuller

 

Vanskelig å kåre en vinner!?

Her kom et intrikat problem inn som skyldtes de mange remisene i turneringen som førte til at turneringene til de tre seierherrene var nokså like. Alle tre hadde nemlig spilt innbyrdes remiser. Innbyrdes oppgjør kunne altså ikke skille. Tie-break nr. 2 var antall seire, men alle hadde 2 seire hver og når tie-break nr. 3 var antall seire med svart var det hele komplett idiotisk. De hadde nemlig ingen svartseire og dermed sto alle likt på alle tre tie-breakene! Det fjerde tiebreaket var å skille ved en tilfeldig trekning. Tankene til en ekte sjakk-kjenner går da tilbake til kvartfinalen i kandidatkampene i 1983 der Smyslov og Hubner spilte 12 remiser og vant hvert sitt parti. Etter denne remisstripen ble det hele avgjort på… hold deg fast! Roulettehjulet der Smyslov vant!

 


Levon Aronian fulgte spent med på Magnus sitt parti og håpet på remis…
Foto: Spectum Studios

 

Et historisk problem å kåre en rettferdig vinner når det er jevnt

Opp gjennom historien har det vært mange syke avgjørelser og det er derfor rart at Magnus Carlsen ikke har fått noen til å lese gjennom hele regelverket og utformet det slik at det er «idiotsikkert» – og at han ikke trenger å klager i etterkant. Det har han nemlig gjort før. Ja, for det var Magnus som først ikke ville ha noen trekning og han fikk raskt Aronian med seg på det. Caruana var ikke der under disse diskusjonene, men han ville ikke ha omkamp mellom tre spillere. Det er fullt ut forståelig da han må spille en omkamp mot Wesley So om retten til å spille i London under Grand Chess Tour-finalen og han har i tillegg spilt svært mye sjakk på svært kort tid i det siste. Når Magnus og Aronian skjønte at førstevalget ikke slo igjennom ønsket de fortsatt ikke loddtrekning, men gikk for delt seier. Overdommeren var klar på at alle tre som var involvert måtte være enige og Caruana godtok løsningen med delte vinnere i år. Dermed ble Grand Chess Tour sin overdommer til slutt kontaktet, Chief Arbiter David Sedgewick, og da han også godtok en slik løsning ble dette løsningen i år.

 

Magnus med sikker hånd – i dag var det bare å jobbe på og fullføre oppgaven
Foto: Austin Fuller

 

Omkamper mellom de på topp alltid er løsningen!

Personlig synes jeg det var flott at Magnus klarte å forhandle frem en løsning der turneringsseieren ikke glapp direkte med en sannsynlighet på hele 33% for negativt utfall. Noe som ville vært resultatet ved en trekning. Men det er tankevekkende at spillerne skal ha så stor makt over dette at de kan forhandle om regelverket i ettertid. Av flere årsaker skal det ikke være slik – regler er regler. Og det skal ikke være opp til spillerne å bestemme etter at hendelsen er over og en vet utfallet.

Twitterbruker og sjakkfotograf David Llada minnet om Linares i år 2000 der han overhørte at Kasparov og Kramnik hadde et valg mellom å dele seieren og å spille tie-break. De to valgte den gang å dele seieren. Selv husker jeg Linares 2005 der Kasparov spilte sin siste turnering. Han tapte mot Topalov i sisterunden, og etter tapet var forvirringen komplett – hvem hadde vunnet? Topalov og Kasparov sto jo likt? Det var ingen regulering på nett som viste et fornuftig tie-break som kunne brukes – men plutselig dukket det opp ut av det blå etter lang tids tørke. Første tie-breaket var flest svartseire – og akkurat det var tie-breaket Kasparov trengte. Slik har det vært opp gjennom årene, uklare retningslinjer og mye styr når alt blir likt. Etter mitt skjønn er den gode løsningen alltid å spille et tie-break i lynsjakk mellom de best uansett hvor mange de er. Det tar ikke all verdens tid uansett.

Skjermdump av Nakamura i tårer etter at Magnus spilte 97.Th7+
Foto: Skjermdump av den offisielle sendingen

 

Magnus slo Nakamura i et langt og seigt sluttspill

Magnus fikk opp en stilling med sjanser mot Nakamura i 9. og siste runde. Som Magnus sa i presseintervjuet fra Saint Louis så er disse stillingstypene der svart sitter på en isolert c-bonde og hvit har en harmonisk bonde-struktur svært vanskelige for svart og Magnus hadde mange gode muligheter underveis – men spilte noe slapt og valgte konsekvens langsiktig press i stedet for å forsere situasjonen. Trekket 22.Le5! var et slikt godt trekk som virkelig ville satt Nakamura på prøve. 28.Txa7 var en annen god mulighet for å forsere begivenhetene, men Magnus opprettholdt i stedet trykket. Det viste seg å være en god strategi i dette partiet for da Nakamura ville bytte dronninger – så Magnus raskt at det ville bli et vanskelig tårnsluttspill for svart. Det ble det og da Nakamura spilte 62…g5?? kunne Magnus låse av kongefløyen med 63.h5! på en slik måte at han fikk en livsfarlig gardert fribonde langt fremme på brettet. Denne var nok til å vinne partiet – og selv om Sesse regnet seg frem til trekk 92 – altså 60 halvtrekk (ply) fremover – så var det ikke nok til å se Magnus sin geniale plan. Nakamura så heller ikke planen, men akkurat den samme planen med akkurat den samme bonde-strukturen i akkurat samme typesluttspill ble funnet av Anands sekundant Gajewski i et parti mot Vachier-Lagrave i Reykjavik Open i 2013. Det partiet kan du se her.

 

Magnus Carlsen var trygg ved brettet og jobbet med klassisk Magnussjakk
Foto: Austin Fuller

 

En eventyrlig kongevandring gjorde susen for Magnus

Magnus spilte altså kongen fra feltet g3 helt over mot idealfeltet e6. For å nå dette feltet måtte Magnus mange ganger skjerme med tårnet for å komme over linjer som Nakamura hadde besatt av sitt tårn. Men kongen gikk først til første havn som var e3, deretter gikk den videre til neste havn som var b8 og så videre til c8, d7 og e6. Bingo – nå kunne alle se at dette var vunnet! Men ikke Nakamura – han var som i en transe og spilte ufortrødent videre og da Magnus spilte 97.Th7+ gikk lyset opp for Nakamura også – eller skal vi si at mørket senket seg? Jeg tror vi sier det siste – at rullegardina ble trukket ned og at alt gikk i svart. Nakamura begynte rett og slett å gråte, og mens tårene rant, snudde Nakkis seg bort fra kamera og tørket seg på kinnene ved jevne mellomrom. Heia Magnus, heia Norge og heia til verdens beste sjakkspiller!

 


Magnus startet offerspillet sitt ved et slag på h6 – hans favorittfelt på sjakkbrettet!
Foto: Lennart Ootes

 

Slagsmål på bare nevene mellom Aronian og Grischuk

Var Magnus sitt mesterlige sluttspill moro å se, så var ikke Aronian og Grischuk sin streetfight stor dårligere. Grischuk bød som alltid opp til dans og denne gang spilte han en slags gammel-indisk oppstilling mot Aronian sin konge-fianchetto. Dermed ble partiet raskt originalt. Underveis fant Grischuk et genialt kvalitetsoffer – som var så sterkt at Aronian skygget banen og ikke våget å ta imot! Dermed tenkte Grischuk seg ned på tid slik at nesten hele tidsbanken hans forsvant. Når Grischuk kun hadde ca. 17 minutter igjen på 22 trekk lot Aronian seg provosere. Selv om han ville kvalifisere seg 100% sikkert til London ved remis – flesket han til og ofret et helt tårn på f7! Det var åpenbart at han vant en remis igjen, men varianten: 18. Txf7 Kxf7 19. Tf1+ Lf5 20. g4 g6 21. Dc1! som var så langt Aronian hadde regnet som hoved-variant – er ikke overbevisende for hvit. Tvert imot er det materielle overtaket til svart stort etter 21…Te6! – hele 1.95 for svart på dybe 28. Grischuk sitt 21…Kg7?? var derimot den første tabben hans og flere skulle det bli.

 


Aronian gamblet i Grischuk sin tidsnød og tok hele poenget med gangstersjakk
Foto: Spectum Studios

 

Kort fortalt fikk Aronian leke seg som fisken i vannet og han var da også i sitt rette element. Et trekk jeg trodde var vanskelig å finne – det sterke 30.De7 kom resolutt og etter det er det helt slutt da svart ikke har noen trekk som kan forsvare han mot trusler som Tf5! eller h4-h5! Svart er ikke her i en trekktvang slik en sliten Seirawan og Murice Ashely sa i studio – da svart åpenbart kan flytte på noe uten å forverre situasjonen. Men han kan ikke gardere seg mot hvits kommende trusler, så i bunn og grunn er svart utspilt og hvits angrep slår igjennom uten sverdslag. Tøft satset av Aronian som valgte å gå for turneringsseier i stedet for en kjedelig remis og en sikker plass utenfor gullplassen. Det skal sies at også Grischuk reiste seg i båten i dette partiet og skapte bølger.

 

Hall of Fame & Hall of Shame

Mens Magnus, Aronian og Caruana sendes videre til Hall of Fame, sendes Anand og Vachier-Lagrave videre til Hall of Shame. Det var ikke bare slik at hele 37 partier endte med remis og kun 8 med seier for en part i denne turneringen. Det var også slik at Anand og Vachier-Lagrave gikk gjennom hele turneringen uten en eneste seier og med kun remiser. De kunne prøvd hardere spør du meg. I siste runde presset dog begge to på for seier – og Lagrave fikk opp et tårnsluttspill med to bønder over som Sairawan i studio mente var «lett vunnet for han» helt til det siste – men datamaskinen var ikke enig i det. Den viste at det hele var en table-base remis på slutten selv med to bønder mer for svart – og det visste også Karjakin godt. Han spilte nemlig kjapt i dette remisluttspillet der han brukte noe som kalles tredjeradsforsvaret i tårnsluttspill til å holde remis. Partiet mellom Karjakin og MVL startet som en hovedvariant i Grünfeld og endte altså opp med remis etter at svart hadde presset og på et tidspunkt hadde to fete fribønder mer. Likevel var partiet relativt velspilt og det er ingen tvil om at Vachier-Lagrave sto til gevinst underveis. Rundt trekk 70 var stillingen hans fullstendig vinnende, men han begynte altså å rote og da han noe desillusjoner ga bort h-bonden så var det klar remis. Uansett sterkt forsvarsspill av Karjakin dette og han er da også en sann mester i slike sluttspill.

Caruana gikk tapsfri gjennom feltet og er den jeg kommer til å huske best i år
Foto: Austin Fuller

Wesley So – Fabiano Caruana & Anand – Mamedyarov endte med remiser

Wesley og Caruana ble et russisk oppgjør der So med hvit byttet dronninger alt i åpningsfasen på kjent vis med De2 – og der partene tok en tidlig kveld. Anand kom som vanlig rustet til tennene med tjukk teori og det er nesten vondt å se hvor mye forhåndskunnskap han lirer av seg ved sjakkbrettet. Det er jo ikke slik sjakken skal spilles – og mon tro om ikke Mamedyarov ville vært mer tjent ved å spille åpen spansk mot en som ikke har det på eget repertoar som svart. Det gikk altså slik det måtte gå mot Anand – hvit fikk opp en svært fordelaktig stilling underveis som Anand satt og presset på, og skviste med – uten å virkelig satse hardt på noe tidspunkt. Dermed ble svart aldri satt på de store prøvene, men 1000 små og det kan vel være vel så vanskelig å møte. Men Mamedyarov besto testen og stillingen hans var ganske sikkert aldri tapt underveis. Dette partiet kom dog i skyggen av de store oppgjørene i denne runden – som ble spilt mellom Magnus og Nakamura og Aronian mot Grischuk.

 


Mamedyarov har frekkhetens nådegave og spilte åpen spansk mot Vishy Anand!
Foto: Austin Fuller

 

Kort oppsummering:

Dermed er årets Sinquefield Cup over og det er tid for en kort oppsummering. At dette var en stor suksess for Caruana er det ingen tvil om og VM-matchen virker åpen. Alle de tre vinnerne hadde en kliss tapt stilling underveis – hver. Magnus mot Grischuk, Caruana mot Magnus og Aronian mot Nakamura. Slikt skjer. Men Caruana var likevel den som imponerte meg mest underveis og bare den forsvarsjobben han gjorde mot Magnus står seg til terningkast 6. Magnus imponerte også, men ikke i like stor grad som Caruana som tross alt har spilt mye sjakk i det siste og vunnet omtrent alt han har stilt opp i. Alt utenom Wijk aan Zee og Det amerikanske mesterskapet av klassisk sjakk i år.

 

Tre velfortjente vinnere i år:

Offisiell grafikk fra arrangøren – i år fikk vi tre vinnere!

 

Aronian kommer og har fornyet seg

Aronian var i fin form og kom rustet til tennene med ny teori i e4-komplekset og han viste at han våger. Han er sjakkens Ozzy Osbourne og rocker så vi skjelver i knærne og synger ut så det er en fryd å se og vi gir oss ende over. Å våge er også en egenskap og der har spillere som Anand og Wesley So enda noe å hente. Til slutt gratulerer vi Magnus med nok en sterk turnering og et uhyre imponerende sluttspill mot Nakamura! Det ble nakkekoteletter på oss folkens – håper du hadde bernaisesaus klar og sto for potetene selv. Da avslutter jeg med å sitere Jokke: Å, koteletter – med bernaisesaus og poteter! Herlig seier for Magnus over Nakkis der altså og da gleder alle sjakkhjerter seg.

 

De to store taperne

Turneringen fikk to store tapere og Nakamura gråt altså strie tårer etter tapet i sisterunden. Ironisk nok leder han Grand Chess Tour – takket være ferdighetene når det går fort – men på hjemmebane i Saint Louis gikk det åt skogen. Nakamura fikk kun 3 poeng, det samme som Karjakin og de var feltets to største skuffelser.

 


Karjakin viste seg fra en en svak side der han aldri klarte å vinne noe parti
Foto: Spectum Studios

 

I Grand Chess Tour er stillingen denne før London i desember:

Stillingen i Grand Chess Tour:

1. Nakamura 34,5
2. Aronian 34
3. Vachier-Lagrave 31
4. Caruana 26
4. Wesley So 26

Det betyr at Wesley So må spille omkamp med Caruana om fjerdeplassen og plass i London. Det skjer kl 20 i morgen tirsdagskveld.
Sluttresultatet:
 Grafikk utarbeidet av den offisielle arrangøren

 

Her er Magnus sitt storslåtte kongevandringsparti:

 

Aktuelle lenker:

8 tanker om “Magnus Carlsen, Caruana og Aronian til topps i USA!

  1. Omspill med alle som kommer på samme poengsum og delt førsteplass må være blodfansen sine krav. Vi kunne kost oss med forrykende lynsjakk partier. Enkelt og greit!

  2. Helt enig Postmannen, dette er enkelt og greit og når nåløyet blir større og vi får mange vinnere står også mindre på spill. Det skal da kjempes hele veien til Rom!

  3. Takk for flott dekning av Sinquefield Cup Sven. Uten deg hadde det ikke vært mye norsk dokumentasjon på denne turneringen. Du skriver godt og jeg liker formatet til «nye» Sjakkfantomet 🙂

    • Takk for det Ole Kristian. Jeg har prøvd å nedtone de dypeste analysene og de mest hardbarkede nerde-vurderingene – men kanskje kan jeg nok med fordel folkeliggjøre det hele enda mer.

  4. Hei!

    Takk for fyldig og frisk dekning av denne turneringa, Sven!

    Helt enig med deg at her burde det vært omspill i feks lyn eller hurtigsjakk for å kåre en vinner. Etter å ha tilbrakt så mange timer foran skjermen og fulgt med så synes jeg vi spesielt interesserte fortjener det!

    Men når det gjelder selve spillet så var nok Caruana den som kom best ut av denne turneringa. Han er i knallform og virker bare å bli bedre og bedre. Husker i 2013 da Carlsen avgjorde VM-matchen mot Vishy og jeg og Martin Halsvik Larsen diskuterte hvem som i fremtiden kunne ta opp kampen mot Magnus. Jeg så ingen de neste 5 årene sa jeg da. Martin var delvis enig men sa at «det må i så fall være han italieneren.» Det tok jo ikke lang tid før vi så at det stemte.

    Virker som om Caruana etter litt ups and downs i noen år nå har modnet og er bortimot en komplett spiller. Synes han er klart bedre enn Karjakin og vi så jo hvor tøft det var for Magnus i 2016 mot nettopp Karjakin. Tror denne matchen blir hakket verre for vår mann. Men kanskje match-formatet passer en spiller som Karjakin bedre enn Caruana?

    Det får vi svar på om noen måneder. Spennende dager blir det garantert i november!

    Uansett så stor takk til Fantomet for flotte rapporter fra Sinquefield Cup!

    • Takk for hyggelig kommentar, Jonny.

      Ingen tvil som at Caruana fikk økt selvtillit i denne turneringen inn mot VM-matchen og at han kvalifiserte seg til London og GCT-finale også ha nok enda mer bensin på tanken.

      Nå tror jeg at det som skal skje i London under VM-matchen er så stort at et helt livsløp ligger bak prestasjonene de kommer opp med der. Den matchen kommer til å leve sitt eget liv, den kan ta ulike retninger og sist var det kun en ekspertkommentator jeg vet om som tippet scenariet VM-matchen tok – og han het ikke Sjakkfantomet. Derfor skal jeg ikke tippe på noe scenario denne gang heller – men jeg tror vi får en forrykende spennende match. La så mye være klart 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.