Sjakkfantomets VM-oppladning: Magnus Carlsens reise fra 2007 til 2013 og VM-kamp

Magnus Carlsen sine år mellom 2007 til 2013 reiste han fra en Topp-20 spiller til verdensmester
Arkivfoto: Anniken Vestby

 

Året 2007 brukte Magnus på å stabilisere seg innen Topp-20 i verden

Magnus vant altså Biel-turneringen i 2007 – men allerede i Tromsø i august det året, under Arctic Chess Challenge 2007, var det vanskelig å innfri favorittstempelet. Magnus var under utvikling – men enda ikke en Topp-20 spiller. I World Cup på slutten av året imponerte Magnus ved å vinne 5 strake matcher, han vant mot Zhao Xue, Arkadij Naiditsch, Leinier Domínguez Pérez, Michael Adams og Ivan Cheparinov – de fire siste var klassespillere på den tiden. I semifinalen møtte han sin overmann fra sist World Cup, Gata Kamsky og måtte igjen bite i det sure eple. Allikevel hadde Magnus posisjonert seg både ratingmessig og i spillestyrke til å kunne avansere inn i Topp-10 i løpet av 2008 – per januar 2008 var han nr. 13 i verden med 2733 i elorating. Det hadde vært et fint år.

 

Magnus slo Ivanchuk 2-0 i Linares 2007 – det andre ble et virkelig praktparti:

 

2008 startet med et brak!

Hvis 2007 var året Magnus slo igjennom i verdenseliten i sjakk – så var 2008 året det året han slo seg opp i topp 10! Det startet med et brak alt i januar, da han smelte til i Wijk aan Zee der han ikke lyktes året før. I 2008 vant Magnus hele 5 partier, mot null året før. Han slo Mamedyarov, Eljanov, Polgar, Van Wely og Kramnik. Spesielt imponerende var partiet mot Kramnik som vitnet om det som skulle komme, selv om Magnus tapte mot verdensmester Anand i denne turneringen. I Linares/Morelia turneringen ble Magnus igjen nr. 2 dette året og 1. april var han oppe på 2765 og 5. plass på verdensrankingen! I juni vant Magnus Aerosvit-turneringen med 8 av 11 mulige – et uhyre sterkt resultat og plutselig var han oppe på 2. plass på LIVE-ratingen – som var kommet for å bli og som fulgte de beste i verden takket være interessen for Magnus. I Bilbao ledet Magnus etter 4. runder av turneringen og han toppet da for første gang LIVE-ratingen foran Anand – før han igjen falt bak verdensener på den neste offisielle listen. Magnus endte på 2. plass i Bilbao bak Veselin Topalov. Resten av 2008 lar vi ebbe ut – og vi oppsummerer med at Magnus i 2008 klatret fra 13. plass til 4. plass på verdensrankingen og at han i løpet av året snuste på 1. plassen for første gang i karrieren og hadde denne på en LIVE-liste. Han var 18 år gammel ved utgangen av 2008 og hadde 2776 i elo-rating.

 

Magnus sin første seier mot Kramnik i karrieren ble minneverdig:

 

Året 2009 var det året Magnus ble trent av Garry Kasparov

Året 2009 skulle bli Magnus sitt viktigste sjakkår sammen med 2004 og 2013 sett  gjennom mine øyne. Magnus Carlsen inngikk nemlig ved inngangen til 2009 en avtale om treninging med verdensmester Garry Kasparov, som først ble kjent i september noen uker før den store Nanjing-turneringen. Magnus åpnet 2009 med hurtigsjakk i Norge og det gikk så som så. I Wijk aan Zee 2009 gikk det heller ikke spesielt godt da Magnus startet med 9 remiser før den første, av to seire, kom. Når han så i siste runde satset alt mot Wang Yue – ble det tap der og 5. plass totalt. Da var det godt at Linaresturneringen innehold flere godbiter for Magnus i mars måned. Magnus slo i ett av partiene vinneren Grischuk og han vant også mot Vishy Anand for første gang i karrieren. Til slutt fikk han 7.5 av 14 og endte på tredjeplass. I M-Tel Masters i mai ble Magnus Carlsen nr. 2 etter Shirov, men Magnus slo der verdenseneren Topalov 1.5 – 0.5 innbyrdes. Carlsen ledet både Linares M-Tel Masters og Dortmundturneringen i juli underveis. Men vant ingen av dem da de rutinerte ulvene hadde bedre nerver og uttelling på slutten. 2009 var et svært lærerikt år, der Magnus var under Kasparovs vinger. Han ble nr. 3 i Dortmund-turneringen etter å ha tapt det siste oppgjøret mot vinneren Kramnik. Allikevel var det dette året han altså slo Anand for første gang og året Magnus klatret til nr. i på verdensrankingen ved utgangen av året. Ja, for vi husker alle at Magnus tok 8 av 10 mulige i Pearl Spring-turneringen i Nanjing i begynnelsen av oktober 2009. Han vant turneringen 2.5 poeng foran nestemann og klassespillere som Topalov, Leko og Radjabov var med. I november gikk Magnus over 2800 i elorating med 2801 etter Nanjing. Magnus ble nr. 2 i Tal Memorial samme måned, og han vant så London Chess Classic, etter blant annet å ha slått Kramnik i første runde, i desember 2009. Dermed var han ved utgangen av året verdensener i sjakk for første gang med 2805 i elo, 19 år og 1 måned gammel!

 

Magnus sin aller første seier mot Anand ble et praktparti:

 


Magnus Carlsen sammen med Evsuld og Torbjørn fra Tromsø under NM i sjakk
Arkivfoto: Anniken Vestby

 

I 2010 konsoliderte Magnus posisjonen som en av verdens to beste sjakkspillere

Etter en kontrovers med Garry Kasparov før partiet mot Kramnik i Wijk aan Zee 2010 hadde ikke Magnus lenger tiltro eller lyst til å trene mer med Garry Kasparov – samarbeidet tok en brå og trist slutt. Allikevel hadde Magnus lært enormt mye av Kasparov på dette året om ting som psykologi, det å sette seg i respekt hos verdenstoppen, det å være forberedt i åpningene og han var mye mer skjerpet og perfeksjonert. Samarbeidet hadde gjort sin misjon og Magnus var nå klar til å stå på egne ben som verdensener i sjakk. Han vant Wijk aan Zee-turneringen alene foran Shirov og Kramnik og viste for første gang hvem som var den nye sjefen. Også i juni vant Magnus en stor turnering – denne gang Kings Tournament i Bazna foran Radjabov der han blant annet slo Wang Yue i et minneverdig parti i kongegambit! I løpet av høsten vant han Nanjing-turneringen nok en gang med 7 av 10 og en 2900+ prestasjon. I november 2010 var Anand forbi Magnus på elorating, men per 1. januar 2011 var Magnus igjen på toppen av elolistene og denne gangen var han kommer opp på 1. plassen for å bli der i mer enn 10 år!

 

Magnus spilte i 2010 fransk mot Karjakin og vant et flott parti:

 

2011 – Magnus som verdensener i sjakk

I januar 2011 spilte Magnus i Wijk aan Zee der han tapte et berømt parti mot Anish Giri som førte til et lite kompleks mot nederlenderen som bare var 16 år gammel. Et kompleks det skulle ta år å komme ut av. Magnus tok dermed 8 av 13 og ble nr. 3 i Wijk aan Zee det året. Da gikk det bedre i Kins Tournament i juni i Romania der Magnus vant turneringen knepent foran Karjakin. Også i Biel-turnering vant Magnus det året – foran Morozevitsch og Vachier-Lagrave. Senere på året vant Magnus både Final Masters i Bilbao og Tal Memorial i Moskva der han klarte å kile seg inn på kvalitet foran Aronian. I London Chess Classic i desember ble Magnus nr. 3 og 2011 var også året der Magnus ikke kjempet om å spille VM-sjakk slik de andre i verdenstoppen gjorde. Magnus sa nemlig et klart og overraskende VM-nei i november 2010 – et nei, som heldigvis ble et ja, etter hvert – noe som skapte ny sjakkhistorie!

 

I januar 2011 spilte Magnus et klasseparti da han vant mot Wang Hao:

 

2012 – Året der Magnus passerte Kasparov sin legendariske elorekord på 2851

I løpet av året 2012 ble det klart at Magnus trengte nye utfordringer – han måtte ta fatt på det harde arbeidet, som han egentlig vegret seg mot, ved å jobbe hardere enn før inn mot en VM-tittel i sjakk. I januar 2012 tok Magnus andreplass i Wijk aan Zee-turneringen i januar sammen med Radjabov og Caruana med 8 av 13 mulige poeng på alle tre. Vinner ble suverene Levon Aronian med 9 av 13. Magnus vant i juni Tal Memorial med 5.5 av 9, i juli/august ble han så nr. 2 i Biel-turneringen etter Wang Hao. Magnus hadde en jevnhet nå, som ingen andre i verdenstoppen hadde på denne tiden og han spiste seg hele tiden inn på Kasparov elorekord. I september/oktober vant Magnus Final Masters i Bilbao. I desember vant han så London Chess Classic og målet alle snakket om var innfridd. Magnus hadde per 1. januar 2013 en offisiell rating på hele 2861 – 10 poeng mer en tidligere rekord.

 

Allerede i 2012 mørnet Magnus biffen ved å slå Anand og var klar for VM-kamp:

 

2013 – Året det bygget seg opp til VM-kamp mot Vishy Anand

Med en rating over 2860 var det allerede klart at Magnus var turneringsverdensmester – men ville han kunne slå erfarne Vishy Anand mann mot mann i en VM-kamp? Magnus tok opp hansken – og slutten av mars dette året var det kandidatturnering. 2013 startet igjen i Wijk aan Zee der Magnus virkelig imponerte og han raserte feltet som han vant turneringen i, med hele 10 av 13 mulige. 1.5 poeng foran Aronian og 2 poeng foran Anand og Karjakin. Årets store turnering, som det fortsatt går gjetord om, var altså Kandidatturneringen i London som startet i slutten av mars. Der ble det hard kamp, mye nerver og en veldig tett turnering mellom fire spillere. Marginene var til slutt svært små mellom Magnus og Kramnik – som begge endte på 8.5 av 14. Svidler og Aronian tok begge 8 av 14! I siste runde tapte Magnus for Svidler og Kramnik ville dermed få VM-kamp om han slo uberegnelige Vasilly Ivanchuck. Men Chucky ble en Norgesvenn for evig og alltid etter at han slo kjempen Kramnik og det var Chucky som nærmest forærte en VM-kamp til en utmattet Magnus Carlsen på sølvfat. Et lykketreff! Både i den nye turneringen Norway Chess 2013, der Magnus tapte mot Wang Hao – og i Tal Memorial i juni spilte Magnus under pari og ble nr. 2 i feltet. I Sinquefield Cup i september slo Magnus så tilbake før VM-kampen mot Anand som ble spilte i november. Han vant turneringen i USA foran Nakamura som yppet ved å ha solbriller på seg i kampene mot Magnus – begge oppgjørene mot Nakamura endte remis. Magnus hadde per 1. november 2013 en elo-rating på 2870 og var klar for VM-kamp mot Anand – mer om VM-kampen senere.

 

I Kandidatturneringen 2013 spilte Magnus et meget flott parti mot Boris Gelfand:

 


Tegning av Magnor Pettersen

 

Aktuelle lenker:

 

10 tanker om “Sjakkfantomets VM-oppladning: Magnus Carlsens reise fra 2007 til 2013 og VM-kamp

  1. Hadde vært morsomt hvis vi i denne VM-kampen fikk en skikkelig fransk-duell! Fransk er en like god åpning som siciliansk og kan være like spennende, så litt overrasket over alle som foretrekker siciliansk. Nepo hadde blitt tatt skikkelig på senga….

  2. Enig – fransk er et bra overraskelsesvåpen selv i en VM-kamp i vår tid. Jeg er ikke umiddelbart enig i at fransk er et like godt forsvar som siciliansk, men det er relativt solid og et bra forsvar på linje med Caro Kann.

    Hyggelig at du holder dampen opp og åpningsvalgene i VM-kampen blir spennende å se. Det blir blant annet spennende å se om begge varierer mye eller om de har funnet seg en svartåpning for VM der de våger å sitte som en sitting duck…

  3. Ikke vært her inne hos sjakkfantomet på en god stund, men her er det liv! Det er VM-Match!
    Gelfand holdt for øvrig det partiet du nevner, Carlsen-Gelfand, som det beste i hele turneringen.

  4. Takk Sven for en fantastisk oppladning til sjakk vm!
    Spennende analyser og interessant historier fra tildligere vm-kamper. Din entusiasme, dine kunnskaper og innsikt løfter hele vmkampen for en hobbyspiller.
    Magnus vil vel som tidligere forsøke å nøytralisere motstanderens åpninger, slik at motstanderens sekundantteam og det russiske Skolkovo universitets kunstigintelligensavdeling og dets supercomputer ikke skal avgjøre kampen, men at det avgjøres mann mot mann. Magnus vil kanskje også legge hard press i første partiene for å utnytte sin erfaring og motstanderens nerver og gå for å avgjøre med kortere tidskontroll hvis motstanderen ikke knekker i første halvdel.
    Morsomt tips med Caro Kann som åpningvalg, Hans Tikkanen lykkes jo ofte i SM med Caro Kann.

    • Takk for innspill Erik.
      Ja, hans hovedagenda i åpningene er å få spillbare stillinger. Enig i at det blir spennende om vi får noen Caro Kann-partier!

  5. Interessant bloggpost.
    Variert og bra.
    Ser frem til starten av matchen.
    Blir nok mer å følge kampen på Chess24 enn før.

  6. Takk for en god og interessant oppsummering.

    Hvilke åpninger tror du vi vil få se i VM-matchen?

    Jeg vil vel kanskje tro at Magnus ønsker åpninger som leder til mer statiske stillinger, hvor han kan utnytte sin uovertrufne posisjonelle forståelse til å manøvrere motstanderen i senk, mens Nepo ønsker stillinger som er så skarpe og dynamiske som overhodet mulig?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.