Retrograd analyse – en spennende form for logikk

Denne boka fikk jeg i gave fra min venn Even i vår – en skatt i retrograd analyse!

 

En hyggelig gave fra en gammel venn

Det dunster lett tobakkslukt mot meg når jeg åpner boka. Det er pipetobakk og ikke rart da jeg har fått den fra min gode venn Even som har vært venn av familien siden tidlig 70-tall og som er både Magnusentusiast og en pipe- og boknyter. Selv husker jeg han fra slutten av 70-tallet da han besøkte oss og så på sjakk med pappa. Senere – da jeg lærte meg sjakk selv – ble jeg fortalt at de så på partier fra matchen mellom Karpov og Korchnoi i Kroken på den tiden. Det var jo spennende partier som jeg selv har studert i ettertid – og da med Bent Larsens berømte bok. Boka jeg blar i nå har jeg altså fått fra Even i gave og han er fortsatt venn av Sjakkfantomet. Jeg ble først kjent med han på ordentlig da jeg i arbeidsuka jobbet 1/2 tid hos han på biblioteket på UB på IMR i Tromsø. En fin tid der jeg satte bøker på plass i bokhyllene og gjorde forfallende arbeid. 20 år etter dette tok Even igjen kontakt – da var min far død, men han husket meg selvsagt da han leste i Nettavisen om Sjakkfantomet og hans skriverier om Magnus. Siden den gang, rundt 2008, har Even fulgt bloggen i tykt og tynt og morsomt er det! Aldersforskjellen ødelegger ikke for felles sjakkglede og felles opplevelser av Magnus sine prestasjoner gjennom bloggen. I vår sendte han meg altså en sjakkbok jeg tror han hadde to av – i gave. En bok om hans kanskje største lidenskap i selve sjakken – den retrograde analysen! Hva er så det, spør du kanskje? Jo, det skal jeg snart fortelle deg – men først må jeg si at boka heter The Chess Mysteries of the Arabian Knights og er skrevet av smått ikoniske Raymond Smullyan – en kar som blant mye annet var forfatter av en rekke bøker i skjæringspunktet mellom logikk og filosofi vil jeg si – der han laget logiske nøtter med tankemessige problemer og ofte kontraintuitive løsninger. Han kunne sjakk også og er mest kjent for boka The Chess Mysteries of Sherlock Holmes. En bok jeg fant på Evens UB-bibliotek en gang på 90-tallet etter at han hadde forlatt Tromsø til fordel for Trondheim. Jeg husker enda at det var en svart bok – trolig reinnbundet av universitetet selv, og at min far ble mer glad i den enn meg selv – dengang.

 

Smullyans mest berømte og beste bok – The Chess Mysteries of Sherlock Holmes

 

Retrograd analyse – kunsten å se bakover i spillet!

Så leser jeg altså i boka The Chess Mysteries of the Arabian Knights om retrograd analyse og om oppgaver som virkelig kan få hårene til å reise seg på armene når du finner løsningen helt selv. Retrograd analyse er kunsten å ikke se fremover i spillet – men å logisk se bakover og finne den eneste, eller de eneste, mulighetene som førte frem til gitte stilling. En stilling kan altså oppgis og du får i oppgave at en brikke står på brettet ett sted, og at det er logisk at den kun kan stå ett sted – men hvor? Eller du kan få en stilling der hvit har to dronninger på brettet – og du får oppgitt at det er finnes en logikk på brettet som avslører hvilken dronning som er den opprinnelige og hvilken som er promotert – klarer du ved baklengs analyse å finne ut hvem som er hvem? Mulighetene er altså mange i denne sjangeren og det er morsomt å klare oppgavene, men du verden så frustrerende det kan være å ikke finne ut av det! Da er det godt at Smullyan alltid har en løsning i bakhånd som bygger på elegant logikk!


Spørsmålet her er vakkert poetisk utformet i boka…
Her handler det om hvor hvits konge MÅ stå i denne stillingen?

Slik tenkte Sven:

1. Vi ser fort at svart står i sjakk og at svart dermed er i trekket. Grunnen er selvsagt at hvits konge ikke kan stå på b3 eller c2 ut fra en retrograd logikk.

2. Da må vi stille oss spørsmålet – hva var hvits siste trekk som åpnet for en sjakk fra løperen på a4?

3. Det kan ikke ha kommet fra løperen selv – da den ikke kan ha flyttet. Det kan ikke ha kommet fra en konge på b3 for den ville stått i sjakk. Det kan ikke ha kommet fra en konge på c2 – for den ville vært nær den andre kongen – så hvordan er stillingen mulig?

4. Da skjønner vi raskt at den må ha vært en annen brikke involvert – som sto mellom løperen på a4 og kongen på d1 og skjermet for sjakken. Denne brikken har kongen tatt!

5. Nå demrer det… Kan det være snakk om en passant? At en bonde sto på c2 og flyttet fremover til c4 og ble slått? Nei – ingen kan jo slå bonden for kongen står i sjakk uansett!? Eller vent litt… Hvis en svart bonde står på b4 – da går alt opp! Eureka! Jeg har løst den !! Herlig altså!!!

6. Ved eliminasjon har vi kommet frem til at en hvit bonde sto på c2, en svart bonde sto på b4. Hvits konge må da ha stått på b3 for å skjerme sjakken fra La4 for at det skal bli en passant – og hvit spiller c2-c4 sjakk! Svart svarer altså med b4xc3 e.p. og hvit spiller Kb3xc3 – ergo står hvit konge på feltet c3! Elegant. Løperen på d5 må ellers ha kommet fra feltene a8, b7, c6, e4, f3, g2 eller h1 og sagt sjakk på d5 i trekket før hvit spiller c2-c4.

 

En vanskelig bok med herlig logikk!

I boka blir det vanskeligere og vanskeligere oppgaver og jeg faller av på flere av dem, men noen klarer jeg dog og det gir kick til å gå videre. Jeg minnes dog at The Chess Mysteries of Sherlock Holmes har noen flere oppgaver med få brikker og at jeg liker dem best. Men selvsagt er det de logiske fortellingene i boka og oppbyggingen av tekst som er halve moroa. Så du vil kose deg med denne boka på flere plan og den er å kjøpe brukt flere steder.

Vi blar videre til problem 2 i The Chess Mysteries of the Arabian Knights. Det ser slik ut:

Legg merke til spørsmålsformuleringen

 

Vi setter opp et skikkelig diagram for den også:

Hvor må svarts konge stå – hvit har faktisk en matt i ett trekk her!

1. Vi ser at hvits konge står i sjakk og vi vet hvit er i trekket og kan sette matt i ett trekk – hva er det trekket og hvor må svarts konge stå?

2. Svarts konge kan ikke skjerme for sjakken fra svarts tårn på andre felter enn c8 i forrige trekk. På e8 står den ulovlig for kongen tar den, på d8 står den i slag av bonden og da kan det ikke være hvits trekk – så eneste alternativ er c8. Vent litt – kan den stå på d7 og at den gikk dit i siste trekk med sjakk fra c8? Det ser slik ut. Står det noe i oppgaveteksten om bare en løsning? Jo – oppgaven går ut på å sette sjakk matt i neste trekk som om det var synlig hvor kongen står – snedig. Hvis kongen står på c8 er i hvert fall c7xb8 = springer sjakk matt! Elegant. Hva med om kongen står på d7? Da stå hvits konge i sjakk, så vi må slå tårnet – nå går faktisk samme promotering til springer! Eureka! c7xb8 = springer sjakk matt! Så løsningen på hva hvits trekk er – er rett og slett c7xb8 = springer sjakk matt uansett hvor svarts konge står! Godt noen oppgaver ikke er sååå vanskelige. Kongen til svart kan stå på både c8 og d7 – det spiller ingen rolle.

 

Multitalentet i logikk, Raymond Smullyan døde i 2017

 

Var dette noe du synes virker spennende? – da kan du laste boka ned gratis!

Synes du dette virker gøy? Ja, det er det virkelig og jeg anbefaler varmt både The Chess Mysteries of Sherlock Holmes og The Chess Mysteries of the Arabian Knights. Hos Øystein Brekke får du hovedboka til Smullyan The Chess Mysteries of Sherlock Holmes til en hyggelig pris – anbefales! Den eneste advarselen jeg vil komme med er at dette er vaneskapende og tar lang tid – så husk å løs kun et problem om dagen 😉

Aktuelle lenker:

2 tanker om “Retrograd analyse – en spennende form for logikk

  1. Hei Sven!

    Takk for en fin blogg!
    Jeg sjekket også siden Norges Rating dere har laget. Finner ikke meg selv her. Jeg er jo ikke aktiv, men jeg står fortsatt oppført med både standard- og hurtigsjakk-rating hos FIDE.

    Mvh Trond

Legg igjen en kommentar til Sven Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.