Sjakkfantomets VM-oppladning: Magnus Carlsens to VM-kamper mot Anand

Magnus Carlsen i oktober 2021 under siste parti før VM-kampen – mot Arvola Notkevich
Foto: Anniken Vestby

 

De to første VM-kampene til Magnus

I dag skal vi se på de to første VM-kampene til Magnus i grove trekk. Hva kan vi lære av dem? Hvordan vant han dem? Utviklet han seg videre? Spørsmålene er mange og vi kommer bare så vidt under overflaten her når jeg tenker litt høyt rundt disse interessante kampene. Det spesielle med de to første kampene i VM for Magnus var at begge kom mot Anand – og at Magnus vant såpass mye som tre partier i begge matchene – han var i realiteten aldri truet og han vant veldig greit – imponerende!


Matchen mot Anand i 2013 i Chennai fikk en nervøs start

Matchen mot Anand i 2013 er den beste VM-kampen Magnus har spilt strategisk sett. Jeg føler at GM Jon Ludvig Hammer – som var sjef for Teamet fra Oslo den gang – gjorde en super jobb og ikke er godt nok kreditert for den jobben i ettertid – slik sekundanter aldri blir det. Magnus spilte meget strategisk klokt i denne kampen mot Vishy Anand som burde søkt flere komplikasjoner, flere rike midtspill og mer regnetunge stillinger. Magnus var nemlig klart bedre enn Anand i både dronningløse midtspill og i sluttspill og han hadde sin absolutt styrke i posisjonsspillet på denne tiden, og i lett fordelaktige stillinger som han kunne presse i. De to første partiene var lett nervøse. Magnus hadde planlagt den smarte oppstillingen med 1. Sf3 2. g3 3. eller 4. c4 i VM – og dette spilte han alt i 1. matchparti som hvit, men Anand var klar med konkrete varianter allerede i 1. matchparti. Da Magnus spilte 9.Sc3!? – som ikke er det absolutt beste – fikk Anand forsert begivenhetene og Magnus måtte velge en exit med remis som hvit som resultat. For så vidt greit – men å ikke få press med hvit i det hele tatt er ikke ideelt i starten. I andre parti spilte Magnus Caro Kann, og han hadde ikke noen større problemer enn at han lett nervøs skalv såpass på labben at han nesten skjøv c-bonden til feil felt. Remis i 25 trekk – og en teoretisk seier for Magnus som aldri var truet med svarte brikker. I tredje matchparti var det igjen 1. Sf3, 2.g3 og 3. c4 som gjaldt, og dette skulle passe Magnus godt. Men igjen var Anand veldig sterk, veldig forberedt og veldig konkret i den engelske oppstillingen partene fikk opp. Magnus var presset med hvit, og sto nesten til tap underveis! Da Anand ikke tok på b2, og spilte løperen til d4 i stedet, ble Magnus ikke mer enn skremt – og han trengte ikke Magnus å spille så pinlig nøyaktig som han måtte ha gjort etter slaget på b2. Han holdt partiet greit til remis med godt spill i fortsettelsen. Magnus var truet i starten av matchen mot Anand – og vår mann var synlig nervøs. Vil Nepo får det like tøft?

 

 

De tre neste partiene fra 4-6 var gull for vår mann!

Alt i det fjerde partiet med svarte brikker i spansk løsnet det for Magnus og han har sagt i intervjuer etterpå at han allerede da skjønte at dette ville gå veien. Magnus spilte Berlinforsvaret – et meget godt veivalg spør du meg – og en åpning både Hammer og Magnus kan godt! Magnus fikk solid fordel ut av åpningsspillet og i trekk 18 snappet han frekt og freidig opp en bonde på a2, slik at han nesten fikk fanget løperen sin inne. Å våge dette kunststykke i sin første VM-match viser to ting: mot og edruelighet! Mot fordi han ville blitt spottet av mange, som så ville spurt han om han ikke kjente Spassky vs. Fischer? Edruelighet fordi det var det klart beste trekk der og da, og Magnus spilte det selvfølgelig av prinsipp. Det beste trekk skal spilles! Magnus fikk stor fordel i sluttspillet, men han klarte ikke å vedholde presset over tid – og det endte med remis. Men etter denne remisen forsvant nervøsiteten og kampånden kom over Magnus. Han hadde jo nær vinnende fordel underveis, så Magnus skjønte at klarte han dette 1, 2, eller 3 partier til – så ville han slå Anand! Magnus sitt mål før matchen var: «Nothing special apart from playing 40 to 50 good moves in every game. That was my main goal.» – noe han sa i et intervju i 2013. Det klarte han så til de grader i partiene 4-6. I 5. matchparti spilte Magnus 1. c4 for å være bedre med i åpningsfasen enn han var med 1. Sf3. Variasjon og omstilling må til i en VM-kamp – om en ikke kommer noen vei med sitt førstevalg. Kasparov var der for sen på avtrekkeren mot Kramnik, når han banket hodet i B‏erlinmuren. Magnus fikk ikke det store ut av åpningen – men han fikk en liten sluttspillfordel som en regjerende verdensmester skal, og bør nøytralisere rimelig greit, for så å remisere. Magnus presset på og fikk faktisk et noe heldig hull på byllen og vant sluttspillet etter å ha fått vinststilling opp sent i partiet. I 6. matchparti spilte Anand spansk mot Magnus, og vi fikk nok et Berlinforsvar mot seg. Denne gang med 4. d3 slik at det ikke ble et Berlinsluttspill. Magnus utlignet greit og fikk en behagelig fordel i det sene midtspillet, med bare tunge offiserer på brettet. Derfra gikk turen over i et tårnsluttspill, som igjen vant klart innenfor remisgrensene og som maskinen gir 0.00 ved trekk 50. Maskin er maskin og menneske er menneske, dette var ubehagelig for Anand likevel – så Magnus spilte videre. Anand klarte ikke å holde sluttspillet – som jeg sa den gang, og nå, tenker jeg det er helt nødvendig for en verdensmester å holde slike tårnsluttspill – ellers har en fått seg en evig svakhet å spille mot! Anand tapte VM-kampen i 2013 på at han svar klart svakere enn Magnus i sluttspill og da særlig tårnsluttspill. At Magnus fikk matchen inn i sitt spor var et annet viktig element der Anand gang på gang ble testet i disse sluttspillene. Magnus var best uten dronning!

 

 

En rystet Anand ga ikke Magnus kamp til døra

Anand var rystet etter de to strake tapene og i 7. matchparti spilte han igjen d3-spansk, men han hadde intet å by på. Lett remis for Magnus med svart. I 8. matchparti med Magnus som hvit – ble det spilte 1. e4 for første gang av Magnus i matchen. Når Anand ikke skjønte tegninga og ga siciliansk en sjanse – var det sjanseløst. Magnus fikk Berlinforsvaret mot seg, gikk inn i ekstreme avbytter og tok en raskt remis med sin solide ledelse. I 9. parti var Magnus igjen svart og Anand forsøkte for første gang i matchen å spille dronningbonden to skritt frem. Dette burde han allerede før matchen ha funnet ut av var et godt valg mot nettopp Magnus. Særlig i det 7. partiet var det mange som var krass med Anand når han sløste bort et hvitparti på å slå hodet i Berlinmuren til Magnus. Hadde vi ikke sett dette før? I 9. parti fikk Anand for andre gang i matchen opp en gullstilling – første gang var i 3. matchparti. 20. f5! ville gitt Anand en betydelig fordel i dette spennende partiet, og farlige sjanser i angrep. I stedet gikk Anand inn i forenklinger og Magnus fikk motspill. Magnus taklet den kompliserte stillingen som da oppsto best, og da Anand nektet å starte med en forsvarsjobb med nebb og klør når tiden var moden – gikk han ned så det smalt i bare 28 trekk! Magnus hadde i praksis vunnet VM-kampen og Anand og bare sjarmøretappen gjensto.

 

 

 

Anand slikker sår med et par remiser før seieren kommer for Magnus

Anand skjønte nå tegninga – men for sent. I 10. matchparti spilte han siciliansk, for det er ikke smart å spille symmetrisk mot Magnus i en slik situasjon. Men Anand var ikke klar for Magnus sin Moskvavariant med Lb5+ i tredjetrekket. Magnus fikk en tidlig fordel og før trekk 30 sto han til kliss vinst i et oppgjør han bare trente remis i. At han rotet bort seieren – må ha tatt litt tid å fordøye, for dette var tross alt et parti Magnus bare trengte remisen, og han spilte utrolig kontrollert. Magnus med hvit i en «must win»-situasjon som svart – er vanskelige saker – og Magnus var aldri i fare i dette oppgjøret selv om det varte og rakk før remisen var et faktum. Magnus vant dermed en kontrollert VM-match med 6.5-3.5, der han imponerte ved å spille åpninger som ikke ga Anand mulighet til å være så konkret og farlig som han var på sitt beste den gang. Men først og fremst imponerte Magnus med stor presisjon i spillet og med sluttspill til den store gullmedaljen. Hva kan vi lære av denne VM-kampen? Særlig tre ting! I åpningene er det nok for Magnus å få likt spill, ærlige muligheter til å spille sjakk i midtspillet og et langt parti. Det andre er at han bør ha tålmodighet og gå for lange, seige sluttspill som jo er gull for gutten. Der har han den største fordelen sin i forhold til Nepomniachtchi også, teoretisk sett. Det tredje er å være solid, samtidig som han kjemper om et initiativ tidlig. Dette blir det aller vanskeligste tror jeg – å både være solid og samtidig prøve å gå etter initiativet – et klart C-moment! Klarer Magnus dette knuser han Nepomniachtchi i årets VM-match. I 2013 ble det altså kåres en norsk verdensmester i sjakk – herlig!

 


Magnus Carlsen er en gladgutt med mye god humor og et godt humør!
Foto: Anniken Vestby

 

Matchen i 2014 i Sochi var strategisk sett mye bedre og tettere fra Anand

Vi skriver 2014 og ny match for Magnus mot Anand. Rollene var nå byttet om, og Magnus var om mulig enda større favoritt hos ekspertene. Men Anand hadde lært ei lekse – og selv om Magnus ikke var like nervøs lenger – så tenker jeg at han ikke var like heldig med alle de strategiske valgene underveis – slik at han ikke fikk ut hele potensialet sitt i denne kampen. Allikevel knuste han Anand! Vi skal huske på at Magnus var oppe på 2882 i løpet av 2014 og at han var grisegod og kanskje på toppen av sin karriere på dette tidspunktet med tanke på avstand ned til nr. 2 i verden. I 1. matchparti spilte Magnus Grunfeldvarianten mot Anands dronningbonde. En favoritt hos Magnus, og en åpning han alltid kan spille om alt annet går ått skogen. Anand fikk likevel en meget klar fordel ut av åpningen, men ikke en vinnende sådan. Med godt og oppfinnsomt spill klarte Magnus å snu stillingen, for så å ta over kommandoen. Han hadde en liten, med klar, fordel i sluttspillet med svart – men fikk aldri ballen videre opp foran mål, slik at det ble remis. I 2. matchparti spilte Anand ikke siciliansk, men var fortsatt tro mot kongebonden! En tabbe mener jeg som ikke kan tenke meg at Nepomniachtchi reproduserer denne strategiske ideen om åpningsvalg. Magnus fikk mot Berlinforsvaret spilt en oppstilling han kjenner godt, og alt etter 19 trekk festet han grepet. Lenge spilte så Magnus praktfull sjakk, men i trekk 32 feilet han grovt, slik vi mennesker gjør, og det både kunne og burde endt i remis. Men Anand fant ikke ressursene i stillingen og Magnus vant uten å briljere. Likevel en fortjent seier uten at Magnus tok seg ut og uten at han sto dårlig på noe tidspunkt. I 3. matchparti spilte Magnus klassikeren av alle klassikere med svart i en VM-match – nemlig avslått dronninggambit. Anand viste da hvor godt forberedt han er i sjakk og hvor dypt analysene hans stikker. Magnus fulgte en stund etter noter fra tapspartiet sitt mot Tomi Nybäck i OL 2008 i Dresden. Men det gikk ått skogen også mot Anand i denne åpninga der hvit får en terrengfordel på dronningfløyen med c5. Anand var virkelig forberedt til tennene – de løp i vann og Magnus gikk rett ned. En lærepenge han sent vil glemme – selv en verdensmester kan gå på en åpningssmell og tape helt uten egne ideer og tanker underveis. Det sto 1-1 i antall seire i matchen og det var åpenbart at Anand mente – GAME ON!

 

 

Partiene 4-6 i 2014 ble svært harde og gode kamper!

Få spillere vet hvor hardt Anand kjempet i matchen i 2014. Når vi går inn i 4. matchparti hadde Anand funnet nøkkelen til suksess mot Magnus – ubalanse! Han spilte 1.e4 c5! 2. Sf3 e6! med svarte brikker og han utlignet greit partiet. Etter 17-18 trekk hadde han en fin isolert bonde-stilling, og greie sjanser i partiet. Allikevel var det Magnus som hadde de få reelle sjansene som dette partiet ga. Likevel ble det en saklig og hardt utkjempet remis! I 5. matchparti spilte Magnus dronningindisk – han varierte altså svartåpningene sine mye i denne kampen – som en skadeskutt ulv løp han til nye beitemarker. Anand fikk opp en viss fordel med de hvite brikker i et fianchettosystem, men det ble aldri det helt store. Når Anand tok tilbake en bonde han hadde ofret – fikk Magnus springeren sin med i spillet igjen og remisen var klar. Det er så lett å være kommentator, sitte med analyser, sitter med computerhjelp, sjekke ting både opp ad vegger og ned ad stolper – allikevel blir jeg ikke helt klok på Anands åpningsvalg i det 6. matchpartiet. Han spilte igjen 1.e4 c5! 2. Sf3 e6! – som jeg mener var et svært klokt valg mot Magnus på dette tidspunktet. Magnus prøvde da å sette opp en Marozcy-Bind stilling mot Anands siciliansk. Det fikk han ikke helt gjort – men da Anand spilte 7…Sc6 fikk Magnus forenklet, avviklet og byttet dronningen!? Hvorfor hadde ikke Anand skjønt at for han var lange sluttspill fy, fy – og dynamiske, ubalanserte stillinger var veien å gå? Ikke vet jeg, men det vitner om dårlig selvinnsikt. Den innsikten kom dog i etterkant da Anand snakket ut om matchen… Uansett fikk Magnus en behagelig fordel som han presset hjem til seier i dette 6. matchpartiet – 2-1 til Magnus i seire! Magnus gjorde for øvrig et midtspilltrekk som var en ren bukk i dette partiet – og som Karjakin så blant publikum straks – men som verken Magnus eller Anand så – det berømte 26.Kd2??. Der og da kunne Magnus tapt dette partiet og ting kunne gått annerledes – så ikke si at denne matchen ikke var jevn og at det ikke ble kjempet utrolig hardt!

 

 


Skyggeboksing og hard kamp videre

I 7. matchparti var Magnus igjen hvit – de skifter fargerekkefølge midtveis i matchen. Her fikk han mot seg et Berlinforsvar. Anand slikket sår etter tapet sitt og ønsket å være solid. Magnus gikk denne gang inn i Berlinsluttspillet og ofret friskt en bonde i det tidlige sluttspillet uten dronninger med hvite brikker for Magnus. Han fikk opp en betydelig fordel, Anand forsvarte seg som en helt – ofret offiser og fikk en fort-stilling med offiser under. Magnus hadde rett og slett for få bønder igjen til at realistiske vinstforsøk var mulig. Allikevel kjempet de i 122 trekk før remisen var et faktum! Dette er historiens nest lengste VM-parti – bare slått av et av partiene mellom Korchnoi og Karpov i 1978 på 124 trekk! Kampen sto nå og skalv med 1-0 for Magnus og en spennende vei videre! I 8. matchparti ble det en saklig remis i 41 trekk. Anand brukte dronningbonden, som seg hør og bør for Magnus, når en ikke vil forsere ting for fort. Magnus spilte dronninggambit igjen, og denne gangen var han godt forberedt. Saklig er ordet og remis ble resultatet. I 9. matchparti var det stille før stormen da Magnus igjen brukte kongebonden til å remisere Anand. Hvorfor Anand ikke svarte med siciliansk angrer han på den dag i dag, men det ble altså Berlinforsvaret igjen og denne gang nok et Berlinsluttspill. En solid remis ble det, og et bra resultat for Magnus som kom nærmere målsnøret. Sjefen for Magnus sitt team i denne matchen var Peter Heine Nielsen, som tidligere var med i Anands team! Han var nok en av strategene i sluttfasen – og en kar som beholdt roet i teamet når det blåste opp til storm mot slutten.

 

 

 

Magnus trengte bare 11 partier for å avgjøre kampen til sin fordel

I 10. parti så må det ha vært en del nerver på spill – for Anand var hvit og nå måtte det blåse opp til storm – så mye ga seg selv! Magnus med ett fattig poeng mer i kampen – og begge stormet mot målsnøre – Anand et hestehode bak, men med ett hvitparti mer. Han ville dermed ha noe ut av de hvite brikkene! Magnus spilte Grunfeldindisk igjen i dette viktige 11. partiet. Anand valgte det russiske systemet og fikk Prinsvarianten mot seg – men fikk igjen fordel i Grunfeld – sterkt! Han klarte riktignok ikke å ri initiativet, og da han unnlot å kjempe om seieren med d6 i det 16. trekket, så rant fordelen hans gradvis ut i vannet. Partiet endte remis og Magnus trengte dermed kun ett helt poeng til for å bli verdensmester i sjakk. I det 11. matchpartiet var Magnus igjen hvit. Igjen spilte han kongebonden to skritt frem – og Anand unngikk igjen å spille siciliansk for å få mer ubalanse. Han spilte Berlinforsvaret og partene fikk opp en strategisk og posisjonelt spennende stilling der Anand gikk for et inspirert kvalitetsoffer med 27…Tb4!?. Han hadde trolig fordel på dette tidspunktet, så offeret som var i Petrosjans ånd, men var unødvendig. Allikevel har senere og dypere analyser vist at offeret er spennende om Anand tar med a-bonden i slaget på b4 – og ikke det skjebnesvangre c-bondeslaget som han faktisk spilte. Stor fadese og etter 28… cxb4?? kunne Magnus kontrollert spillet hjem til seier selv om det var komplisert nok! Dermed vant han matchen 6.5 – 4.5.

 

 

Oppsummering av kampene mot Anand

Det er minst tre ting vi kan lære av matchen også. Magnus var under press teoretisk i svartpartiene sine mot 1. d4, og tapt ett av dem. Strategien mot Magnus bør for en angrepsspiller være stor ubalanse, siciliansk mot 1. e4 og kanskje 1. d4 som hvit. Du må utnytte alle sjanser mot en spiller av Magnus sitt kaliber – for å la han brenne partier når han har et forsprang eller å spille med liten risiko og liten ubalanse er utilgivelig i en VM-kamp. Anand klarte aldri å finne rett resept mot Magnus i noen av kampene sine. Han var på luggeføre i Berlinforsvaret og han søkte ikke ofte nok mot ubalanserte stillinger – dette har han i ettertid innsett selv var store tabber. Magnus var strategisk meget god i første match og fikk lange sluttspill som han kunne skvise hjem til seier. I de to neste VM-kampene som vi skal se på i morgen – så var Magnus ikke like suveren – de var rett og slett svært jevne begge to og ute av Magnus sin totale kontroll vil jeg hevde. Mot Anand hadde Magnus en stor grad av kontroll og han dominerte begge kampene.

 

 

Aktuelle lenker:

4 tanker om “Sjakkfantomets VM-oppladning: Magnus Carlsens to VM-kamper mot Anand

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.