Sjakksnakk med Sven i november

The Queens Gambits heltinne Beth Harmon tegnet av narvikmannen Magnor
Tegning: Magnor Pettersen på Facebook med tillatelse til bruk hos Sjakkfantomet

 

En tung tid

Koronaen gjør noe med oss alle og det er en tung tid der en ikke får sosialisert så mye som en ønsker og dermed får en heller ikke den gode inputen en trenger som menneske! Det er synd – i tillegg er november en måned der min søster ble gravlagt i 2008 og min mor ble født i 1937 – så jeg minnes begge i denne måneden med glede og vemod. Glede for alt vi fikk sammen, men vemod over at jeg er den eneste i kjernefamilien som er igjen. Siden jeg ikke har stiftet egen familie er Kohorten min på 1 person – stusslige saker. Da blir det mange og lange kvelder med sjakk og det kan ha sin sjarme det også. Jeg er mest hekta på backgammon, men det blir en del timer med Bullet på ICC også. Vært oppe på 3. plass på Bestlista der og en kveld yppet den beste i Nord-Norge – IM Erlend Mikalsen – som ble sendt hjem med sifrene 5-2 til Sjakkfantomet – dagen etter fikk jeg et nytt mer ublidt møte med gode Erlend – da tapte jeg knepent, men det er en annen historie. Månedens beste fangst i Bullet var dog Dreev – jeg slo han 3-1 og det var stort siden han er blant de beste i min aldersgruppe – tøft!

 

En kombi av Sjakkfantomet havnet i Aftenposten nylig 🙂
Faksimile av Aftenpostens sjakkspalte ved Bjarte Leer Helgesen

 

Idretts- og kulturlivet vokser på mange områder i nord

Det er en fantastisk DRIVE i norsk idrett for tiden! Store utøvere som Magnus Carlsen, Viktor Hovland, Karsten Warholm, Ingebrigtsen-brødrene, Erling Braut Haaland og Martin Ødegård med flere rocker ved vedtatte sannheter om at Norge ikke kan hevde seg i store verdensidretter og det er rått hva disse får til. Når så lille Bodø fostrer Bodø Glimt – uten sammenligning for øvrig som ryster fotball-Norge – så skjønner vi at Norge og Nord-Norge ikke er det det engang var. Det er større, sterkere og tøffere enn noensinne. Ja selv den lille byen jeg vokste opp i og bor i, Tromsø – er virkelig på hugget på flere arenaer. Ikke bare er vi flinke i sjakk også på nasjonalt nivå med en stormester, en IM og et arrangert World Cup og et sjakk-OL – vi har landslagsjenter og et par dommere av klasse her oppe også – det gror. I en større sammenheng er Tromsø igjen i Eliteserien i fotball og Arktisk Filharmoni, som er hele Nord-Norges orkester med baser i Bodø og Tromsø – er vel snart oppe i verdensklasse musikalsk – de er utrolig dyktig og gjør meg stolt! Det gror i nord!

 


Det blir mye backgammon – jeg var rangert som nr. 5 i Norge 28/11-2020

 

Jeg spiller mye backgammon for tiden og var oppe på 5. plass på Norgesratingen

Backgammon miljøet i Tromsø er utrolig bra. Vi er rett og slett i verdensklasse med toppspillerne våre som et klubblag – og har helt klart sjanser til å gjøre det bra i Klubb-VM i backgammon online som spilles i disse dager. Det mesterskapet arrangeres av World Backgammon Internet Federation og er et fint supplement til virkelige turneringer i det virkelige liv. De gir oss nemlig uante muligheter til å spille mesterskap online som ikke er mulig i det virkelige liv. Som et lagmesterskap med 110 klubber som deltar fra hele verden med 3 spillere hver! Selv har jeg startet mesterskapet med 3/5 – mens min gode venn Jon Kristian Røyset har startet med fantastiske 5/5. Vi ligger godt an siden vi har vunnet 4 av våre 5 kamper så langt. Det spilles Trippel Eliminasjon – så det er cup der en slås ut etter sitt tredje tap totalt. Et spennende format. Jeg er altså oppe på Topp-10 lista i Norge og der tenker jeg å forbli. Jeg vant i november en mesterturnering i Tromsø (tenk Tromsø Grand Prix) online med 26 deltakere og fikk en fin liten påskjønnelse for det. Jeg ble også nr. 2 i Drammen sin mesterturnering blant 33 deltakere – tapte finalen dessverre, men slikt skjer. Backgammon er gøy og en fin adspredelse og jeg spiller heller noen slag med terningene enn å bli TV-slave.

 

Online-VM for klubber i backgammon 2020:Tromsø backgammonklubb ligger høyt oppe på lista over de 110 klubbene i VM

 

The Queens Gambit – en stor suksess!

Det er fantastisk å se hvilken suksess serien The Queens Gambit har blitt – du store alpakka! Jeg har dessverre ikke fått sett serien enda – men det kommer når jula senker seg over Sjakkfantomets grotte skal du se. Kasparov har blant annet laget mange av partiene Beth – hovedpersonen – spiller i serien og det er skikkelig vare! Har sett noen av partiene – kule! Serien baserer seg på en virkelig historie i store trekk – nemlig historien om Bobby Fischer selv om han ikke drev med dop før endt sjakkarriere. Beth Harmon er dog kvinne og utfordringene er annerledes enn for Fischer – serien baserer seg jo på boka til Walter Tevis fra 1983. Mange kvinnelige sjakkspillere er sagt å være en slags forbilde for serien som Vera Menchik, Judit Polgar, Pia Cramling og Susan Polgar. Ingen av disse var nok i Tevis sine tanker. Pia kom på banen som verdensener for kvinner året etter at Tevis sin bok kom ut og Judit og Susan kom mye senere en henne igjen og heller ikke serien tror jeg har disse i tankene. Kanskje har serien noe etter Vera Menchik i seg – men først og fremst skal boka i hvert fall ha hatt noe inspirasjon fra Lisa Lane – en amerikansk mesterinne som var den første sjakkspilleren på forsiden av Sports Illustrated. Det skjedde 7. august 1961 og handlet nok mer om utseendet hennes enn om sjakken hennes selv om hun ble amerikansk mester for kvinner. Hun røkte visstnok som en svamp og hadde endel fellestrekk med Beth som neppe er tilfeldig. Hun levde nemlig i samme tid som Bobby Fischer – seriens ekte «hovedperson».

 

Bobby Fischer og Lisa Lane – de to inspirasjonskildene til forfatter Travis

 

Bobby Fischer slutter aldri å imponere meg

Jeg lar meg imponere av Fischer så det holder, så jeg tar med et Fischerparti jeg nesten hadde glemt i spalten denne gangen. Fischer spiller her mot Nikolic fra Israel i en turnering i Jugoslavia i 1968. Fischer var et fenomen. Fra rundt 1964 til 1972 var han den beste spilleren i verden selv om han jo bare var verdensmester fra 1972 – 1975. Han spilte så mange fantastiske partier og for meg er han den største – men kanskje ikke den beste sjakkspilleren. Her må vi skille de to begrepene. Størst fordi han har betydd mest for sjakken utbredning – ikke minst gjennom sin historie, som jeg så Dagbladet kalte tragisk. Jeg velger å se på historien til Bobby Fischer som bittersweet. Den var da vitterlig en fantastisk historie frem til 1972. Da hadde Fischer nærmest på egenhånd klatret sjakkens Himalaya. At han også skulle ta veien nedover mot sjakken helvete – kunne ingen da ane. Heldigvis ble han reddet av islendingene fra den siste reisen og ved å forvandle han fra amerikansk til islandsk fikk han en noenlunde verdig slutt på livet. Jeg var våren 2015 på Island på en Pilegrimsreise i Fischers fotspor sammen med mine gode venn Thomas Robertsen. Det var både en ferietur og en Fischer-tur og ironisk nok måtte vi på Magnus Carlsen på flyplassen i Reykjavik og jeg fikk min første autograf fra verdensmesteren der – i boka jeg hadde med – Fighting Chess av Bent Larsen! Vi fikk se attraksjoner i tilknytning til Fischer som hans bosted, hans favorittbokhandel og hans grav. Flott tur!

 


Denne tegningen etter et berømt bilde er i Sjakkfantomets eie
Tegning: Tromsøkunstneren Rolf Klaudiussen

 

Sjakktrening er fortsatt viktig for meg

Jeg har fått gleden av å være en stor motivator til noen av de største talentene under 12 år i TSKU for tiden. Jeg skriver kursopplegget for TSKU sitt kurs 11 og det er veldig morsomt, veldig lærerikt og veldig vanskelig å få satt av tid til. Motivasjonen mangler ofte. Allikevel går det på et vis og så langt har de sett på dobbeltbønder, isolerte bønder, hengende bønder og nå starter de med å se på det sterke sentrumet i sjakk. Spennende! Jeg trener også Evsuld og Sivert og det er berikende og morsomt. De utvikler seg begge i fin takt og Evsuld fikk inn en mønsterparti i siciliansk mot Østerrike i en lagkamp vi hadde nylig i en fin serie internasjonalt som TSKU er med i. Evsuld har utmerket seg i disse turneringene og klinket til og slo Østerrikes toppspiller på hans alder. Evsuld fylte 10 år i august og Sivert er 11 år og sammen har vi mye gøy. Evsuld kom faktisk i Aftenposten i går på søndag – det var artig å se! Hans far ble veldig stolt og det ble jammen jeg også!

 

Faksimile fra Aftenpostens sjakkspalte ved Atle Grønn

 

Magnus fyller 30 år i dag – hurra!?

Jeg prøver å glede meg over Magnus, men klarer det ikke helt. Sjakken hans er en fryd, men hva med menneske bak!? Jeg velger å tenke at han bare er svært umoden og ikke ondskapsfull, men det er ikke alltid like lett. Når han gjør ting som får negative konsekvenser for andre og ser ut til å ikke bry seg om konsekvensene blir jeg påvirket. Dette er spørsmål som er etisk viktige for meg, og i stedet virker Magnus bare å se klingende mynt i kassa – da melder jeg meg ut. Derfor ble boka om Magnus lagt på is og selv om jeg håper alt arbeidet bak ikke er bortkastet minnes jeg min gamle mors ord på slutten av livet. Sven, det kommer ingenting godt ut av det prosjektet med å skrive om Magnus – og så leksjonerte hun meg med at jeg i så fall måtte ha et navn, en tittel og noe konkret. Jaja, hun hadde rett som så ofte. Magnus er for øvrig en forbløffende god sjakkspiller som har gjort underverker for norsk sjakk som alle vet – men når han kommer unna i intervjuet med Jonathan Tisdall om posisjonen sin i fjor der han forsøkte å kuppe tinget vårt – så blir jeg litt lei meg. Skal ikke strø salt i såret på de som er uenig med meg her – men selv mener jeg altså at gambling og sjakk er to vidt ulike ting som bør holdes adskilt – ikke blandes som snørr og bart. Sjakken har reddet mange mennesker ut av både gambling og livskriser – mens de store spillselskapene holder dem på kroken og ødelegger menneskeskjebner slik jeg ser det.

Jeg måtte derfor høre på Magnus sin nye Podcast for Unibet der han begrunnet hvorfor han var med på Podcasten og hvorfor han støttet gambling. Fordi det er gøy var svaret!? Halleluja – som min far ville sagt det! Du skal altså ta imot masse penger, støtte en skitten industri uten å bry deg om konsekvensen for andre enkeltmenneskers liv fordi det er gøy for deg… Nei, sjakk lærer oss noe om årsak og virkning i livet – spillet og livet handler i store trekk om konsekvens og det finnes et alvor der ute – et dypt alvor som vi alle vet. Det alvoret er mange av våre dyktige idrettsutøvere dog klar over og de forholder seg også som forbilder for andre. En kar som Karsten Warholm er derfor for meg et ekte forbilde og jeg håper også Magnus blir det en dag. Nå som han fyller 30 år er han godt voksen og vi forventer mer. Hos Ramm på podkasten «Må på behandling» var Magnus for øvrig gjest for et par uker siden, og der var han med på å drite ut Lahlum og Grønn og oss andre som dekker han tett… Vi ser visst bare på computerevalueringer og prøver å forstå hans genialitet ut fra det… Etter hvert ble hele podcasten heldigvis så dårlig at jeg klarte å droppe slutten. Virkelig barnslige saker etter mitt oldisskjønn.

 


Det kommer stadig ut nye bøker om Magnus og jeg kjøper alle jeg finner interessante!

 

Sjakkspilleren Magnus

Magnus som sjakkspiller er enorm! Han er allerede oppe på Topp-3 over historiens største spillere på alle lister jeg har sett i nyere tid og Jan Gustafsson og Peter Heine Nielsen offentliggjorde en morsom liste over de beste i historien denne måneden. Artig! Magnus var på 2. plass hos dem, bak den sterkeste gjennom tidene Garry Kasparov, men foran den største Bobby Fischer! Jeg følger altså ikke Magnus så tett – men noe får jeg da med meg. Den siste tiden har jeg gått til innkjøp av intet mindre enn 5 Magnusbøker – og jeg vurderer å kjøpe krimboka Magnus Carlsen og Sjakkmorderen etter jul om ingen av onkelbarna mine ser sitt snitt til å gi meg den i gave etter et hint eller to. Tre av Magnusbøkene jeg har kjøpt er Franco Zenons to bøker om Magnus med hvit og Magnus med svart. Svært gode bøker begge – Terningkast 5. De er lettleste, har ikke for mange varianter og ikke for få og de har fine spørsmålsstillinger underveis. Liker konseptet! Anbefales. Peter Heine har forresten forordet hos Franco Zenon og han liker bøkene godt! Når jeg trener Evsuld prøver jeg av og til å bruke Magnuspartier i undervisningen. Et favorittparti denne høsten er oppgjøret til Magnus i tredje runde av Norway Chess mot Aryan Tari. Herlige game, la oss se på det!

Lista til Chess.24 ser slik ut i toppen:
1. Garry Kasparov
2. Magnus Carlsen
3. Bobby Fischer
4. Emanuel Lasker
5. Alexander Alekhine
6. Anatoly Karpov
7. Jose Raul Capablanca
8. Mikhail Botvinnik
9. Viswanathan Anand
10. Paul Morphy
11. Vladimir Kramnik
12. Tigran Petrosian
13. Wilhelm Steinitz
14. Vasilij Smyslov
15. Mikhail Tal

Du kan se hele lista «Hall of Fame» hos Chess24 som du bør støtte!

 

Partiet mot denne karen – Aryan Tari – i Norway Chess av Magnus var krutt!
Foto av Aryan i Tromsø 2016: Anniken Vestby

 

Magnus sin svært instuktive parti mot Aryan Tari:

Fischer sitt flotte parti mot Emil Nikolic fra 1968:

Eleven min Evsuld sitt flotte hurtigsjakkparti på klubben vår i høst:

Aktuelle lenker:

 

 

2 tanker om “Sjakksnakk med Sven i november

  1. Intervjuet med Tisdall i sjakkbladet fremstår som hvitvasking. Det er veldig synd, da han og Danielsen ellers har gjort en flott redaktørjobb.
    For eksempel når han sier «selv om klubben ville fått lov å stemme som en stor enhet, valgte den å ikke gjøre det». Dette er jo historieforfalskning. Det var først da Woxholt påviste at kuppet var i strid med organisasjonsloven, og RU slo fast at de skulle ha 6 delegater, at Carlsen&Co forholdt seg til det. I forkant var det tydelig at de hadde tenkt å «stemme som en stor enhet» med 40 delegater. De valgte det på ingen måte bort for egen maskin, slik intervjuet later som.

    Ellers er det stakkarslig hvordan intervjuet ikke tar tak i de prinsipielle og etiske problemene med både kuppforsøket og Kindred/Unibets generelle mangel på respekt for norsk pengespill- og markedsføringslov.

    Det er unødvendig å sleike Carlsen i r@va på denne måten bare fordi han er verdensmester. Selv for sjakkjournalister bør etikk, moral og respekt for demokratiske verdier faktisk bety mer enn VM-titler.

    • Her var det er friskt utspill – som dessverre kommer fra en med skjult identitet – det er ikke helt bra.

      Jeg er for øvrig enig i mye av substansen. Tisdall burde vært mer oppdatert, burde stilt kritiske spørsmål om Kindred-saken og det var trist i en ellers god redaktørperiode at han bare jattet med.

Legg igjen en kommentar til Sven Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.