Magnus seiret i Wijk aan Zee 2018 – del 1

Magnus Carlsen tronet på topp i Wijk aan Zee 2018 etter fremdragende spill
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

Dette er første del av Sjakkfantomets trilogi om årets Wijk aan Zee-turnering der Magnus Carlsen gikk helt til topps etter å ha tatt sterke 9 av 13 mulige. Den samme bragden klarte faktisk Anish Giri i år – så det måtte omkamp til for at Magnus skulle gå helt til topps – for Magnus vant den spilte omkampen mot Anish Giri med sifrene 1.5 – 0.5 etter å ha vunnet det første omkamp partiet på særs pent vis. Vi tar i dagene som kommer en gjennomgang av Magnus sine flotte partier og snakker litt rundt turneringen. Heng på!

Første gang jeg møtte Magnus Carlsen ansikt til ansikt var i januar 2006. Jeg hadde avtalt et kort intervju med Magnus med hans far – og mens jeg ventet i rundt en halvtime på å få snakke med helten vår fulgte jeg med på en spennende analyse Magnus av Magnus sitt ferskeste parti i B-gruppen av Corus 2006. Det var gøy. Når det først ble intervju rakk jeg kun å få inn tre spørsmål før Magnus sprang videre til en middag og det ble jo ikke særlig til intervju – men han rakk å si noe om sjakk på ICC, noe om sin musikksmak og at russisk ikke var en så kjedelig åpning som folk (som meg!) ville ha det til – at han hadde spilt den selv – og at han sluttet med dette fordi folk bare spilte 5.Sc3 mot han, det likte han ikke å møte.

På samme sted, 12 år senere, spilte Magnus altså i A-gruppet i Wijk aan Zee som den mestvinnende gjennom historien sammen med Vishy Anand, som fortsatt spiller god sjakk og som tidvis skinte i årets turnering. I første runde skulle Magnus få en russisk åpning mot seg fra amerikanske Fabiano Caruana. Fab spiller alt, og er slik jeg ser det, en av de ypperste utfordrerne til Magnus Carlsen nettopp fordi han har noe å by på som Magnus ikke har selv. Han har kvaliteter som sjakkspiller som går utenpå Magnus sine kvaliteter – og selv om Magnus er en sterkere spiller – er akkurat det sjelden kost fordi Magnus har mange strenger å spille på og han spiller som regel best på dem alle. Det er ikke god latin å skrive for mye om dette nå når Magnus nettopp har vunnet – men jeg har satt litt penger på Caruana som ny verdensmester i 2018 og jeg fikk fine odds for å si det slik. Caruana er og blir sterk og han hadde forøvrig en skrekkelig turnering i Wijk aan Zee i år, der han endte opp fjerde sist. Det skulle ingen ha trodd ut fra partiet mellom Magnus og Caruana som vi fikk i første runde.

Magnus fant tilbake til den dype konsentrasjonen under Wijk aan Zee 2018
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

1. matchparti

Ja, for det russiske oppgjøret mellom Magnus og Caruana var godt, men egentlig litt pinlig spør du meg – i hvert fall på et plan. På et annet plan var det alt annet enn pinlig da spillerne spilte nær feilfri sjakk i den grad at de knapt gjorde noen unøyaktigheter ifølge maskinen. Pinlig fordi Magnus valgte en totalt uambisiøs åpning mot Caruana denne gang. Magnus spilte Spassky sin gamle kjæledegge 5.De2!? som fører til forflatning av spillet ved dronningavbytte tidlig, og en ørliten hvit fordel som de fleste av oss kan gjøre lite med. Nå har Magnus spilt slapt i åpningsspillet før mot Caruana – f.eks. spilte han en variant i skandinavisk, som ikke egner seg til å imponere noen, under sjakk-OL i Tromsø i 2014. Han har også spilt Spassky-spesialiteter en rekke ganger tidligere også. F.eks i Breyer-varianten i spansk og i lukket siciliansk der Magnus jo spilte Spassky spesialiteten Sh3 under Tromsø-OL 2014 mot Radoslav Wojtaszek. Magnus lar seg ofte inspirere av de gamle mestre!

Magnus liker rett og slett et litt rolig åpningsspill, noe som gir litt roligere midtspill uten en kanon på dekket og kuler og kruttrøyk på brettet fra starten av. Magnus sin styrke i sjakken er jo Magnus-sjakk og den er definert ut fra et dronningløst press-spill – og da gjerne i sluttspillet. At Magnus byttet dronninger tidlig i første parti vitnet vel derfor bare om hvilke stillingstyper han ville gå for i Wijk aan Zee og hva som ville komme i resten av turneringen. Det kan ikke ha vært noen overraskelse for publikum eller motstanderne. Sterkt spill av Magnus var det – men samtidig et litt tannløst spill der svart ikke ble satt skikkelig på prøve. Stjernekast 8 (av 10 mulige) for første partiet til Magnus.

 

2. matchparti

Det var to spillere i feltet i Wijk som gikk gjennom alle de 13 rundene uten en eneste seier. Det var kinesiske Hou Yifan, som kom helt sist med 8 tap og 5 remiser – og indiske Adhiban Baskaran som spilte 7 remiser og han fikk dermed 6 tap. Et av disse tapene kom med de hvite brikkene mot Magnus Carlsen i et skotsk firspringerspill. Inderen spilte på det solide og tillot et tidlig dronningbytte – men i dette partiet klarte Magnus å sette sin motstander på flere prøver og etter 24 trekk hadde vi denne stillingen på brettet:

Wijk aan Zee 2018, runde 2: Baskaran Adhiban – Magnus Carlsen – hvit trekker

Her måtte hvit starte å tenke over hvordan svarts bønder best kan blokkeres!

Det fulgte: 25. Lf3? (Mye bedre var blokaden: 25. c3!) 25… d4! 26. a5? (Skrekkelig!) Lxc2! 27. Tc1 Tb1! og svart vant relativt bekvemt.

Det handlet som så ofte om å sette motstanderen på størst mulig prøver, noe Magnus klarte. En fin seier for Magnus dette, stjernekast 9.

 

Magnus var i godt humør under store deler av Tata Steel – på slutten strålte han!
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

3. matchparti

Siden Norway Chess 2017 har jeg laget automatiserte data-analyser over alle Magnus sine lagsjakkpartier – og mange av hans lynsjakkpartier. Jeg har faktisk aldri sett maken til tall og til perfekt spill fra Magnus sin hånd, enn i partiet mot Wei Yi fra årets Wijk-turnering i tredje runde. For et feilfritt spill! Også fra begge parter da. Slikt må det bare bli en velfortjent remis ut av. De to spilte altså helt «korrekt» sjakk ut fra spill og sjanser – men det var kanskje ikke var så rart siden brikkene forlot brettet fortere enn fy. Men få brikker igjen på brettet – og dronningene på sidelinjen – ga en lav kompleksitetsgrad – så da var det ikke så rart med de lave tallene eller at dette endte med remis. Disse sterke spillerne gjør rett og slett for få feil i partier med få brikker og liten vanskelighetsgrad.

Det er verdt å merke seg at Magnus spilte katalansk med hvit mot Wei Yi – en åpning han ikke har hatt mye suksess med opp gjennom årene, men som han likevel sverger til å spille nå og da. Det er videre verdt å merke seg at Magnus gikk for et raskt dronningbytte igjen, i sitt tredje strake parti. At han ikke fikk opp noen hvitfordel og at Wei Yi har mye respekt for Magnus slik at han selv kun ønsker å spille meget solid – så solid som han overhodet kan. Wei Yi trodde jeg skulle komme som et skudd i år – men året er enda ungt – så kanskje kommer han som en komet på slutten av året. Hvem vet?
Men i Wijk aan Zee skuffet han kapitalt med en ratingprestasjon på 2694 og kun 5.5 av 13 mulige. Kinas vidunder blir kanskje ikke så vidunderlig god som vi en gang trodde!? Det er i så fall godt nytt for de som drømmer om en lang regjeringstid for Magnus Carlsen i Caissas rike. En sterk, saklig og trygg remis ble det. Stjernekast 9. Du blir aldri bedre i et sjakkparti enn det motstanderne tillater deg å bli!

Magnus var ikke alltid i førersetet og underveis kom det flere feil – men ingen tap!
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

4. matchparti

Anish Giri spilte med hvite brikker mot Magnus Carlsen som spilte svart i et fransk oppgjør som ble spennende kost i fjerde runde. Særlig da Magnus for første gang i karrieren spilte en Winawer-variant i klassisk sjakk. Det ble interessant spill med innslag på g7 og full pupp rent teoretisk sett. Masse interessant teori helt til Giri sitt 16. trekk, der han ikke gikk inn i landsmannen Nijboer sine kjente fotspor – slik Karjakin har gjort med suksess i 2010 – der det ble spilt 16.Sb5! i oppgjøret Karjakin – Sutovsky 2010, der Karjakin vant. I stedet spilte Giri det solide og trygge 16.Td2 og partiet endte med remis etter kun 31 trekk. Et greit resultat for begge da Magnus var svart og Giri sjelden får sine seire mot de aller beste. Stjernekast 9 til Magnus for sterkt svartspill mot en sterk motstander.

Anish Giri lot seg ikke overraske da Magnus slengte opp et fransk forsvar
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

5. matchparti

De nær perfekte remisene fortsatte i 5. matchparti der Kramnik sto på menyen og Magnus spilte nå med hvit serve. I en italiensk skolesjakkåpning spilte begge parter trygge, gode trekk uten å forta seg. Magnus stilte seg opp med det moderne a4 og Kramnik spilte d6, a6, h6 og i stedet for å spille på Magnus sin yndlingsplan i slike strukturer – å forbedre posisjonen til Sc6 – så spilte Kramnik klassisk sjakk – å få igjennom d5-bruddet i sentrum. Det fikk han inn og det gjorde susen. Svart fikk fordel. Fordelen kulminerte i et sluttspill med to merbønder for svart i g-linja og null bønder for hvit – tårnene var på brettet.

Jeg studerte dette sluttspill i min postsjakk-karriere for 20 år siden, og konklusjonen min den gang var: Sluttspillet er vunnet dersom den sterke parti har K+T+S og to bønder i g-linja mot K+T+S. Det er selvsagt normalt vunnet dersom ingen av partene har noen offiserer igjen – mens det rene tårnsluttspillet med K+T og 2 bønder mot K+T som oftest er remis. Selvsagt finnes unntaksstillinger – men regelen er at tårnsluttspillet Magnus styrte inn i seg selv – er remis teoretisk remis. Og Magnus holdt selvsagt også denne remisen uten å forta seg. Stjernekast 8 til Magnus for dette partiet, som var saklig og på et svært høyt nivå.

6. matchparti

Da Peter Svidler spilte engelsk mot Magnus i sjette runde ble han utfordret av verdensmesteren med meget originalt åpningsspill der Magnus tillot Svidler å fjerne rokaderetten til svart med en sjakk alt i 5. trekk – slikt er sjelden kost. Med 5.Sd6+ måtte Magnus til f8 med kongen, og etter en spennende åpning, som nok var noe bedre for hvit – men som allikevel var sjanserik for svart, fikk vi et interessant midtspill. Magnus tok tyren ved hornene – spilte spennende sjakk og prøvde å komme ut av «den perfekte remisrekka» si. Rekka der en spiller godt – men også der en lar motstanderen spille godt gjennom tidlige dronningavbytter og ukomplisert spill. Å reise seg i båten og utfordre motstanderen sin til å gjøre det samme er en av sjakkens leker, og det kan Magnus godt selv om det ikke er hans sterkeste psykologiske del av spillet å vite når en bør og når en ikke bør dette. Der var Kasparov to hakk kvassere. Det skal sies.

Svidler spilte svinaktig godt i dette partiet, der han ofret både bonde og kvalitet for mye spill i den lange diagonalen – og særlig i f-linja. Spill han fikk og som var farlig, men da han fikk sjansen til å ofre ytterligere materiell – så åpenbarte det seg en remiskombinasjon og den gikk han for. Han startet rett og slett et offerspill mot g7 og f7, som endte opp med to brikker i manko, men med forsert remis gjennom evigsjakk. Pent spill av først og fremst Svidler, som prøvde å utfordre Magnus på Magnus sin kanskje svakeste side – det taktiske spillet – men Magnus var helt på høyden hele veien og dette var jammen et flott sjakkparti til tross for remisutfallet. Et soleklart stjernekast 9 for Magnus!

Magnus spilte tidvis stor sjakk – men først og fremst var han best uten dronning
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

7. matchparti

Hou Yifan er i svakeste laget for å yte Magnus virkelig motstand selv om hun under Grenke Chess Classic med hvit i fjor vår overgikk seg selv – og lenge spilte et vanvittig godt spill mot Magnus som virkelig ble satt på prøve der. Det endte med remis – men de tre andre langsjakkpartiene de to har spilt seg i mellom – har Magnus vunnet. Han vant altså også partiet deres i Wijk 2018 og er oppe i fire seire mot Yifan nå, men ikke før etter hard kamp i et langt sluttspill, der Magnus riktignok kun spilte på to resultater. Seier eller remis.

Yifan besvarte Magnus sin invitt til engelsk åpning ved å spille semi-Tarrasch variant i dronningambit. Der byttet Magnus igjen dronningene veldig tidlig – alt i trekk 11 forsvart de to kvinnene av brettet på invitt fra Magnus – som jo elsker lange sluttspill. Dermed fikk han opp en liten fordel som ble større gjennom offerspill der han fikk slått seg inn på c7 og f7, og dermed ruinert Magnus svarts struktur gjennom et flott kvalitetsoffer. Etter dette ble partiet svært ubalansert og Magnus presset på, satte Yifan på prøve etter prøve helt til hun knakk som en tørr kvist på en solskinnsdag med mye vind. Og solskinnsdag ble det for Magnus som i vindfulle Wijk aan Zee kunne spille hjem hele poenget – og som dermed fikk en opptur og blod på tann for resten av turneringa. Dette lovet godt! Nå kom nemlig Magnus igjen i scoringsprotokollen og igjen tok han opp jakten på Mamedyarov & Co som på dette tidspunktet ledet turneringen. Imponerende spill av Magnus 10 stjerner i protokollen!

Shak Mamedyarov ledet Wijk aan Zee med ett helt poeng etter 7 runder…
Foto: Arrangøren  |  © Tata Steel 2018

Stillingen etter 7. runder

  • Mamedyarov 5.5 av 7
  • Kramnik 4.5
  • So 4.5
  • Carlsen 4.5
  • Anand 4
  • Karjakin 4

2 tanker om “Magnus seiret i Wijk aan Zee 2018 – del 1

  1. «Dette er første del av Sjakkfantomets trilogi om årets Wijk aan Zee-turnering der Magnus Carlsen gikk helt til topps etter å ha tatt sterke 8.5 av 13 mulige.»

    Det ble vel 9,0 av 13?

    Takk for dine gode analyser og kommentarer!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.