Sam Shakeland vinner mot Jeffrey Zhong og blir amerikansk mester av året!
Foto: Austin Fuller
David slår Goliat
Er det ikke vidunderlig når underdogen lager sjakksensajon? Når en hel verden tror at kun tre mann kan vinne en sjakkturnering – og en fjerde mann dukker opp med hår på brøstet og mord i blikket og stjeler hele showet? Hvor kult er det liksom? Hur kult som helst! Shankland var del av Magnus sitt store VM-team som VM-sekundant i 2016 sammen med folk som Jon Ludvig Hammer, Laurent Fressinet, Maxime Vachier-Lagrave, Nils Grandelius og Jan Gustafsson. Der må han ha lært tonnevis av sjakk, men etter at Caruana ble ny VM-utfordrer er nok sjansen til at Shankland får plass i VM-teamet til Magnus i år lik null. Uansett et stort hurra for Samuel Shankland som vant årets mesterskap udelt uten omkamp om tittelen som det av og til er.
De unge spillerne gjorde det oppsiktsvekkende
Mens Magnus & Co i Shamkir ble en flau foreteelse, ble det amerikanske mesterskapet en festforestilling for folket. Spillerne bød opp til dans og det ble en herlig miks av god sjakk og kamppartier. Enkelte partier ble litt lettkjøpt for en part slik det ofte er nå spillere i ulike divisjoner møtes i samme turnering, men det morsomme ved denne turneringen var at overmakten stort sett fikk kjørt seg og de unge, sulte spillerne stort sett slo godt ifra seg. De to tenåringene Awonder Liang på 15 år og Jeffery Xiong på 17 slo nemlig godt ifra seg og de spilte begge hjem remiser mot De tre bukkene som har bruset. Ja, for både Caruana, Wesley So og Hikaru Nakamura var med i årets amerikanske mesterskap og 15-åringen Awonder Liang spilte remis mot alle tre!
To av de tre store skuffet – Wesley So og Hikaru Nakamura
Av topptroikaen var det bare Caruana som virkelig imponerte. Han smelte til og storspilte i store deler av mesterskapet og særlig sluttspurten hans med to strake seire i de to avgjørende rundene var imponerende. Caruana sin bane ble et tap mot Georgisk/amerikanske Zviad Izoria (2606) på 34 år i fjerde runde. Uten dette tapet ville nok Caruana blitt amerikansk mester nok en gang slik han ble det i 2016. Caruana kjempet nemlig side om side med årets vinner og duellen tok helt av i sluttrundene som ble elleville! Caruana utdistanserte både Wesley So og Hikaru Nakamura som begge gjorde svake resultater forventningene tatt i betraktning.
En historie tilbake til Fischer sin tid
Det amerikanske mesterskapet har en lang og ærverdig historie og ble vunnet av Wesley So i fjor. Mesterskapet opplever igjen en storhetstid etter at Rex Sinquefield har tatt mesterskapet hjem til Saint Louis der Sinquefield Cup også spilles hvert år i august. Med svært gode økonomiske betingelser stiller spillerne opp og med pengepremier det står respekt av spiller deltakerne sin beste sjakk! Årets mesterskap var intet unntak – folk kjempet som løver og det amerikanske mesterskapet var igjen like interessant som det var på 60-tallet der spørsmålet alltid var: Hvor mange poeng vil Fischer vinne ta og hvem ville klare en remis mot den O’store mesteren?
De amerikanske mesterskapene startet opp i 1891!
Det amerikanske mesterskapet startet forøvrig alt i 1891/92 med matchspill der Jackson Showalter vant. Men fra 1936 har mesterskapet blitt avgjort i turneringer og Samuel Reshevsky tok hjem de fem første mesterskapene, som ble avgjort over 11 runder! Det er fortsatt 11 runder den dag i dag og den eneste i historien som har 11 av 11 mulige er selvsagt Bobby Fischer. Den samme Bobby vant det amerikanske mesterskapet hele 8 ganger, men allikevel er han en liten fugl sammenlignet med Reshevsky som jo spilte mye mer. Samuel Reshevsky var så sent som i 1952 på oktoberlista til statistikeren Jeff Sonas nr. 1 i verden med 2785 foran Smyslov (2780) og Botvinnik (2779). Det var også jevnt på den tiden i verdenstoppen i sjakk selv om bredden selvsagt er mye større i dag. Det var dagens bit med sjakkhistorie.
En tvekamp mellom Shankland og Caruana
Årets amerikanske mesterskap ble en duell mellom 26 år gamle Samuel Shankland og 25 år gamle Fabiano Caruana der Shankland altså dro det lengste strået til slutt – ved å vinne sine tre siste partier!! Han vant også hele fire svartpartier og kunne fort ha slått både Fabiano Caruana og Hikaru Nakamura ut fra spill og sjanser! I så fall ville Shankland virkelig vartet opp med Fischerscore og høy festfaktor! Uansett gjorde den utradisjonelle amerikaneren sine saker svært bra, og med 8.5 av 11 mulige må en bare bli imponert over resultatet hans. Eneste skår i gleden var at han ikke klarte å nedlegge De tre bukkene bruse – altså Caruana, So og Nakamura. Hardtslående spillere med kamphornene i orden alle tre. Men trollet Shankland vant til slutt og stanget selv den største bukken bruse – Fabiano Caruana Bruse – nedover tabellen. Sterkt!
En original skrue som går det smale vei
Samuel Shankland er et relativt ubeskrevet blad for det norske sjakkpublikum som kom inn i det amerikanske mesterskapet med en elorating på 2671 han gikk ut av mesterskapet 30 elopoeng fetere! Ny rating 2701 og for første gang i karrieren er han dermed over 2700. Prestasjonsratingen lå på skyhøye 2884 – beat that! Samuel Shankland er original i sine måter å trene sjakk på og han går ikke på den brede vei. I stedet går han sine egne veier og et godt eksempel er hvordan han trente seg opp fra 1500 til 2200. Han gjorde dette online på ICC under navnet ShankyPanky der han konsekvent spilte rundt 10 sjakkpartier med Standard tid (mer enn 15 minutter per spiller) hver eneste dag i 1.5 år. Tilsammen ble dette over 5000 slike standard partier på Internet Chess Club – meget spesielt spør du meg – men det fungerte. Shanklands karriere fikk en flying start og i dag er han en verdensstjerne som kanskje vil nå enda høyere i elo før karrieren heller ned – han er tross alt kun 26 år gammel.
Stakkars Nakamura
Hikaru Nakamura var en blek skygge av seg selv i dette mesterskap og i likhet med Caruana tapte han mot Zvad Izoria (2599!). Dette var likevel ikke det mest oppsiktsvekkende ved Nakamura sin turnering. Nakkis, som har forsøkt å bli mer solid, spilt nemlig hele 9 remiser på de 11 rundene og det er ikke bra av en kar som fosset inn til 8 av 11 så sent som i 2015 da han ble mester for siste gang. I år var han sjanseløs i sammendraget og han vant kun mot GM Varuzhan Akobian – men det var til gjengjeld et praktparti som vil gå verden rundt og som burde vunnet en skjønnhetspris for turneringens beste parti. Nakamura fikk med andre ord 5.5 av 11 og 50% score – pinlig i et felt der det deltok tre spillere under 2600 i rating for en kapasitet som Nakamura. Nakamura sin ratingprestasjon var på fattige 2663 og dermed raste han ned til 2769 i elorating, noe som akkurat holder til en 10. plass i verden. Nakamura er med andre ord på vei ut av topp-10 om trenden holder seg.
Wesley So kan mer
Wesley So slo ikke tilbake etter en dårlig kandidatturnering slik mange forventet seg av vinneren fra 2017. Han startet med fantastiske 2/2 men så var det fint slutt for Wesley som nok ble for solid. 9 strake remiser i de 9 neste rundene første til et resultat på 6.5 av 11 og dermed endte han hele 2 poeng bak vinneren. Ratingprestasjonen til Wesley So var på 2728 og mai-ratingen til Wesley er dermed 2778 – noe som gir en 8.plass i verden for den tidligere klare nr. 2 i verden. Wesley har altså et lerret å bleke og det tror jeg han kun kan gjøre gjennom samhandling med andre. Å sitte på gutterommet i USA og trene mot maskinen time inn og time ut har ført han til himmelporten i sjakk der Magnus Carlsen er dørvakt. For å komme forbi dørvakten – og inn i hjertet av Caissa sitt himmelrike – må Wesley altså forbedre seg ytterligere, og det gjør en best ved å pusse på djevelske detaljer sammen med ursterke trenere. Dette vet Wesley da han har fått klar beskjed fra eks-treneren Tukmakov – en av de store fra den russiske sjakkskole. Men klarer individualisten Wesley So å jobbe seriøst med andre over tid? Det tror jeg tiden vil vise! Under kandidatturneringen jobbet Wesley trolig helt på egenhånd – og da er det vanskelig å få til det helt store.
Vi tar en titt på den flotte seieren til Nakamura mot Varuzhan Akobian:
Aktuelle lenker: