Kramnik går av karusellen som profesjonell spiller


Kramnik i år 2015 under VM i lynsjakk i et parti der han beseirer Levon Aronian
Foto: Wikipedia Commons  |  Barnos

 

Slo Kasparov klart i år 2000 i London og ble verdensmester

Så er Vladimir Kramnik sin karrière over. Det er en beslutning som har vokst i han det siste halve året og en beslutning han har visst om i flere måneder. Allikevel kommer beskjeden på et trist tidspunkt – rett etter at han taper hele 6 partier i Wijk aan Zee og gjør sin dårligste turnering i manns minne ved å bli sist. Kramnik er mannen som nedkjempet selveste Garry Kasparov i år 2000 i London under deres VM-match ved å spille på en avsindig høyt nivå – men først og fremst gjennom å velge en briljant strategi som ikke passet Kasparov. Med svart kostet han opp det sjeldne Berlinforsvaret som den gang knapt ble spilt på det høyeste nivået. Dette kom som et sjokk på Kasparov som ikke klarte å omstille seg og gå rundt forsvaret og spille andre åpninger enn det prinsipielle før det ble for sent. Hele 5 Berlinforsvar ble det i matchen som gikk over 16 partier der kun 15 av dem ble spilt. Kramnik var suveren. Han vant to partier uten å tape noen og det var større sannsynlighet for en 3-0 seier til Kramnik enn at Kasparov utlignet. Kramnik imponerte med dette en hel verden og han ble da også hyllet som en av de store i sjakkhistorien etter sin storslåtte seier.

 

Revolusjonerte en rekke åpninger i sjakk ved å gi dem strategisk dyde

Allikevel vil mange huske Kramnik som en som revolusjonerte åpningene i sjakk – som tok gamle åpninger inn i en ny tid og som spilte dype strategiske åpninger med stor pondus. Kramnik spilte med hvit Bajonett-angrepet i kongeindisk og imponerte Kasparov så mye med nyvinninger i denne åpningen som spillere som Ivan Sokolov, Loek van Wely og nettopp Vladimir Kramnik fant og forfinet idégrunnlaget til åpningen med. Men det stoppet ikke der. Kramnik ga Katalansk åpning en ny popularitetsbølge og i dag er dette en av de mest populære åpningene på høyt nivå – noe vi fikk se under fjorårets kandidatturnering. I tillegg spilte han en rekke svartåpninger til den store gullmedaljen – åpninger som semi-Tarrasch, russisk, Berlinforsvaret og ikke minst Sveshnikov-varianten i siciliansk har Kramnik hatt svært stor innvirkning på. Det er han som har vært den største premissleverandøren av idéer til disse åpningene de siste 25 årene. En spiller for historiebøkene.


Vladimir Kramnik spiller her sjakk med Vitali Klitschko i Dortmund i 2002
Foto: Wikipedia Commons  |  Gerhard Hund

Blir ikke helt borte & blir aldri glemt!

Vi vil savne Kramnik når han nå forsvinner ut av rampelyset – men helt borte blir han ikke selv om han neppe blir en syvende far i huset slik Kasparov delvis har forsøkt å være ved å innvolvere seg i Grand Chess Tour, det alternative ratingsystemet Universal Rating System (URS), hurtigsjakk- og lynsjakkfremveksten og som trener for unge talenter. Kramnik sin rolle blir trolig mer avdampet – han ønsker blant annet å bidra i undervisningsopplegg for barn og han ønsker å være en god ambassadør for sjakken. Jeg håper han i likhet med Kasparov vil skrive flere bøker om sjakk – gjerne en føljetong om utviklingen av posisjonsspillet! Det hadde vært noe – at kongen selv skriver om det fornemme posisjonsspillet som er så vanskelig, men akk så viktig for å kunne spille god sjakk. Kramnik blir alså ikke helt borte fra miljøet og han vil spille både simultan, hurtigsjakk og lynsjakk når sjansen byr seg. Det gjør den kanskje alt til sommeren under Grand Chess Tour i Leuven og i Paris. Vi gleder oss!

 

Slo igjennom internasjonalt i sjakk-OL i Manilla i 1992 med 8.5 av 9!

Big Vlad kalles han blant venner og en kjempe over brettet var han. Vladimir Kramnik kom som et friskt pust inn i russisk sjakk ved å bli en av de aller siste som ble russiske mester i sjakk like før jernteppet falt og Glastnost satte inn rundt 1990. Ja, for Kramnik vant 15 år gammel det russiske mesterskapet i sjakk og det vakte oppsikt. Hans internasjonale gjennombrudd kom to år senere under sjakk-OL i 1991 i Manilla og det er legendarisk. Kramnik var på dette tidspunktet 17 år og reiste Europa rundt sammen med sin trener Igor Khenkin. Han var bare FIDE-mester på dette tidspunktet – men hadde en elorating på hele 2590 og var en mann å regne med. Kasparov hadde fått øynene opp for den talentfulle spilleren og når Kasparov sa noe høyt ble det ofte slik. Kasparov ønsket Kramnik velkommen på den russiske laget i sjakk-OL i 1992 og slik ble det. Som førstereserve slo Kramnik igjennom med et brak i sjakk-OL. Han tok 8.5 av 9 mulige, vant gull som beste reserve og han smelte til med en eloprestasjon på hele 2958 – alt altså kun 17 år gammel.

 


Kramnik i 2005 – han var rammet av sykdom – en form for revmatisme
Foto: Wikipedia Commons  |  Steenslag

 

Var verdensmester i 7 år

Sjakkverdenen skalv i grunnvollene og folk begynte å tenke sitt om hvem som ville detronisere Kasparov. Når Kramnik så toppet elolistene i januar 1996 – på høyere aktivitet enn Kasparov – men på samme elorating som var 2775 på det tidspunktet – så tenkte nok mange sitt. Kramnik ville bli en bauta i toppsjakken i mange år. Det ble han for så vidt selv om han ikke var like suveren som det så ut til at han skulle bli i ung alder. Ja, for Kramnik toppet kun topplistene i verden ved to anledninger. Den første gangen i 1996 delt med Kasparov som nevnt og den andre gangen i januar 2008 sammen med Anand der begge etter skjebnens lunefulle spill havnet på 2799. Like under 2800 merket og de to rivalene på den tiden ble dermed nærmest like gode og delte førsteplassen broderlig. Nå husker vi at Kramnik vant VM-tittelen mot Kasparov med 8.5 – 6.5 i 2000, at han spilte 7-7 mot Peter Leko og beholdt tittelen i 2004 og at han slo Topalov med 8.5 – 7.5 i Elista i 2006. Vi husker også at Anand detroniserte Kramnik i VM i Mexico i 2007 som ble spilt som en turnering og at Kramnik heller ikke klarte å vinne returmatchen i Bonn i 2008.

 

Noe overvurdert som matchspiller

Kramniks bravader som matchspiller er ellers noe overvurdert. Han tapte viktige matcher i VM sammenheng mot Gata Kamsky og Boris Gelfand i 1994. Faktisk tapte han så klart som 1½–4½ mot Kamsky i kvartfinalen i PCA-mesterskapet som førte til at Anand fikk en finale mot Kasparov i 1995. Mot Gelfand ble det tap 3½–4 i semifinalen i FIDE sitt verdensmesterskap i 1994 og i 1998 tapte Kramnik en berømt kandidatmatch mot Alexei Shirov om å utfordre Garry Kasprov til VM-match med sifrene 3½–5½. Han tapte også mot Michael Adams i FIDE sitt knockout-VM i år 1999 med de klare sifrene 2–4 i kvartfinalen. Sett på bakgrunn av dette og sett på bakgrunn av at Kasparov hadde hele 79 elopoeng mer enn Kramnik under VM-matchen i oktober i år 2000 i London, så er det forunderlig å tenke på at Kramnik klarte å vinne. Men sannheten er at Kramnik spilte på det høyeste nivået målt i presisjonsnivå i forhold til computeranalyser og at han var på toppen av karrieren sin på dette tidspunktet. Før VM hadde nemlig Kramnik vunnet førstepris i en lang rekke internasjonale turneringen og var tapsfri gjennom hele 86 klassiske partier over 18 måneder frem til juli 2000. Kramnik var god med andre ord og vant en velfortjent seier mot Kasparov på god strategi.

 


Kramnik under kandidatturneringen i 2018 der han steg opp som en sol…
Foto: Wikipedia Commons  |  Vladimir Barskij

 

Ga aldri Kasparov den returmatchen Kasparov fortjente!

Allikevel vil det alltid henge et mørkt slør over navnet til Kramnik sett fra mitt ståsted. Kramnik fikk nemlig VM-match mot Kasparov på spillestyrke – og ikke på å ha vunnet over Shirov. Dermed ble Shirov snytt for en fortjent VM-match når Kasparov nesten tvunget måtte si nei til å spille mot Shirov, som takket nei til «for lave» prispenger, og ja til Kramnik. Kramnik sa ja til denne matchen – men valgte å si nei til Kasparov senere om en returmatch – trolig fordi han med rette var redd for å tape den. Dette minner jo sterkt om sjakkhistorien som gjentar seg selv. Ja, for i sin tid ga Alekhine aldri Capablanca en velfortjent returmatch og det er en av VM-matchene vi ble snytt for og som hadde vært svært interessant å se. Det samme kan en si om Kramnik vs. Kasparov og hadde Kramnik gitt Kasparov denne returmatchen ville trolig Kasparov spilt sjakk lenger enn det han faktisk gjorde. Synd!

 

Harde kamper gjennom mange år med Magnus og Kasparov

Magnus Carlsen har en interessant relasjon til Kramnik. I bunn og grunn har spillerne stor respekt for hverandre og Kramnik er den spilleren i verden som har klart å sette Magnus sitt åpningsrepertoar på størst prøve. Allikevel har Magnus en knepen plusscore på kjempen Kramnik – det står 6-5 til Magnus! Her må det nevnes at Kramnik har 5-4 på Kasparov i avgjorte partier og at han er blant historiens 10 største sjakk-kjemper. Kramnik kalte Magnus sin klient i en periode der han vant et par partier mot Carlsen – men nebbet fikk en annen dur da Magnus snudde opp ned på den sannheten. Ellers har partene spilt Magnus spennende og instruktive partier mot hverandre og Magnus har uttalt at en av de favorittbøkene hans er boka om Kramniks liv og partier. Biografien «My Life and Games» av Kramnik som kom ut i engelsk oversettelse i år 2000. Kan vi håpe på et volumen nr. 2 og 3 av denne boka også, mon tro? Ellers kom det nylig ut en bok av Carsten Hensel som heter Vladimir Kramnik: The Inside Story Of A Chess Genious – en bok enhver sjakkelsker må ha i bokhylla og en hyllest til Big Vlad som har vunnet den store Dortmundturneringen i Tyskland hele 10 ganger. Dette var Kramnik sin store turnering og vi vil savne den store artisten ved sjakkbrettet nå når han går inn i sjakkpensjonistenes rekker. Forøvrig er min favorittbok med Kramnik boka «From London to Elista» av Evgeny Bareev og Ilya Levitov – ingen kan kalle seg sjakkekspert før de har lest denne klassikeren 😉


Vladimir Kramnik under sin siste turnering der han ikke gjorde noen god figur
Foto: Alina l’Ami  |  De offisielle Facebooksidene  |  (c) Tata Steel 2019

 

En kunstner på sjakkbrettet som søkte helhet og estetikk

Ja, for Kramnik var først og fremst en artist på sjakkbrettet. Han skapte mesterverk på mesterverk og jeg vil for alltid huske noen av hans beste partier da de gir stor glede. Kramnik var posisjonsspilleren som tok Nimzowitsch på alvor, men som forkastet Petrosians passive spill og Karpov sin latmannsjobb i åpningen. I stedet tilførte Kramnik åpningene nytt sting og han fikk ofte en hvitfordel som han presset på med utsøkt posisjonelt spill. En kan kalle spillestilen til Kramnik for posisjonell konseptuell sjakk. En sjakk spillere som også Magnus Carlsen forfekter og som Capablanca var først ute med – om enn på litt ulike måter. Magnus er dog noe mer sedat enn Kramnik i åpningsfasen, men han har bedret seg den siste tiden. Begge forsøker å spille på gode idéer og planer som ofte inneholder hele konsepter og som setter motstanderen på prøve. Det være seg å spille på løperparets styrker i sluttspillet ved å ofre en bonde i åpningsspillet og la løperparet være kompensasjonen slik det ofte er i Bajonett-angrepet som hvit eller i Marshall som svart. Kramnik hadde en lang rekke sterke konsepter i verktøykassa si og han var derfor en av de mest spennende og varierte spillerne å følge med på. Vi kommer til å savne Big Vlad når han nå trer av.

 


Kramnik i år 2011 – en spiller som har betydd mye for generasjoner av stormestre
Foto: Wikipedia Commons  |  Stefan 64

 

Magnus tok farvel med Kramnik på twitter med følgende tweet:

 

 

Der han spotter Kramnik som fikk Wild Card i kandidatturneringen – slik humor får man om en leser litt for mye Donald og litt for lite Dostojevskij, et bilde min gode venn sjakkThomas hvisket meg i øret, og for egen regning synes jeg det er litt trist at vi har en så lite kultivert verdensmester i sjakk.

 


Kramnik sin elograf gjennom en lang karrière
Grafikk: Tysk Wikipedia

 

Her er Kramnik sin aller første seier mot Kasparov med autoanalyser på Lichess

 

Her er en graf fra Lichess som viser partiutviklingen mot Kasparov:

 

Her er partiet mot Kasparov:

 

Aktuelle lenker:

Den offisielle versjonen hos Tata Steel
Chess.com sin artikkel om Kramnik sin retrett
Chessbase sin rapport om Kramnik
Chess24 sin artikkel

 

9 tanker om “Kramnik går av karusellen som profesjonell spiller

  1. Trist, men forståelig. Selv kom jeg for sent til sjakken til å følge VM-matchene mens de foregikk, men Kramnik har gjort inntrykk. Kandidatturneringen 2013 var en knallsterk prestasjon, og kanskje hadde han egentlig fortjent å vinne denne. Ellers vil jeg huske World Cup samme år som et høydepunkt, samt partiet mot Topalov i OL året etter. Kvalitetsoffer for en gardert fribonde på d6? Typisk Kramnik.

    Scoren fra årets Tata Steel er forresten et speilbilde av fjoråret, da han vant seks partier og tapte to. Mange avgjorte partier i begge retninger. Toppturneringene blir fattigere uten ham.

    • Veldig forståelig og enig i at toppturneringene blir fattigere uten Kramnik. Jeg kunne utvilsomt skrevet mange spalter om Kramnik for minnene er lange og rike, men noe må velges bort og noe må velges ut og da tok jeg ikke med World Cup i Tromsø i 2013 da jeg så han i Tromsø eller sjakk-OL 2014 denne gang. Men herlig å se Kramnik – en gentleman i sjakkens rike.

  2. Ja dette er bare min mening, men jeg har vondt for å forstå all kritikken etter den tweeten til Carlsen. Det skal sannelig ikke være lett å stå i rampelyset uten sminke.

    Kramnik er en mann i sin beste alder som har oppnådd alt han kunne drømme om – han har da vel ikke annonsert at han er kreftsyk med to mnd igjen å leve? Jeg oppfattet ikke tweeten som et usmakelig utsagn fra en historieløs bølle, jeg oppfattet den som et lite sleivspark til systemet. Ingenting annet. Så skal det selvfølgelig sies at jeg dessverre har lest mer Donald enn Dostojevski i livet mitt jeg også.

    Selveste Botvinnik sammenlignet visstnok en gang Fischer med Centovic (den mentalt avstumpede figuren i Zweigs Sjakknovelle). Kanskje ikke så merkelig at Fishcer ble paranoid, så mye rart som det ble sagt og skrevet om ham. Jeg synes den Donald/Dostojevski-referansen er under din verdighet.

    Men igjen: Det er bare min mening.

    • Magnus sin tweet henviste til at Kramnik fikk gå rett inn i VM-match mot Kasparov i år 2000 og rett inn i kandidaturneringen i 2018 og på et vis hinter Magnus dermed om at det var noe ufortjent over Kramniks ettermæle – slik det ble.

      Bare å hinte om dette på «dagen alle hyller Kramnik» – dagen der verden tar farvel med en lang karrière er helt hinsides.

      Skjønner du ikke at timingen her er helt feil fra Magnus’ SIDE – så ble det vel lite Dostojevskij på deg også, ja 😉

      Timing is everything.

  3. Selv om Magnus ikke alltid har imponert meg utenfor brettet – han er også bare et menneske, men har et umenneskelig trykk på seg i kraft av sine meritter og posisjon – synes jeg ikke han fortjener pepperen han har fått for tweeten. Kramnik som Sven her omtaler som «en gentlemann i sjakkens rike», sa på spørsmål om Nakamura kunne bli verdensmester at ja, dersom alle oss andre pensjonerer seg. I et intervju på chess24 nylig, fortalte Magnus at han lette etter dette sitatet, men ikke fant det. Dermed gikk han for det nest beste, like frekt som Kramniks utsagn om Nakamura.

    Dersom Kramnik hadde vært en gentlemann i sjakkens rike hadde han gitt Kasparov mulighet til revansj etter tapet i 2000. Dét gjorde han ikke. I stede satt han på tittelen – litt som Garry gjorde fra 1995 til 2000 – og forsvarte den ikke før i 2006, mot Topalov. Magnus signerte den gang et skriv i sjakkmiljøet som støttet Kramnik i «toilet gate». 2004-kampen mot Leko var ikke en VM-match, men en slags semifinale i målet om å gjenforene de ulike titlene som eksisterte grunnet Kasparovs og Shorts fatale utbrudd fra FIDE på begynnelsen av 1990-tallet.

    Men, la oss gjøre som gjøres bør, hylle Kramnik, noe også Magnus gjorde i ovenfornevnte intervju. La meg sitere Alex Colovic:

    «If I could condense into one single word what I feel and think about the man that word would be respect. He earned it when he beat The Unbeatable in 2000 without losing a game. Nobody else could do that, it had to be him.»

    Så sant så sant, det kunne bare bli Kramnik. Karpov greide nesten å vinne tilbake tittelen etter å ha tapt den i 1985, men bare nesten. På 1990-tallet var han blitt for gammel. Anand vant så vidt jeg husker, aldri et klassisk parti mot Kasparov etter tittelkampen i 1995. Ivanchuk hadde kapasitet til å smadre Kasparov i enkeltparti – i følge Garry selv antakelig den beste sjakkspilleren som aldri har blitt verdensmester – men neppe stabilitet eller nerver til å kunne vinne en tittelkamp om han hadde fått sjansen. Dermed kunne det bare blir Kramnik. Her møtte Kasparov en spiller som var på høyde med ham selv i åpningsspillet, iallfall om vi kobler inn strategi-elementet i 2000. Uten særlige fordeler ut av åpningsspillet, fikk heller ikke Kasparov herje i midtspillet hvor han var bedre enn Kramnik. Når det kom til sluttspillet møtte han ikke sin likemann, men sin overmann. Å utmanuvrere Kramnik i et sluttspill kunne han bare glemme. Han ville trenge en bortimot vinnende fordel før de kom så langt.

    Desverre fikk vi aldri en re-match, men vi fikk toiletgate, matchen mot Anand, et par spennende kandidatturneringer, mange flotte enkeltpartier og mye humor og småfrekke utsagn fra Kramnik. Tusen takk!!

    • Her er vi nok sterkt uenige om dette med timing og tid og sted for Magnus for en slik uttalelse. Magnus sin kommentar om Kramnik blir så feil, så feil nettopp fordi timingen er helt grusom. Han banner i kirka på selveste julaften.

      Å dra frem et sitat om Nakamura, sagt i en annen sammenheng – på en hverdag blir jo en barnslig sammenligning – ser ikke helt den som relevant?

      Uansett – Kramnik forblir en gentleman for meg. Måten han tok Toiletgate på sier alt om mannen. Her blir han trakassert, taper et parti når han velger å sanksjonere og kommer tilbake og vinner matchen. Stort. At han skaper litt moro med Magnus og kaller han klienten eller nebber litt mot Nakamura som freser mot alt og alle – se det er også på sin plass 🙂

      Nei, Kramnik vil huskes som sjakkens Gentleman og en profil som har gjort mye for å fremme sjakken på en storslått måte. Så for unntaket fra regelen være at Kasparov aldri fikk sin velfortjente rematch.

  4. Å frarøve Kasparov revansj er ikke en innskytelse på linje med f eks et tweet. Det er en avgjørelse som fastholdes over tid, ett år, to år… Kramnik hadde mulighet til å ombestemme seg, hver dag, men gjorde det ikke. Jeg synes «aristokratisk» er en mer dekkende betegnelse på Kramnik. I min terminologi er en aristokrat litt mer arrogant og frekk – litt som Kramnik – enn en gentlemann. Mern men, det handler kanskje mest om smak og hva vi legger i begrepene 😉

  5. Som sagt mener jeg at Kramnik i en rekke situasjoner fremstår som en gentleman. Jeg tenker på Toilettgate, jeg tenker intervjusituasjoner og jeg tenker på han generelle oppførsel. En svale gjør ingen sommer og det er unntaksvis Kramnik fremstår som noe annet sett fra mitt ståsted.

    Når det gjelder Magnus – så opplever jeg ikke deg som en som aldri er kritisk og her må vi gjerne være uenig i sak. Heller ikke jeg synes en tweet er noen big deal – men det går inn i et mønster som kanskje Magnus skal se opp for. En litt ovenfra og ned holdning. Magnus kan bare skrive en tweet om dette fordi han føler seg å være «i posisjon» – problemet er da at han fremstår som arrogant og slikt liker vi ikke når han er helt ute av timing.

    Vel – nå får jeg vel skrive en spalte til og håpe på at Magnus får en attraktiv turnering å spille. Noen som vet om Shamkir spilles i år eller om Zurich Chess Challenge kan være noe for Magnus?

  6. Helt korrekt, jeg er ikke en ukritisk beundrer av Lommedølen, men den omtalte tweeten greide jeg ikke å hisse meg opp over:)
    Shamkir var ikke med på chess24 sin oversikt for (stor-) turneringer i 2019.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.