Sjakkminneord om Knut Jøran Helmers

Knut Jøran Helmers under et intervju med Atle Grønn i 2004
Faksimile av Norsk sjakkblad nr. 2 2004. Foto: Atle Grønn

 

Helmers døde symbolsk nok 64 år gammel den 15. april

Så kom budskapet om at Knut Jøran Helmers er død. Et av våre absolutt største sjakktalenter som aldri ble stormester i sjakk har gått bort og selv om han endte opp som Internasjonal mester i sjakk hadde han stormesterforståelsen inne. Dette viste han blant annet gjennom boka Sjakkleksjoner med Simen Agdestein, treningsgjerningen sin og ikke minst gjennom sjakkspalten sin i Arbeiderbladet som det fortsatt går gjetord om. Helmers døde av en hjerneblødning i forbindelse med hjernekreft torsdag 15. april 2021.

 


Helmers skrev to kjente sjakkbøker på norsk

 

Helmers var en sjakkens sannhetssøker

Helmers var sjakkens vitenskapsmann på 80-tallet, en sannhetssøker over brettet som var glad i både åpninger, teori og intrikate sluttspill. Hans hemsko ble det praktiske spillet og at fenomenet Simen Agdestein nok viste han at det var langt mellom teori og praksis. Allikevel er Helmers en stor skikkelse i norsk sjakk. Han har trent blant annet GM Simen Agdestein, GM Jon Ludvig Hammer og IM Atle Grønn – alle gir Helmers godord for treningsgjerningen.

 

Simen Agdestein hadde stort utbytte av trening sammen med Helmers
Foto: Anniken Vestby

Da Simen skulle spille 10th Lloyds Bank Masters i August 1986

Simen var elev av Helmers og særlig på det åpningsteoretiske planet var Helmers til stor hjelp for Simen. Da Simen ble Norgesmester for første gang gjennom å slo Bjørn Tiller i en stikkamp om NM-tittelen i 1982 etter at de to kamphanene kom likt i NM på Lillehammer det året viste det seg i stikkampen at Simen hadde en del å gå på åpningsteoretisk. Når samarbeidet mellom han og Helmers startet vet jeg ikke, men jeg vet at Helmers hadde stor betydelse for Simens fremganger på 80-tallet. Da Simen skulle spille i Lloyds Bank Masters i London i august 1986 hadde han og Simen fine treningsøkter i forkant. Ryktet forteller at Helmers spilte gjennom alle partiene i Informator fra nr. 1 til tett på nr. 50. I Informator for våren 1986 fant Helmers et funn fra det russiske sjakkmiljøet i Leningrad, nemlig Ld6-systemet i Stonewall og han skjønte straks at dette ville passe Simen godt. Simen spilte jo fransk og kunne gå inn i Hollandsk via 1.d4 e6 2. c4 f5! – en god måte å komme inn i hollandsk på og samtidig slippe noen litt problematiske fortsettelser fra hvit. Helmers skolerte så Simen i Ld6-varianten og i London i august 1986 skinte sola som ei stjerne for Simen Agdestein. Han scoret 4 av 5 med de svarte brikkene og vant to flotte partier mot stormestermotstand i Ld6-varianten i Stonewall. Løpet var langt. Simen vant også turneringa og litt takket være Helmers hadde han flere sterke åpninger i arsenalet sitt.

Et av Agdesteins sterkeste resultater var i Lloyds Bank Masters i London i 1986

Bøkene hans og sjakkspalten i Arbeiderbladet

Helmers ga ut to spennende bøker. Min favoritt er Sjakkleksjoner med Simen Agdestein der vi blant annet får en leksjon om den arbeidsomme løperen som kan oppstå i mange åpninger, blant annet fransk og hollandsk som var Simens favoritter på den tiden! Boka er inndelt i kapitlene: Klassisk spillestil; Hvordan lære seg en åpning; Fribonden i sentrum og Den arbeidsomme løperen. Flott bok som anbefales varmt den dag i dag. Helmers ga også ut boka Revansjen som glapp. En bok om revansjematchen i VM i 1986 mellom Kasparov og Karpov med analyser av partiene. Helmers var utvilsomt en begavelse og en typisk intellektuell som kuttet Blindern og satset på sjakken. Et valg som sikkert gjorde livsveien tyngre materielt sett, men forhåpentligvis fikk ha mye glede av sjakken til det siste.

 

Det sies at Helmers fortsatt fulgte godt med

GM Leif Erlend Johannessen kan fortelle meg at Helmers fortsatt fulgte med på sjakk i 2021. GM Leif Øgard skriver i sitt rørende og flotte minneord om Helmers at de to analyserte katalansk og Rubinstein-varianten i fransk i år og at de hadde et livslangt vennskap. Jeg vet at før Leif Øgaard vant NM i Oslo i 1993 på Grünerløkka, så spilte han et hemmelig treningsparti mot Helmers i uka hele den våren. Partiene ble aldri publisert og resultatet ble aldri offentliggjort meg bekjent. Helmers var ellers mytisk i norsk sjakk, folk viste lite om han og et strålende intervju med Atle Grønn for Norsk sjakkblad i 2004 er et av de få holdepunktene en har til Helmers i nyere tid i media. Selv jobbet han blant annet i NRK-radio og i Blindeforbundet og han var en uttalt kristen. Jeg snakket med Helmers sommeren 2016 og prøvde å få et intervju med han til Landsturneringen i 2016. Men han mente han ikke husket så godt lenger og det ble aldri noe intervju – men en hyggelig prat om interessante ting i sjakken ble det og det var ingen tvil om at Helmers fulgte godt med både på internasjonal sjakk og hva Sjakkfantomet skrev om Magnus.

 


I 2009 var Knut Jøran innom OSS i Bogstadveien i Oslo sammen med Leif Øgaard
Foto: Leif Erlend Johannessen

 

Telefonsamtale med Helmers i 2016 foran Landsturneringen

Helmers «kjente meg» straks jeg introduserte meg som Sjakkfantomet i 2016 da jeg ringte han. Selv kjente jeg han best for sjakkspalten i Arbeiderbladet på slutten av 80-tallet og ikke minst for hans strålende bok Sjakkleksjoner med Simen Agdestein. Jeg husker fremdeles hvor fint han kommenterte to av partiene mine fra omkampen om Juniornorgesmestertittelen i 1989 mot Lars Hjelmås. Han skrev at Wisløff Nilssen aldri la fingrene imellom, og det hadde han helt rett i og så dissekerte han partiet mitt slik at vi alle kunne lære noe. Det var med Helmers og John Nunn jeg først lærte kunsten å kommentere på en pedagogisk måte – og jeg håper jeg en dag får gitt ut en bok med partikommentarer selv – men når norsk sjakk har en slik skatt som Sjakkleksjoner med Simen Agdestein, så henger lista for nye bøker høyt. I telefonsamtalen sa Helmers at han synes sjakksidene på nett ofte var intetsigende, at han i øyeblikket leste i en bok om Ossip Bernstein og da jeg sa at jeg kjente litt til Bernstein, og nylig hadde lest og sett noen partier med han ble Helmers smått imponert over smaken min før han sa: Ja, du kjenner vel Gunnar Johansen og han har vel fortalt deg om Bernstein? Det ble en lang telefonsamtale deg dagen og Helmers viste seg å være både oppgående og interessant og jeg takket av på telefonen med tanker om at det var synd jeg ikke fikk noe intervju, men at samtalen ble et minne for livet. Jeg rakk i hvert fall å fortelle han hvilken stor pris jeg satte på hans sjakkspalter i Arbeiderbladet som jeg kjøpte hver lørdag under gymnasietiden for å lese.

 

I 2016 hadde Helmers en periode han var opptatt av den unge Bernstein

 

Knut Jøran Helmers prestasjoner

Knut Jøran Helmers var født i februar 1957 og ble symbolsk nok 64 år gammel. Han vant Junior-NM i 1972 etter en stikkamp, og han ble norsk mester i sjakk to ganger, i 1976 og 1977. Hans kanskje største meritt var å vinne Nordisk mesterskap i sjakk i Reykjavík i 1981. Det var sterk deltakelse dette året, men dessverre var det kun to stormestre på startstreken – en for lite til at det ble GM-napp på Helmers. Knut Jøran ble International Mester i sjakk (IM) i 1978, men han ble aldri stormester i sjakk selv om mange mener at han hadde spillestyrken godt inne på begynnelsen av 80-tallet da han hadde sin storhetstid. Knut Jøran Helmers deltok i hele 5 fem sjakk-OL for Norge. I 1976, 1978, 1980, 1982 og 1984 og i to av disse spilte han på førstebord. Særlig imponerende var resultatet på 1.bord i 1982 da han tok 8 av 12 på Norges førstebord i sjakk-OL og var 15. beste spiller på 1. bordet. På sitt høyeste var Knut Jøran Helmers på stormesternivå og ranket ca. nr. 125 i verden ifølge ChessMetrics. Helmers spillestil var skarp – men som vi skal se i dagens parti kunne han også spiller posisjonelle perler.

 


Den unge Knut Jøran Helmers ble Norgesmester i Bergen i 1977
Foto: Øystein Brekke

 

Her er et flott vinstparti av Helmers mot Predrag Nikolic:

 

Aktuelle lenker:

2 tanker om “Sjakkminneord om Knut Jøran Helmers

  1. Hei Sven
    Takk for gode minneord. Knut Jøran Helmers partier var viktig inspirasjon for meg i mine yngre dager. Jeg husker bl.a. at jeg bestilte bulletinene fra turneringer han spilte i, for å se hvordan han spilte og hva jeg kunne lære av dem. En av variantene Helmers spilte med hvit var 1 d4 Sf6 2 c4 g6 3 g3 Lg7 4 Lg2 0-0 5 Sf3 d6 6 0-0 Sbd7 7 Sc3 e5 8 e4 c6, og nå 9 b3. Helmers spilte gjerne 1 Sf3 først og stokket litt om på trekkrekkefølgen, men kom inn i varianten etter hvert. Dette er en variant som jeg selv kan spille den dag i dag, mye pga Helmers sine partier i varianten. I de gamle årgangene av Norsk Sjakkblad finnes mange kommenterte partier av Helmers, og vel verdt å plukke frem den dag i dag. Ellers husker jeg som i går NM i Kirkenes i 1981 hvor Helmers spilte. Jeg husker bl.a. Helmers når han viste fram til tilskuerne på analyserommet hvordan han hadde vunnet over Harestad. Brikkene flyttet han fort rundt på brettet og kommentarene var treffende og typiske for han. Dette partiet inspirerte meg mye, mange år etter. Bl.a. kopierte jeg Helmers sine ideer i dette partiet mot Morten Barge i Rallar Open i 1984, et parti jeg vant og som bidro til at jeg vant turneringen. Dette var min første turneringsseier i ei Grand Prix-turnering, mye takket være det jeg hadde lært av Helmers sine partier.

    Vennlig hilsen
    Gunnar

    • Så hyggelig med en kommentar akkurat i dette posten – takk, Gunnar!

      Ja, å ha en inspirasjonskilde som virkelig kan en variant godt er nyttig og jeg husker at Helmers selv satte stor pris på kommentarene og partiene til Florin Gheorghiu i Informator – stormester som også var en åpningsteoretiker av rang. For meg var Helmers en absolutt inspirasjon til å skrive og kommentere sjakk. Jeg var så heldig å «komme i lære» hos Arild Ernstsen i bladet «65» og Øystein Sande i bladet postsjakk og skrev mye om sjakk før internetts eksplosjon. Da gikk tankene ofte til hva Helmers ville gjort og svaret var alltid det samme. Der andre skrev «uklart» eller «komplisert med sjanser for begge», så jobbet Helmers enda litt hardere med stillingen for å finne et svar. En ekte sannhetssøker som det norske sjakkmiljøet har båret frukter av.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.