Magnus har funnet tilbake til bobla si – der han trives med god sjakk
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
Så er det tid for at endene i fortellingen skal knytes og ringen skal sluttes. Den 80. utgaven av Wijk aan Zee går inn i historien som en uhyre viktig turnering på mange måter og selv om avslutningen var viktig, så kunne den nok fort gått annerledes. Mamedyarov kunne vunnet frem om han hadde holdt stand mot Giri – kanskje til og med om han bare hadde satset litt mer mot slutten? Så kan en tenke seg scenarier der det var han som hadde vunnet turneringen. Hans Waterloo ble som kjent dette sviende svartoppgjøret mot Anish Giri som han tapte. Anish Giri kunne også fort gått helt til topp – for det ble til syvende og sist en close call mellom han og Magnus – der Giri ville vunnet hele sulamitten om han slo Wei Yi i siste runde med de svarte brikkene. Hadde Giri tatt kaka ville han blitt den første nederlenderen som vant på hjemmebane i Wijk aan Zee siden Jan Timman, som vant turneringen i 1985. Slik gikk det ikke.
Kanskje hadde sjakkhistorien sett veldig annerledes ut om Magnus ikke vant årets Wijk aan Zee? Jeg tror i hvert fall dette er Magnus sin aller viktigste turneringsserier siden kandidatturneringen i London i 2013. Ikke fordi han ble historisk ved å være den første som tok 6 seire i Wijk aan Zee gjennom tidene. En seier mer en eks-verdesmester Vishy Anand. Det betyr ikke så mye. Selvsagt betyr det noe – det betyr en forskjell når en skal telle opp etter endt karriere og sammenligne med andre storheter i historien som Fischer og Kasparov – men i den store sammenhengen er ikke en seier fra eller til nødvendigvis alfa eller omega.
Men akkurat nå var det viktig for Magnus å få grep om sjakklivet sitt og toppen av elotabellen igjen. Han kommer fra et kjærlighetsbrudd og uten at jeg skal filosofere for mye over akkurat det – så gir han igjen Caissa all sin pasjon og det elsker en gudinne som Caissa. Sjakkens gudinne er nemlig nådeløs – er du utro mot henne og har andre spill på gang – kan du være sikker på at det går ut over resultatene dine. Å være best i verden er nemlig ensbetydende med at en bruker det meste av sin tid og mye mentalenergi på spillet sitt, og da må en sko seg rett i forhold til valg ellers i livet.
Et solid grep om sjakklivet sitt har Magnus bare delvis hatt de siste 18 månedene. Ja, kjære leser – det er faktisk 1.5 år siden Magnus sist vant en lukket super-elite turnering. Det skjedde i Bilbao i juli 2016 – det betyr at Magnus i hele 2017 gikk klar av førsteplassene i de virkelig O’Store turneringene. Hans beste resultater ble andreplasser. Riktignok vant Magnus Isle of Man, som var en åpen turnering med mange av verdens beste spiller på plass, han ble også lynsjakkverdensmester i desember, der han vant helt suveren 1 1/2 poeng foran de to neste, men han toppet ikke en lukket supereliteturnering. For all del. Magnus var god også i 2017 også. Ja – i fartsdisiplinene har vi aldri sett han mer suveren, men i langsjakken kladdet det altså likevel.
Magnus er en høvding på sjakkbrettet og nå var glimtet tilbake i øyet hans
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
I Wijk var det derfor ikke langt mellom lyspunktene etter lang tids tørke. Magnus vant en viktig turneringsseier, men først og fremst bygget han respekt hos konkurrentene sine – ved å spille god sjakk – og han bygget stor selvtillit hos seg selv – ved å oppnå avgjørende resultater. Slikt gjør godt. Vi så det allerede i starten av turneringa. Magnus tok ikke noen unødige sjanser. Borte var Pirc, hollandsk, moderne og siciliansk som svart – spennende åpninger – men ikke de beste Magnus-åpningene. Han er jo en klassisk skolert sjakkspiller som spiller best når han får spille klassisk sjakk – tenk dyp posisjonelt trykkspill.
Ja, for Magnus sin greie er og blir posisjonsspillet. Ta et sterkt sentrum i stedet for å gi et sterkt sentrum som en prøver å spille mot. Erobre løperparet eller få andre langvarige fordeler. Kjempe om terrengfordel snarere enn om initiativet. Bytte dronninger relativt tidlig for å forlenge sluttspillfasen – der Magnus alltid er best. I tillegg til mange små og store ubalanser i det posisjonelle spiller som Magnus kjemper for å få i det raffinerte spillet der han er kongen av sjakk.
I Wijk aan Zee så vi dette tidlig. Alt fra første runde mot Caruana, så vi et tidlig dronningbytte, noe som ble en gjennomgangsmelodi i Magnus sine Wijk-partier i år. Vi så en svært lav feilrate og vi så mindre spekulativt spill enn vi har sett på lang tid. Godt, trygt trykkspill var det Magnus søkte og i tre av oppgjørene vant han flott seire med nettopp den posisjonelle skvisen Magnus er kjent for. Det var mot Hou Yifan, mot Wesley So og mot Maxim Matlakov.
Jeg vil trekke fram partiet mot Matlakov – et 10 stjerners parti som står til troende hele veien fra A til Å. Ingen bløff, ingen slingring i valsen – ingen svake trekk – bare god sjakk ledsaget av mål og mening gjennom både gode idéer og gode planer. Magnus på sitt beste! At han ikke skaper et kunstverk – men et sportsøyeblikk i stedet – får så være. Det spiller ingen trille i den store sammenhengen. Magnus er Magnus og han er tilbake i det gode gamle sporet – som verdens desidert beste sjakkspiller!
Dette er viktig. Ikke minst fordi det er VM år i år og vi forventer at Magnus får en tøff motstander slik han fikk det sist i «Forsvarsminister Karjakin» som virkelig utfordret Magnus ved å spille proteksjonistisk mot alle odds. Ja, for i utgangspunktet skulle en tro at det var en farlig strategi å velge, siden Magnus både er tålmodig og god i et slikt spill. I tillegg ville jeg levnet Karjakin få sjanser om han gikk på et tidlig tap med denne strategien. Men Karjakin red av stormen og kunne fort også vippet Magnus av pinnen og tatt verdensmestertittelen i fjor. I år blir Magnus bedre forberedt og mer på hugget – sann mine ord.
Han har nemlig vært i jammerdalen. Nede i mørkets rike der turneringer ikke vinnes, der presset settes på en selv og ikke på motstanderen. Der en blir sett på som byttedyr og ikke jeger. Der journalistene stiller spørsmålstegn ved det du har gjort og det som kommer i stedet for å hylle det du gjør. Magnus har i det hele tatt måttet se seg selv i speilet på en ny og annerledes måte de siste 18 månedene. Han har vært en ener på papiret – men ikke i praktisk spill. Han har sett faren komme nærmere og nærmere på elolista. Han har følt på kroppen hvordan det er å ikke vinne turneringer. Det vil han ikke glemme med det første og det vil gjøre han til en bedre sjakkspiller.
Etter årets første storturnering troner Magnus på topp igjen!
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
Det som gledet meg mest ved årets Magnus-comeback i Wijk aan Zee er likevel det objektivt høye nivået han spilte på i en lang rekke partier. Remispartier mot Wei Yi og Anand som var helt feilfrie, et voldsomt flott sluttspill mot Wesley So, et eventyrlig sluttspill mot Maxim Matlakov og et flott press-spill mot Hou Yifan med utsøkte poenger. Det svinger av Magnus for tiden. Fighting spirit mot Gawain Jones og mye, mye mer. Magnus var tidvis strålende i Wijk, og slikt har det allerede blitt bygget ny selvtillit hos verdensmesteren. Vel blåst Magnus!
I den andre enden av skalaen endte Hou Yifan, som vi kanskje aldri mer får se i toppgruppen. Hun tapte hele 8 partier og spilte 5 remiser for å ende helt sist – slikt blir en merket av. Bare Jan Timman har gjort det tilsvarende dårlig tidligere. Når en har lav rating og får lav selvtillit ved en dårlig start i en slik ulveflokk – velger så de store ulvene seg ut den til byttedyr som utpeker seg ved å være svak. Det var Hou Yifan tidlig og da vil de slå til mot denne spilleren for alt i verden – slik er det bare. Hou Yifan fikk som eneste kvinne i feltet det usedvanlig tøft – og vi savnet Judit Polgar litt underveis. En spiller som virkelig kunne sette mennene på plass i sin tid. Judits beste plassering er fortsatt 2.plassen fra 2003 med 8 av 13 mulige. Bare Vishy Anand var bedre det året, og det går fortsatt gjetord om Judits spill på den tiden.
På andreplass endte altså Anish Giri og kanskje var dette vendepunktet Giri trengte? Det er en stor fare for at Giri IKKE kommer med i Grand Chess Tour 2018 – han er ikke tatt ut blant de 10 utvalgte som er forespurt til nå. Han hadde nemlig før Wijk aan Zee falt utenfor topp-10 i verden med god margin – og 2752 i elorating kler ikke den sterke nederlenderen. Kanskje var det nettopp derfor han skinte slik i Wijk i år. Han slo tilbake – han hadde ikke så mye mer å tape – så han flesket like gjerne til og det gikk bra. I hvert fall bygget Anish Giri opp mye god selvtillit underveis, og han fikk skamros av verdensmester Magnus Carlsen for sitt gode spill. Magnus innrømmet at det ville vært helt greit å dele seieren med Giri i år. Men et tap i omkampen ville ikke Magnus høre snakk om – den måtte vinnes mente han!
To resolutte spillere er klar for omkamp på siste spilledag – Magnus var best!
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
Giri er nå et av de hete navnene før kandidatturneringen og det blir spennende om de finner en stikkvei for han inn i Grand Chess Tour også. Nå som han har gjenvunnet gamle høyder og er topp-10 materialet igjen. Det skjer fort om noen trekker seg. At det var viktig for Anish at denne delte seieren (de delte tross alt pengene) kom nå, kan du banne på. I kandidatturneringen spilles det om små marginer – og en må både ha respekt i feltet for ikke å bli hakkekylling – og en må yte maksimalt selv også, noe en bare gjør om en har troa på seg selv. Nå har Giri også fått smaken av god vin og da vil han nok ha mer. Tiden vil vise om han har det som skal til for tidvis skorter det litt på kampånden der i gården.
Anish Giri har mye selvtillit og i Wijk rommet spillet hans fansens forhåpninger
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
På delt tredjeplass kom Shak Mamedyarov og Vladimir Kramnik. Begge skal spille kandidatturneringen til våren, og begge har en god periode der de er over 2800 i rating på neste liste – som nr.2 og nr.3 i verden med henholdsvis 2814 og 2800. Mamedyarov spilte glitrende i de 7 første rundene, før han tapte mot Giri i runde 8, og så slakket han sterkt av på tempoet i rundene mot slutten. En skuffende avslutning – men en farlig spiller som vi skal følge tett inn mot kandidatturneringen.
En tydelig betenkt Mamedyarov hadde etter 8. runde grunn til å være litt skeptisk
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
Kramnik er blant mine fire heteste tips i kandidatturneringen i år. Han er likevel trolig ikke den farligste for Magnus i en VM-match fordi styrkeforholdet dem i mellom er mer symmetrisk enn mellom Magnus og f.eks. Caruana rent spillemessig. Jeg spådde for noen år siden at Wei Yi ville bli det som tok Magnus ned fra tronen – årsaken var tredelt og det handlet om asymmetri i spillestil, det handlet om en mer sulten ulv som ville ha mer enn det Magnus ville, og det handlet om alder og det å utfordre Magnus når han var litt på hell. Hvis Kramnik når en VM-match vil han bli slitt sønder og sammen i lange sluttspill, han jeg tror ikke han vil holde i 12 partier med den nødvendige energien – det blir hans bane. Da er en av de i den yngre garde farligere i en slik match – selv om Kramnik er livsfarlig i enkeltpartier fremdeles. Også i Wijk aan Zee viste Kramnik varierende form, men på sitt aller beste var han djevelgod.
Wei Yi skuffet kapitalt i Wijk i år endte han opp med å ta 5.5 av 13, mens han i fjor endte opp på 7.5 av 13! Hva er den store forskjellen? Slik jeg ser det har Wei Yi blitt mer solid og mer striglet. I fjor var han fremdeles noe rufsete i kantene, og full av angrepskraft i enkelte partier slik han skal være i sine beste øyeblikk. Det sies av når en sjakkspiller blir 18 år gammel, begynner han å bli «satt» som spiller. Forandringen i hjernen og innlæringen der går ikke så fort lenger. Vi begynner derfor å se konturene av den voksne spilleren han en gang vil bli. Potensialet er der alt og mange har gode prestasjoner alt som 18-åring. Kasparov tok f.eks. hjem sin første superelite-seier i Bugojno-turneringen i Bosnia Herzegovina i 1982 og det har også flere andre storspillere gjort i nettopp sitt 19 leveår. Derfor blir det svært spennende å følge Wei Yi i året som kommer, og jeg er blant dem som tror at han kommer sterkt tilbake! Det er noe ved den lille kineseren som nå er 18 år gammel som varmer et bankende sjakkhjerte. Da avslutter jeg med å gratulere Magnus med seieren – artig var det og fortsettelsen synes ser mer spennende og rosenrød ut enn vi våget å håpe på forhånd. Heia Magnus!
Hvem tror du det blir som til slutt overrumpler Magnus Carlsen i en VM-match?
Foto: Arrangøren | © Tata Steel 2018
Takk for morsom og interessant lesing!
Sjakkfantomets skriverier er konfekt til kaffen. Jeg har hverken tid eller talent til å få dyp forståelse av sjakk. Da er det veldig fint å få en bak-resultatene-rapport fra Fantomet.
Følgende setning skal jeg ha på brødskiven min til lunch:
» så gir han igjen Caissa all sin pasjon og det elsker en gudinne som Caissa.»
Dagobert,
You made my day!
For et fantastisk innsyn du har Sjakkfantomet!! Bare å gi seg ende over av denne trilogien. «Adankede amatører» ja … 🙂
Takk for topp tilbakemelding, Arve – hyggelig at noen setter pris på det som skrives.
Alltid fint å lese kommentarene/analysene til Sjakkfantomet!
Hyggelig å se at du følger med, Lars Olausen.
Interessant, berikende og velskrevet. Takk Sven !
Takk for hyggelige ord!
Dette var flottings av Magnus! Har faktisk vært redd for at han skulle slutte for å dra til California for å leke med Soderberg eller noe.
Jeg har sett en endring/vilje siden ca. mai i fjor. Skjønner uansett fortsatt ikke prinsippet om «svake» hvitåpninger er så viktig for MC. Som svartspiller er han vel helt Suverin Suveren.
Jeg synes du skal holde deg for god til å kommentere Magnus sitt privatliv. Æsj.
Skrive gjerne forhåndsomtale av kandidatturneringen. Jeg tenkte på parametret: Hvem vil gi gøy/kjedelig VM-match? Gøy: Aronian og Caruana. Spiller gøy, men hva med VM-match: Kramnik og Shak. Kjedelig: Karjakin, Grischuk og So. Vet ikke: Ding.
Det kommer noe om kandidatturneringen – men det er enda langt frem dit 🙂