Hou Yifan fikk det tøft mot Magnus i Grenke Chess Classic 2018
Foto: Georgios Souleidis
Så var det tid for Magnus mot Hou Yifan igjen. Norge mot Kina, verdens beste mann mot verdens beste kvinne – you name it. Det ble et meget interessant og lærerikt parti typisk for Magnus. Han ville spille Magnus-stil mot Yifan i dag og da må en gi noe for å få noe. Det er Bobby Fischer som er berømt for dette – å gi noe for å få noe. Lasker også forresten, men mest Bobby. Han var en ekspert på å veie fordeler opp mot hverandre og ta den største biten selv. I dag ga Magnus kanskje mer enn han fikk rent sjakklig i selve åpningsspillet – han ga nemlig det ene tempoet etter det andre slik at Hou Yifan kunne snu et løperspill – som det startet opp som – til en spanskstruktur der hun alt var godt i gang med «angrepet» på dronningfløyen der hun søkte motspill og terrengovervekt. Men Magnus hadde sentrum og sjanser på kongefløya, så det var opp til det evige spørsmål: Hva veier tyngst? Som så ofte var det Magnus sine trekk i midtspillet som veide tyngst i dette oppgjøret der vår mann gikk seirende ut.
Grenke er en stor suksess
Grenke Chess er et fantastisk arrangement for sjakken! I et av verdens mest sjakkelskende nasjoner deltar det over 1200 spillere i de tre store åpne turneringene som pågår. Alle spiller på trebrett som om de var kongelige eller profesjonelle. Det spilles i stor fellesrom og deltakerne ser ut til å storkose seg. Midt i denne massemønstringen spiller også Magnus og Co. De beste i verden danner en naturlig toppgruppe og er selve rosinen i pølsa eller prikken over i’en, om du vil. I Magnus sin gruppe, spiller altså kvinne-esset Hou Yifan, verdensmester Magnus selv, eks-verdensmester Vishy Anand og de to store håpene i vesten – ved siden av Magnus selv – Fabiano Caruana og Vachier-Lagrave. I tillegg er Aronian der og en lovende russer på vei opp og frem ved navn Nikita Vitiugov. Han har rukket å bli 31 år og Peter Svidler skal ifølge Jan Gustafsson ha sagt om han at det er mitt førstevalg om jeg skulle trenge en sekundant til en kandidatturnering. Dette er altså en mann med blytunge teorikunnskaper og mord i blikket når han spiller med hvit. Til slutt har vi Arkadij Naiditsch – som spiller for Aserbajdsjan – men som har dype bånd til Tyskland og de to hjemmehåpene George Meier og Matthias Bluebaum. En flott miks og en flott turnering.
Magnus spiller opp til dans
Når verdensmesteren spiller opp til dans – må en nesten danse med. Kraften i det han gjør med hvite brikker er stor og Magnus får det som regel slik han vil. I dag ville han igjen spille provokativ sjakk, og det forventer jeg meg mer av utover i turneringen. Men først og fremst ville han spille god sjakk. God sjakk av merkevare «Magnus Carlsen». Altså ikke noe slagkraftig sjakk alá Alpha Zero – men mer posisjonssjakk der man trykker på og prøver å finne god trekk mens en venter på feil fra motstanderen. Uten feil kan en jo ikke vinne et sjakkparti. Magnus sitt Dd1-e2-d1 og Lc4-b3-c2 og Lc1-g5-d2 ser ut til å tape mye tid for hvit – og tid tapte Magnus utvilsomt selv om idéene hans er superinteressante. For det var en klar logikk i det han gjorde – en Magnus-logikk. En slik logikk består i å beholde nok brikker på brette til å kunne vinne midtspillet, å utsette slaget fra innlært åpningsteori til spill over brettet i midtspillet og i å spille et styrt spill der Magnus har en viss grad av kontroll over det som skjer. Det fikk Magnus og da strukturen var relativt kjent – men samtidig original fikk vi et spennende parti sjakk mellom verdens beste mann og verdens beste kvinne.
Magnus spilte løperspill med 2.Lc4, men stillingens karakter bar fort preg av spansk åpning og da Hou Yifan ekspanderte med bøndene på dronningfløya fikk hun rom for brikkene sine, mer plass der og muligheter til spill. I midtspillet fikk Magnus sentrum med d4 og en fin stilling rent estetisk, men stillingen virket på meg krevende å spille for hvit og Magnus måtte finne fine trekk som 12.Dd1! for å holde den viktige spenningen i sentrum. Hadde svart bønder etter dette stått på a7 og b7, så ville saken vært klar, hvit ville hatt en stor posisjonell fordel. Men det gjorde de altså ikke. Derfor virket stillingen meget uklar og trolig var den i en slags dynamisk likevekt – et begrep vi brukte mye i min tid som sjakkspiller. Det handler om stillinger der en type fordel oppveier en annen type fordel, men der sjansene likevel er like. I dag snakker en da om 0.00 eller om likt spill – men det er egentlige ikke like beskrivende.
Så begynte Magnus begynte å sirkle inn brikkene sine som om de var fluer på kongefløyen som sirklet seg inn rundt et syltetøyglass på en fin sommerkveld. Han rettet springeren, løperen, dronningen og tårnet i den rette retningen, og slo så til med f4!?. Raskt fikk han opp et livsfarlig angrep, og selv om partiet på ingen måte var over, så storspilte Magnus nok en gang. Det ble ikke et feilfritt parti på noen måte, maskinen påpekte blant annet at 38.Kf2 var en klar unøyaktighet og ga 38.Kh2! som et bedre trekk, og det er utvilsomt rett. Men i praktisk spill fikk Hou Yifan få sjanser selv og hun ble presset ned under både stillingspress og tidspress frem mot tidskontrollen ved trekk 40. Magnus holdt presset oppe på både tid og stilling og Hou Yifan knakk sammen og tilsto like etter trekk 40 – dette hadde hun nemlig ikke full kontroll på! Partiet ble 61 trekk langt. Dermed vant Magnus et flott parti og fikk en viktig seier i turneringen der han skal opp mot den unge tyskeren Matthias Bluebaum med svarte brikker på mandag. Vi gleder oss!
Her er Magnus sitt flotte parti mot Hou Yifan:
Det ble en lys dag under Grenke Chess Classic
Hvit vant omtrent rubbel og bit – bare unge Matthias Bluebaum sto imot Caruana sitt hvitpress i et fransk forsvar i denne runden. Ellers vant Aronian et drepende kongeindisk oppgjør mot Naiditsch. Aronian spilte Petrosian-systemet med 7.d5 og etter et tidlig h4 fikk han etter hvert innrømmelser fra Naiditsch, som ikke fant det naturlige 12…Ld7! – men i stedet gikk ut på sommerbeitet før snøen hadde smeltet med hesten sin – det livlige 12…Sg8? fulgt av 12…b6 var slett ikke noen god idé. Dermed fikk svart aldri motspill med c6!, og hvit satt med det som var en stor posisjonell fordel og Aronian spilte det hele hjem med stor kløkt og mye godt spill. Jeg er imponert over Aronian som ser ut til å heve seg over den svake innsatsen i kandidatturneringen og han spiller igjen den gode sjakken vi elsker å se fra den kanten.
Anand fikk på pukkelen av en hardtslående Vachier-Lagrave
Hvit vant altså 4 av 5 oppgjør i denne runden og dagens parti her hos Sjakkfantomet er Vachier-Lagrave sin nedspilling av Vishy Anand. Det var Anand som bød opp til dans i dette partiet. Jeg har lenge etterlyst hans Najdorf, men ikke mot Lagrave som er verdens største Najdorf-ekspert. At Anand ikke spilte kongebondespill er derfor en gåte for meg, men slikt er lett å si i etterpåklokskapens navn. Anand bød i stedet opp til dans i en Taimanov og Lagrave spilte motevarianten med 7.Df3 og bomben falt på b5 der Lagrave ofret en offiser. Dette er et svært interessant offer som ikke godt kan tas imot, men Anand hadde motgiften klar. Han spilte opp et angrep mot hvits konge, og gjenvant bonden sin på e4 taktisk. Dermed sto svart trolig helt greit, men etter et dronningbytte på c7 i trekk 23 ble hvit stående noe bedre i sluttspillet som oppsto. Dette vant Lagrave uten større problemer – noe overraskende enkelt etter en klar regnefeil fra Anand som overså et Se2 i en kritisk variant slik at han tapte mye tid i forsvart og ble stående drepende passivt. Et flott parti fra franskmannen Lagrave dette.
Dagens parti ble spilt av Maxime Vachier-Lagrave som slo Anand:
Fransk forsvar er på moten blant unge tyskere
Det var ikke bare Matthias Bluebaum som spilte fransk forsvar denne runden – han spilte altså remis mot Caruana. Også hans landsmann George Meier spilte fransk og det mot Vitiugov som i 2012 skrev en bok om denne åpningen – «French Defence reloaded». Boka fikk ikke de store terningkastene og Meier er kjent for å stole på seg selv og sine vurderinger. Jeg vet ikke hvorfor disse tyskerne er så glad i fransk, kanskje har det noe å gjøre med den store tyske mester etter krigen – nemlig Wolfgang Unzischer som i en mannsalder lirte av seg fransk til den store gullmedaljen.
Hva som er det beste svart mot fransk fra hvits ståsted strides de lærde fortsatt om. Ledende franskeksperter som Nigel Short og Simen Agdestein har sagt at 3.Sc3 er det farligste svaret, men 3.e5(!) vinner mer og mer terreng på toppnivå i vår tid. Dette var da også sterke Vitiugov valg og da han spilte det som i praksis er en viktig teoretisk nyhet – nemlig 8.b5!?. Etter det ble det et ubalansert spill med sjanser til begge parter og mye interessant sjakk. Vitiugov siktet seg inn på en bedre struktur og et bedre sluttspill og når han fikk dette kunne han med sin sentrumsmajoritet og sitt c-linjespill overta alt spillet og presse den unge tyskeren i senk. Flott spill av Vitiugov som virker veldig nøktern på egne vegne, og nå leder han likegodt turneringen med 2/2. Vi gleder oss til fortsettelsen og ser frem til en spennende turnering.
Aktuelle lenker: