11 år gamle Aryan Tari under Arctic Chess Challenge 2010 i Tromsø
Foto: Sven Wisløff Nilssen aka Sjakkfantomet

Aryan Tari ble altså den første norske juniorverdensmesteren i sjakk. En prestasjon med historisk sus! Simen Agdestein og Magnus Carlsen hadde riktignok mye bedre sjanser til å vinne et junior-VM i sin tid – da begge var mye høyere oppe på juniorrankingen enn det 18 år gamle Tari er i øyeblikket – men ingen av dem tok hjem gullet. Simen hadde to reelle forsøk på å vinne i 1986 og 1987, og gikk inn for det med hud og hår. Simens aller første sjanse på tittelen kom på hjemmebane i 1986 da han sammen med Evgeny Bareev fra Sovjet, utgjorde en naturlig favorittduo. Mesterskapet ble spilt på Gausdal og etter en dramatisk avslutning ble Simen nr. 2, etter Walter Arencibia, som slo Simen i innbyrdes oppgjør – svært overraskende – i runde 3. Dermed ble sølv Simens beste resultat fra junior-VM. For året etter sviktet han kapitalt som favorittene i mesterskapet – som da gikk på Filippinene i Baguio City. Simen tapte toppoppgjørene mot både Anand og Ivanchuk – som begge er to år yngre – og han havnet langt ned på tabellen etter en relativt svak turnering.

Magnus Carlsen ble dessverre aldri juniorverdensmester og årsaken var rett og slett at han aldri forsøkte! Magnus hevet seg over aldersbestemte klasser for han og Henrik inntok tidlig en filosofi om at målet skulle være å trives, ha det morsomt med sjakken og å lære noe mot sterkere motstand hele veien mot det ultimate målet. Alle visste at det ultimate målet var at Magnus skulle bli verdensmester – men utad ble det kommunisert at det var å nå sitt potensiale, og det å bli best mulig var hele tiden gulroten det ble jobbet etter. Magnus startet riktignok opp med å spille i EM- og VM for ungdom  – men da han høsten 2003 måtte bite i det sure eple mot flere store juniortalenter som Ian Nepomniatchi (to ganger!) og Wang Hao ville ikke Magnus mer av det kjøret. Han gjorde som Sergei Karjakin hadde gjort det lenge før han – så mot stjernene og spilte seg rett opp i verdenseliten i stedet!

Heldigvis så har vi en ny stjerne på gang i Aryan Tari som er Magnus sin rake motsetning. Mens Magnus er det O’Store talentet, så består en stor del av Tari sitt talent i evnen til hardt arbeid og stor motivasjon for å bli bedre. Han har gått gradene gradvis og fått lite gratis i sin streben etter å bli bedre. Skolen har fått lide i perioder – og Tari har satset virkelig hardt på sjakken – og da er det i min bok dobbelt så gøy når akkurat han lykkes! Tradisjonelt hyller en jo de store talentene og de store geniene som nærmest slipper å jobbe seg til suksess. De som gjør det lystbetont og tilsynelatende uten å løfte en finger. Slike finnes ikke i virkelighetens verden! Alle må jobbe for det, men noen må virkelig jobbe hardere enn andre. Tari er en hardtarbeidende kar, og en seriøs fyr, som også har et stort talent for spillet og derfor kan nå virkelig langt.

Mens Magnus sitt arbeid med sjakken var nok både usystematisk og lystbetont mens Tari sin streben etter å bli bedre er kommet i mer kanaliserte og systematiske former. GM Evgeny Romanov har store kunnskaper om både sjakk og den russiske sjakkskole – og han har trent Aryan siden han var en liten pjokk. Slikt gir resultater og åpningsspillet til Tari sitter som et skudd og den store taktiske slagkraften hans er det ingen som betviler. Om han lykkes i å nå den ypperste verdenseliten gjenstår likevel å se – da det er svært mange unge, lovende talenter ute i verden som vil ha et ord med i laget når kabalen legges.

Er det en spiller i verdenseliten som jeg føler Aryan Tari bør se etter som en slags ledestjerne for sitt videre prosjekt – så er det Levon Aronian! Ja, for Aronian er i likhet med Tari en taktisk begavelse av rang som brukte noe mere tid på å få alt det posisjonelle på plass. Han ble som Tari juniorverdensmester i sjakk – det skjedde i Goa i 2002 – og det var den helt store lykken for nettopp det armenske sjakkesset sitt videre prosjekt som var å spille seg opp i verdenseliten. Det var nemlig avgjørende at han ble juniorverdensmester for  å få bedre økonomiske, og treningsmessige, betingelser og muligheter. Aronian spilte seg opp i den ypperste verdenseliten – etter at han vant sitt junior-VM som 20-åring – på ca. 4 år. Sterkt! Så fort vil det neppe gå med Tari – det kan vi si sikkert allerede nå for Tari er i motsetning til Aronian kun 18 år gammel nå når han ble juniorverdensmester – og han har enda mye upløyd mark som skal pløyes før han får ut sitt potensiale. Men Tari er trolig en late bloomer, slik Aronian var det, og det må være godt for Tari å vite at slike kan nå det aller høyeste nivået. Så vi håper at han slår ut i full blomst når han er, la oss si 25-35 år gammel. Det er fortsatt lenge til det og vi ønsker Tari lykke til med prosjektet!

Tari skal spille i Challenger-gruppen til Wijk aan Zee i januar neste år og det blir spennende! Det er i nettopp Wijk at Aronian har gjort noen av sine beste prestasjoner og der slo han seg opp i den ypperste verdenseliten da han vant i 2007 sammen med Topalov og Radjabov på en tredelt førsteplass med sterke 8.5 poeng. I år spiller Magnus om gullet i Mastersgruppen, der han får hard kamp fra folk som Caruana, Kramnik, Anand og So, mens Tari altså skal ut i kamp i Challenger-gruppen som kvalifiserer til en plass i Masters 2019. Dette er utmerket trening for Aryan, som har vært i Wijk aan Zee tidligere. Han ble nemlig nr. 7 i år i Challenger-gruppen med sterke 7.5 av 13 og 2650 i ratingprestasjon. Tari er god og vi håper at han får ut det beste i seg til neste års turnering. Vi kan i dag melde at TV2 Sportskanalen vil sende fra Wijk aan Zee med Hans Olav Lahlum som kommentator og at det blir en særs spennende turnering å følge med to norske ess på plass.

Lykken står den kjekke bi, heter det. Tari må være svært kjekk, for i begge oppgjørene mot de russiske deltakerne var han ute i meget hardt vær – men kom likevel ned med begge føttende på bakken og tok seieren foran snutene på de russiske stormestrene Oparin og Alekseenko! Dette var nøkkeloppgjørene i VM for Tari – så det er helt på sin plass at disse to partiene kommenteres for et norsk publikum. Jeg har alt kommentert det spennende oppgjøret mot Oparin her. Nå får dere den harde kampen mot Alekseenko.

I sjette runde av junior-VM var noe Tari heldig da han festet grepet om mesterskapet: