Thomas Robertsens: «It´s like déjà vu all over again» – del 3


GM Kjetil A. Lie er her sammen med Thomas Robertsen under NM 2016
Foto: Jan S. Berglund

 

En anakonda i Shamkir

Gashimov Memorial 2014 ble spilt i aserbajdsjanske Shamkir våren 2014. Turneringa ble spilt som ei dobbel bergerturnering med seks spillere. Magnus vant med 6,5 poeng av 10 mulige. På sisteplass med beskjedne 3 poeng havnet et av hjemmehåpene, Shahkriyar Mamedyarov.

Det er aldri lett å leve opp til enorme forventninger på hjemmebane, og når man settes opp med sort mot verdensmesteren i første runde, kan det knapt bli tøffere. I ei imponerende posisjonell forestilling som mest lignet leken «anakondaen og flodsvinet», koblet Magnus et stadig hardere grep rundt Mamedyarovs ankler.

 

Etter sorts 22…Te6 oppstod følgende stilling:

 

Alle hvits offiserer er bedre enn sorts. Terrengfordelen er stor med fullstendig dominans i d-linja. Jeg skal ikke gå så dypt inn i dette, men det er instruktivt å se hvordan Magnus tålmodig og gradvis kapper mer land og presser sort tilbake. Og ikke minst; h6-bonden er allerede et angrepspunkt. På dette tidspunktet var kanskje ikke Magnus så fokusert på den, men det er en statisk svakhet som selvsagt er på radaren hans.

 

Vi går inn i partiet etter 22 trekk:

 

En symfoni på de hvite feltene

Da den første VM-matchen mellom d´herrer Karpov og Kasparov, den såkalte «maratonmatchen» ble avbrutt tidlig i 1985, ble det bestemt at den neste skulle starte allerede i september samme år. Utfordreren Kasparov vant det første partiet, men allerede i parti fire utlignet Karpov. Partiet er så blendende vakkert at det senere er omtalt som «en symfoni på de hvite feltene». Da Kasparov ga opp etter 63 trekk hadde hvit gjort hele 46 trekk på hvite felter, derav utrolige 18 trekk på rad fra 21 Sxe6 til 38 Lb1. Partiet ble symboltungt nok også spilt i Tsjajkovskijs konserthall i Moskva.

Slik man kjenner Magnus´ skolering i klassiske partier og sjakkhistoria, er jeg sikker på at han kjente til nevnte Karpov-perle. Det kunne i alle fall virke slik da han entret Gashimov Memorial også i 2015. Han vant også denne utgaven, nå med 7 av 9 poeng. Av flere flotte partier, var det likevel et som stod ut for meg. Det var mot franske Maxime Vachier-Lagrave i runde 6, spilt ett år og en dag etter partiet mot Mamedyarov fra tidligere i spalta.

Etter sorts 13…d6 oppstod følgende stilling:

 

Mattstillingen fra Carlsen – Lagrave, Gashimovs minneturnering 2015:

 

Da Magnus gikk på vannet

Dersom vi nå spoler fram i tid har vi et eksempel som nesten er helt ferskt. I den sjette utgaven av Sinquefield Cup som ble spilt i august i år, møtte Magnus sin antagonist Nakamura igjen.

 

Etter 24 trekk oppstod denne stillinga:

 

Helt til sist…

Leserne lurer kanskje på om det finnes eksempler på at Magnus har utnyttet feltet h6 sin magiske kraft som sort. Det gjør det selvsagt.

Et ferskt eksempel, også det fra i år, ble spilt i lagsjakkturneringa Pro Chess League som avholdes over nettet.

 

Etter 22 Dxf1 er Magnus i trekket som sort mot Eric Hansen:

 

Da gjenstår kun å ønske Magnus lykke til i VM-matchen. Til alle oss andre kan vi jo ha feltet h6 litt ekstra i bakhodet.

God match!

 

Aktuelle lenker:

 

Én tanke om “Thomas Robertsens: «It´s like déjà vu all over again» – del 3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.