Sjakkfantomets nachspiel – 9. VM-parti


Magnus med et skadet øye spilte med hvite brikker i 9. matchparti
Foto: World Chess  |  https://www.facebook.com/theworldchess/

 

Magnus er sugen på kamp nå

Vi elsker Magnus! Nå må det mobiliseres gode krefter, gode idéer og Magnus må gis den støtten han fortjener. Bort med dumme spørsmål på pressekonferansen – hvorfor ikke å spørre han om noe som en vet at Magnus ønsker å svare på? Norske journalister burde vite bedre – de burde ha en sjakkfaglig bakgrunn før de kommer til VM. Dette er ikke barneskirenn med petter Northug i nordiske grener. Det er et verdensmesterskap som får spalteplass i The New Tork Times! Ja, for her står det om prosenter – her er det djevelen som har regi og vi vet at djevelen ligger begravet i detaljene!? Det som feller deg til syvende og sist i en så jevn kamp – er detaljer – og det er derfor jeg er så bekymret nå. Det har jeg vært helt siden kandidatturneringen tok slutt. Tegninga sto nemlig skrevet på låvedøra med store malingsstrøk. Umulig å ta helt feil av hva det sto. Dette ville bli tidenes VM-match. Dette ville bli en formidabel oppgave for Magnus. Dette ville bli hans generasjonskamp – hans kamp mot den nest beste i egen generasjon. Ikke kampen der han møtte en gammel og falmende stjerne som Anand. Ikke kampen der han møtte en med alt for mye respekt og en alt for defensive strategi. Men en kamp mot en ung, fremadstormende stjerne som både er sulten, aggressiv og klar til kamp! Det måtte bare bli en kampfylt VM-match, det måtte bli tøft for Magnus og tøft har det altså blitt.

 

 

Du må være din egen lykkes smed

Siden sjakk er et nullsumspill der den som taper – taper noe tilsvarende som den motstanderen vinner – så har hver beslutning en egen kraft. Derfor elsket jeg å se en ny Magnus i runde 9! En Magnus som Sjakkfantomet har etterlyst! En Magnus som fyrer seg opp over dårlige journalister uten sjakkfaglig bakgrunn som ikke vet bak frem på en springer eller opp ned på et tårn. En Magnus som gir Caruana en kjølig skulder! Ikke en som hyller sin motstander og mener at han spiller meget sterkt. En Magnus som er et bevegelig mål i åpningsspillet og ikke stanger hodet i veggen i teorivarianter i dronninggambit. Men en dynamisk Magnus som spiller Magnussjakk. Vi fikk dette i 9. runde. Magnus viste sin frustrasjon ved å være muggen på pressekonferansen i ettertid, og det var herlig å se. Magnus ga ikke masse info fra seg i NRK og VGTV-intervjuene – i stedet sa han ting som: «Jeg kan slå han» og ga et lite blikk til Caruana nå han sa det. Det er sånn det skal være – det er slik vi liker det! Vi så en fandenivoldsk Magnus som irriterte seg over at en fordel var smuldret bort. Det ble engelsk åpning i dag – den eneste VM-åpningen som han har fått til noe med før. Det gjorde han nok en gang. Ja, for vi fikk et spennende oppgjør ut fra startblokkene, men igjen drepte Caruana Magnus sitt spill ved presis kalkulasjon. Han er meget god på det og dette handler selvsagt om mer enn kalkulasjon. Det handler om at han vet Magnus er god i press-stillinger og at han derfor unngår dem. Det handler om at han har så god posisjonell forståelse at han vet når Magnus har en rev bak øret. Hvor Magnus pønsker på faenskap og hvor remisriket ligger. Det søker Caruana når han må – men ikke når han står godt! Han styrer stillinger han ikke kan vinne mot raske remiser og stillinger han har sjanser i spiller på vinst i – offensivt og sterkt. Slike spillere er farlige på et sjakkbrett.

 

Sjakkfantomet skrev tidlig om Caruana som verdensmesterevne:

Les Sjakkfantomet sin 2012-presentasjon av Caruana her

 

Engelsk åpning på engelsk jord

Dagens parti startet med engelsk åpning der Magnus gjentok spillet sitt fra 4. matchparti der han fikk opp en liten, men nagende hvitfordel. Magnus var klok og avvek først med et slikt lite trekk, og en slik liten idé, som kun egner seg for et parti – for å overraske! Nettopp det Sjakkfantomet har snakket så mye om her hos Sjakkfantomet – spille på motstanderen og ikke bare spille brettet. Det gjorde Magnus med den noe mystiske løper-manøveren 9.Lg5 Sxc3 10.bxc3 f6! 11.Lc1!. Poenget hans var at sentrumet til hvit styrkes ved avslaget på c3, og så kan han spille på d4-brekket! Derfor skal løperen til c1 slik at den kan gå videre til b2 og støtte opp om d4-fremstøtet. Magnus fikk i trekk 13 støtet i sentrum med dette tematiske d4-brekket og Caruana sto ovenfor et veivalg. Skulle han stå? Skulle han slå? Eller skulle han gå? Han brente tid på å ta en beslutning og prinsipielt burde han trolig stå eller gå, men trolig ikke slå! Maskinen ga svart fordel etter det sterke 13…Lc4, men det var intet galt med Caruana sitt 13…Ld5!? heller. Men når Caruana allikevel slo på d4 i trekk 14 med 14…exd4?! fikk Magnus opp det han ville – en liten sentrumsfordel. I stedet tenker jeg at svart etter 14…e4! 15.Sh4 (15.Sd2 e3!) Sa5 står helt OK. Når Caruana så tok en praktisk beslutning i trekk nr. 17 med – 17…Lxf3?! er det vanskelig å kritisere han selv om jeg ikke klarer å skrive ned et slikt sjakktrekk uten å gi det et tveegget tegn. Trekket gir bort den sterke hvitfeltsløperen og hvit sitter igjen med en stilling kun han kan ha glede av. Trist for svart, men Caruana hadde kontroll!

 

Caruana sin VM-plan

For vi skal ha Caruana sin VM-plan i bakhodet. Planen mot Magnus, som Sjakkfantomet anbefalte Anand både i 2013 og 2014 og Karjakin i 2016, er like effektiv som den er logisk. Å spille på egne styrker og Magnus sine svakheter. Planen som Anand skrev i Dagbladet før VM at Caruana ville velge og som han og Karjakin burde valgt! Planen som Magnus hater å møte. Nemlig å spille på konkret og regnetung sjakk med høy puls, høyt aggresjonsnivå, når situasjonen krever det og helt fri for tvangstrøyer og temme/klemme-spill. Basert på mye teori og medium aggresjon. Så hva er så konkrete med Caruana sitt valg 17…Lxf3! spør du? Det gir jo muligens Magnus en varig fordel? Jo, Caruana var bak på tid. Caruana visste at hvis han beholdt dynamikken i stillingen – ville han måtte regne på ulike ting – og brenne tid og komme i tidsnød. Da er det klokt å forsere det inn i et sluttspill der spillet er enklere og der en vet at en teoretisk holder remis gang på gang. Han visste at de ulikfargede løperne garanterte remis ved korrekt spill og han visste at han for tiden spiller på et så skyhøyt nivå at han trolig ville spille stillingen korrekt. Lide? Ja, men kanskje – men også å overleve. Caruana sitt rasjonale her kjenner jeg til ut fra det han så på pressekonferansen og det gir mening. Det er unntaket som bekrefter regelen om at Magnus aldri må få opp Magnusstillinger i VM. Caruana imponerer meg virkelig.

 

Magnus forserte begivenhetene

Med 24.h4!? startet Magnus en spennende aksjon på kongefløyen – som sikter inn på å motvirke svarts plan om g6 og f5 med en idealoppstilling av bøndene på kongefløya. Men mange tenkte at det hadde vært hensiktsmessig å spille stillingen sakte – altså Zen-sjakk álla Magnus Carlsen. Det vi kan kalle en «gi-motstanderen-nok-rep-til-å-henge-seg-selv-sjakk» eller det Simen kaller «vi-rister-og-kaster-og ingenting-haster-sjakk». For kunne han nemlig ikke bare spilt brikkene sine i gode posisjoner før han fortsatte pågangen med h5 og bare lekt med h5-ideen? Da ville Caruana ha spilt h5! selv – det var poenget her! Dette så Magnus og han fryktet det med rette. Ja, for etter 25. Kg2!? h5! 26. Lc6 Tg8 27. Ld5 Tgf8 28. Lf3! Kg7 har hvit fått brikkene i gode posisjoner. Men etter at hvit ytterligere forbedrer stillingen med det naturlige 29.Dc4 kommer Caruana sin sterke plan til syne. Han klipper klør med 29…Txd1! 30.Txd1 Td8! 31.Txd8 Dxd8 og svart har ingen problemer å snakke om på grunn av ulikfargede løpere og likt materiell. Så i bunn og grunn regnet Caruana seg ut av problemene, hadde ikke Magnus forsert stillingen – så hadde Caruana gjort det!

 

GM Djurhuus var blant de som var kritisk til Magnus sin h-bondepågang:

 

Magnus forsøkte til krampen tok han

Magnus spilte lenge, veldig lenge. Han forsøkte virkelig å presse Caruana i sluttspillet og ga et klart signal til Caruana om at det var han som presset i dag. Han gned det inn! Men når Cauana fant det sterke 25…gxh5! fulgt av 26…f5! med ideen 27.h4! var saken biff. Caruana kunne ikke tape sluttspillet med den formen, den regnekraften og den troen han har på seg selv for tiden. Han unngikk elegant alle Magnus sin triks – og det var ikke få triks verdensmesteren bød på. Så avviklet Caruana dronningene og gikk over i et sluttspille av typen «hvit har akkurat for lite materiell til å vinne». Ja, for Caruana måtte gi løperen på den sterke a-bonden til Magnus – det lå i kortene – men spilte Magnus ut dette kortet ville også hans andre bonde falle da løperen måtte holde styr på Caruana sine egne fribønder. Hadde Caruana ikke hatt sin h-bonde – så ville faktisk Magnus vunnet dette sluttspillet. Det var det Magnus spilte på – han håpet på en rask fremgang med h-bonden inn i fiendens territorium slik at Magnus sin konge kunne komme til. Det skjedde aldri og dermed ble det remis. Fortjent for Caruana – irriterende for Magnus. Dermed har Magnus og Caruana overtatt VM-rekorden med 9 strake remiser i starten av en VM-match. Det har aldri skjedd før. Den gamle rekorden husker vi fra Kasparov – Anand, 1995 der Anand faktisk brøt remisrekken først i 9. matchparti før Kasparov slo voldosmt tilbake i 10. og 11. matchparti som han vant i stor stil ved å spille på sine styrker som var åpningsspillet med mye tøff teori og angrepssjakk ledet av initiativet.

 

GM Huschenbeth tror ikke at Caruana må være Magnus underlegen i omspillet:

 

The American dream

Mens Caruana har hatt en masterplan han har fulgt siden tidens morgen. En plan som han fikk planet i hodet av Bruce Pandolfini som 6-åring i Brooklyn i New York. En drøm Bruce Pandolfini har plantet i amerikanske barnesinn siden tidenes morgen – ja, helt siden Bobby Fischer trakk seg tilbake i 1975 har amerikanerne lett etter en ny Fischer og de har funnet han mange ganger – men materielt viste seg hver gang ikke å være vanntett. Det har blitt mer og mer klart at Fischer var spesiell, meget spesiell. At han kunne fullføre den amerikanske drømmen om å være best når det gjelder – der ingen andre klarer det – helt alene. Forskjellen på Magnus Carlsen og Bobby Fischer er stor – forskjellen på Fabiano Caruana og Bobby Fischer er enda større. Ja, for Bobby nådde VM-drømmen sin nesten helt på egenhånd. Kraften kom innenfra – ikke utenfra. I tilfelle Magnus Carlsen og Fabiano Caruana er det slik jeg ser det en plan som har kommet mer utenfra. Plantet i dem av GM Simen Agdestein i Magnus sitt tilfelle og av NM Bruce Padolfini i Caruana sitt tilfelle. Å bli verdensmester i sjakk! Det Simen selv aldri klarte – det ingen av Bruce Pandolfinis mange elever har klart.

 


Magnus Carlsen i et tidligere intervju med VGTV sin Nora – nå er han blitt tøffere
Foto: World Chess  |  https://www.facebook.com/theworldchess/

 

Eventyret om Askerladden og Askepott

Har du våget å tenke tanken at Magnus er en Askeladd, mens Caruana er Askepott? Hvem vinner kongens datter i vårt eventyr, mon tro? Ja, for Magnus Carlsen er virkelig en Askeladd som fant en far med sjakkinteresse på veien. Som vokste opp som plommen i egget i Asker i Norge – slik at han fant både stormester Agdestein, NTG-miljøet, Gausdal og veien til Europa og turneringer. Mange fine ting som ga han større og større glede i livet og mer og mer lyst til å satse. Det er leken og god, lystbetonte læringen som har drevet Magnus frem. Han har riktignok mange likehetstrekk med Caruana – men ikke på dette området. De dro nemlig begge ut på Europa-turne henholdsvis 12 og 13 år gamle. De hadde begge foreldre som la alt til rette for dem. De har begge båret på en verdensmesterdrøm fra før de var 10 år gammel.

 

New York Times har ute en sak om sjakkbasillen i Norge:

 

Drømmen er podet inn og forsterket av andre

Drømmen har blitt forsterket av sterke personligheter i nærområdet og med profetier om VM-tittel som drivkraft til å gjennomføre prosjektet. Mens Magnus gjorde det etter learning by doing som står sterkt i den norske skole – så gjorde Caruana det ved hardt arbeid som adlet spilleren slik alle russiske sjakkspillere har gjort det. Sammen med stormester GM Miron Sher ga Caruana gass da han var 8 år gammel og forlot Bruce Pandolfini som ikke hadde mer å tilføre han da. Garry Kasparov sa på den tiden til Caruanas foreldre at det var en usikker vei å gå og at det var svært vanskelig å bli verdensmester i sjakk slik at det var lurt å satse på noe annet for han. Men de satset på sjakk! Stormester Miron Sher viste hva han gjorde. Med systematisk arbeid adlet han Caruana og når svanen var moden – lot han fuglen fly selv og han valgte ikke å følge den han på veien over Atlanterhavet. Caruana og familien dro nemlig til Europa da Caruana var 12, og de havnet i Spania der Caruana fant russiske sjakktrenere som Miron Sher hadde forespeilet dem.

 

Magnus må ha merket øyeskaden – men selvsagt er det et ikke tema:

 

Veien mot himmelen i sjakk

Så begynte den store jobben – jobben mot verdensherredømme i sjakk som kanskje blir en realitet – kanskje ikke. For mens Magnus har gått veien via lek, spill og det å tenke mye på sjakk – har Caruana jobbet mye mellom all spillingen. Han er en strever som Askepott i eventyret. Mens Askepott er arbeidsom, trofast og har en stor drøm om et bedre liv – så har Caruana nok hatt noe av det samme i seg. Hans drøm er ikke den amerikanske drømmen – han er ikke en Rocky Balboa – en ensom ulv som slår seg opp og frem. Han jager ikke etter lykken – men etter en mestringsfølelse på sjakkbrettet som verden aldri har sett maken til. Det er sannheten til Caissa han leter etter – bibelen hennes. Den vil han studere og den vil han spille ut fra. I VM-historien er den beste prestasjonen som noensinne er levert i en VM-match trolig Kramnik sin kamp mot Kasparov i år 2000. Der detroniserte ikke bare Kramnik en mester 70 elopoeng over seg selv – han gjorde det med et overlegent presisjonsnivå i spillet som verden ikke hadde sett maken til siden Fischers dager. Men Fischer spilte med større kompleksitetsgrad og var mer interessert i å slå motstanderen sønder og sammen, enn å spille perfekte trekk som selv Gud ville hatt problemer med. Han spilte tidvis trekk som fanden ville funnet og som satte motstanderen helt ut. Kramnik spilte på 7.1 i totalverdi i følge Stockfish 9 sin centipawn-analyse – altså fabelfenomenalt godt. Caruana er svært nær den verdien i dette VM – og kan slå Kramniks trolige bestenotering. Det kaller jeg mestring på høyt nivå.

 

Sjakk på The Daily Show:

 

Teamene er veldig ulike

Det er ikke bare Magnus og Caruana som er vidt forskjellig og ganske like. Det er også teamene! Likheten er størrelsen – de har rundt regnet trolig 5-6 sekundanter hver tror jeg. Noe annet blir upraktisk – dess flere kokker dess mere søl. Begge teamene er ledet av erfarne folk: Peter Heine Nielsen og Rustam Kazimdzhanov i hver sin leir – begge var Anand betrodde sekundanter i mange VM-matcher! Folk som både har erfaring og kunnskap om hvordan et VM er – og hva som skal til for å vinne ett. Med der stopper mye av likheten. For Askeladden og Askepott trenger ulike venner for å leve og ånde i det daglige. De trenger mennesker med felles kjemi. Så Caruana har ingen bortskjemte vestlige spillere som vet at de får både frokost, middag og lunch samme hva de yter. Han har i stedet sultne folk som vet at hardt arbeid lønner seg og at de må kjempe for sin posisjon. GM Ramirez og GM Dominguez kommer fra fattige land, det samme gjør GM Christian Chirilla og GM Rustam Kasimdzhanov. Dette er deres sjanse til berømmelse og et sugerør inn i pengesekken til Rex Sinquefield i Saint Louis der flere av dem bor. Caruana bor også der. Han har også en leder for teamet sitt som er en autoritet for de andre. En som virkelig tror på sin posisjon som en eks-verdensmester. En som kan kreve noe selv av Caruana. Rustam er nemlig eksverdensmester i FIDE og han vil ha respekt fra de han jobber for. Allikevel er han mild i formen og har stor sans for humor. Han er likevel ikke en like nær venn med Caruana – som Heine Nielsen har blitt det med år med Magnus. Mens Askepott vil har trygghet rundt seg vil Askeladden ha action. Noe skal skje. Spaniatur, Pub, basket, bullet og fotball blir prioriter i stedet for prepp og pizza hjemme med Bughouse på si med venner. Når det skal trenes er det ikke Yoga og svømming for Magnus – det er lagspill og sosial moro. Magnus og Caruna er vidt forskjellige og derfor er denne VM-match så morsom og den lever i beste velgående når vi nå går inn i 9. matchparti.

 

En ung NRK-journalist skallet med Magnus under en fotballkamp på fridagen:

 

I Botvinniks fotspor

Rustam Kasimdzhnov har den russiske sjakkskole under huden – jeg har tre DVDer av han som jeg anbefaler på det varmeste og jeg tror ikke noen på Magnus sitt team har noe tilsvarende. La oss tenke oss at Magnus sitt team består av folk som Peter Heine Nielsen, Laurent Fressinet, Jan Gustafsson, Nils Grandelius og Vachier-Lagrave selv om vi vet at Lagrave i så fall ikke har vært med hele tiden. Bare vestlige spillere! Bare levemennesker! Bare god kjemi med Magnus. Men er det noen med virkelig autoritet ovenfor Magnus? Er den noen som kan sette skapet på plass. Som krever noe disiplin? Neppe – men kanskje er det akkurat slik Magnus trenger det. Kanskje er hans vei til suksess den løsslupne veien der fotballsko og et levd liv er viktig. Jeg tror det – han er tross alt norsk. Jeg kjenner at teamet er spennende og at jeg kunne skrevet mer om dette. Ja, for nerden Caruana og levemannen Carlsen får tankene mine til å gå tilbake på VM-matchen i 1957 mellom vitenskapsmannen og systemets mann Botvinnik og praktikeren Smyslov som kom mer utenfra. Arbeidsjernet mot levemannen. Blitt sånn vs. født sånn. Foredleren mot talentet. Fabiano er den som har foredlet talentet sitt – men Magnus er den som har dyrket frem et stort talent ved å vie mye av sin tid og glede til sjakken uten å jobbe like systematisk. Ja, for det er her forskjellen ligger – det er her hunden ligger begravet. Caruana har klart å tette luken til Magnus gjennom blod, svette og tårer.

 


Presserommet i London der det skrives om sjakk til den store gullmedaljen
Foto: World Chess  |  https://www.facebook.com/theworldchess/

 

Hvorfor spiller plutselig noen bedre sjakk enn en Magnus Carlsen?

Grunnen til at Caurana utfordrer Magnus er at han søker Caissas gunst. Han prøver å spille sjakk på det absolutt høyere nivået ispedd en dose menneskelig kløkt og en dose pragmatisme! Caissa elsker det. Hun elsker det når noen er hengiven til sjakken og tar den på alvor. Når noen legger ned mer innsats enn andre. Når noen tilber henne. Det har Fabiano Caruana gjort det siste året etter at det ble klart i fjor at han kvalifiserte seg til kandidaturneringen for første gang. Dette var hans livs store sjanse og han skjønte det og grep den. Han visste jo aldri om han ville få den igjen. Han har brukt året godt. På «ranchen» til Caruana er alle bygninger malt i rødt hvitt og blått som det amerikanske flagget. Han har gjort det på en gjennomtenkt måte. Låven er helt rød, oppholdshuset er helt hvitt. Fargene var gjennomtenkt før han satte i gang med malerjobben – og arbeidet ble utført av profesjonelle folk. Caruanas russiske forsvar kan ligne på låveveggen. Hele variantspekteret er dekket – alt ser bra ut. Dronninggambiten er som oppholdshuset. Alle veggene er dekket – det er bare en dør inn og i den står Caruana og tar i mot deg. Hva vil jeg så så deg, kjære leser, med dette bildet? Jo, at den lystbetonte læringen er finfin – men at den har sine begrensinger. Begrensninger som på det absolutt høyeste nivået vil bli avslørt før eller siden. Vi har sett det før i sjakkhistorien og vi vil se det igjen. Arbeidsjernet som slår naturtalentet. Det var nemlig mulig for en Alexander Alekhine å slå en Capablanca, og da er det mulig for Fabiano Caruana å slå en Magnus Carlsen. Da Team Magnus fikk malt gården i Lommedalen i rødt, hvitt og blått – som i det norske flagget – ble alt mer spraglete og ustrukturert vil jeg tro. Systematikken var delvis borte og da ble ikke alle feltene dekket. Byggherren ville det slik, tenker jeg. Arrester meg gjerne – dette er kun ment som en tankebilde og en mulig måte å forstå den vesentligste forskjellen mellom de to på. At Caruana har gode sjanser i VM i år må ha en årsak. Jeg tror denne årsaken er at han er flink å systematisere arbeidet sitt når han må. Learning by doing er finfint og «In lust we trust» – men ikke bare det tenker jeg. En må også adle mannen og fullføre verket sitt med hardt arbeid.

 

Nøyaktig 5 år siden Magnus ble verdensmester akkurat i dag!

I dag når 10. matchparti skal spilles er det nøyaktig fem år siden Anand ga opp matchen i 2013 i Chennai. Det er 5 år siden remisen mellom han og Magnus og det som skulle være en gledesdag kan bli en sorgens dag for Magnus for Caruana virker farlig på meg. Han vill noe, han våger med hvit og hans team har evne til å utfordre Magnus på bar bakke, i fjellandskap og i lufta. Så gar på vannet vinner Caruana striden – så vi har to grener der Magnus enda er suveren. I lange sluttspill og med kortere tenketid. Det kan også bli hans bane. Hvis han tenker på omspillet for tidlig er det farlig for han – sann mine ord. Tenker han ikke på det er det også farlig – da brenner han prosenter og han trenger hver eneste seiersprosent han kan få. Det vet Magnus og jeg tror hans kloke medhjelpere Henrik Carlsen og Peter Heine Nielsen er god å ha akkurat på en deg som denne – de vil trolig finne den rette miksen. Så er det likevel opp til Magnus å levere heksebrygget og det han føler for akkurat i dag. Det han mener er rett ut fra andres analyser av situasjonen. Kapteinen skal tross alt føre egen skute til havnen.

 

5 år siden Magnus ble verdensmester i sjakk:

 

Caruana og Karjakin og vinnerskallene

Både Karjakin og Caruana er vinnerskaller. De er begge store talenter og faktisk de største talentene i sin generasjon i hvert sitt land – to av verdens største nasjoner! Begge har jobbet beinhardt med sjakken sin og begge har flyttet fra et lite land – til et større land der de har fått økonomisk hjelp og sponsorer til å jage drømmen sin videre om å bli verdensmester i sjakk. Caruana har et sugerør ned i Rex Sinquefield sin pengebok – men Karjakin har det samme inn i det russiske sjakkforbundets pengesekk. De er ønsket og de er satset på – de vil noe og de er vinnerskaller som også kan få det til. Nå feilet Karjakin sist og feiler Caruana denne gang må vi bare bøye oss i støvet for den største vinnerskallen sjakkverdenen har sett siden Garry Kasparovs dager. Jeg snakker selvsagt om Magnus Carlsen. Vi må aldri glemme hvilken kraft det er i spillet hans når det sitter. Vi må aldri glemme toppnivået hans. Vi må aldri glemme hva han får til når spillet sitter og vi må aldri glemme alt han har oppnådd! Magnus har vært verdensmester i 5 år akkurat i dag! Han har vært verdensener siden 2011 og ble det første gang i januar 2010 bare 19 år gammel! Han er eksepsjonell og hverken Caruana eller Karjakin har Magnus sitt naturtalent og hans intuisjon for sjakk – men de har altså evnen til hardt arbeid og det er også et talent i seg selv.

 

Det spøkes på nettet med Magnus sitt blåttøye:

 

Arbeidsjernene som avløser latsabbene

Jeg skal ikke kalle naturtalentene i sjakk for latsabber – men tittelen får hjernen din inn på det jeg vil frem til. At store talenter som Capablanca, Smyslov, Spassky og Karpov fikk smake pisken mot hardt arbeidende folk som Alekhine, Botvinnik, Fischer og Kasparov. Capablanca hadde utvilsomt et talent stort nok til å kunne slå Alekhine på brettet – men en godt forberedt Alekhine ble likevel for sterk. Dette er en fascinerende sammenheng vi ser her. Når Bobby Fischer gikk med Spassky sin partisamling i hånda, og leste den til frokost, middag og kveld – og i tillegg hadde et lommesjakkbrett på seg som han kunne sjekke de kritiske variantene på – så var det drømmen og viljestyrken som drev han. Den samme drømmen og viljestyrken som driver Caurana og som fikk han til å takke teamet sitt for all hjelp på den siste pressekonferanse. Det er nemlig Thanks givings torsdag 22.11 når 10. matchparti blir spilt – og da er det en amerikansk tradisjon å takke noen du er glad i eller glad for har gitt deg så mye. Caruana takket Teamet sitt! Visste du forresten hvem som var først ut med å bygge et VM-team i historien – et sterkt sekundantkorps? Det var matematikeren, nederlenderen og den 5. verdensmester Max Euwe. Han spilte i den siste helvestlige VM-matchen som ble spilt mellom Alekhine – Euwe i 1935 og Euwe jobbet som en hest i åpningsarkivene til Becker i Wien der han fikk hjelp av sterke GM Hans Kmock – og i sluttspill-manualene til Geza Maroczy fikk han hjelp av den gamle mesteren til å beherske sluttspill selv. Det var forresten arbeidshesten Euwe som vant matchen i 1935 som du sikker vet.

Synes du at Caruana og Carlsen har spilt opp til dans så langt?

 

Thanks giving

Jeg vil også benytte anledningen til å takke mine nære venner og blo’fansen for VM-støtte. Takk til Thomas Robertsen aka SjakkThomas for hyggelige VM-kvelder og nyttige innspill. Uten din kunnskap om sjakk – ville jeg ikke vært konkurransedyktig og higet eller nye nivåer. Takk til Jussi Pedersen for all tankeutveksling gjennom mange år. Takk til Audun for fine innspill og bra input og en spesiell takk til Finn Haug for nyttige samtaler og til Jan S. for fin grafikk under VM. Han er en stor mester i Excel og hjelper meg ofte med layout. Mange glemt – noen nevnt. Anita Marholm har laget VM-posteren i år – strålende ble den. Til slutt vil jeg takke det et tosifret antall lesere som har bidrag til Sjakkfantomets VM-blogging via Paypal – og til blo’fansen som holder liv i kommentarfeltet. Sammen er vi sterke! Det står nå 4.5 – 4.5 før 10. matchparti.

PS: Jeg setter stor pris på støtten jeg har fått så langt – alle har fortsatt en unik mulighet til å vise at de leser spalten både i kommentarfeltet og ved en donasjon.

 

 

 

VM målt i presisjonsnivå der lavere tall er bedre spill i følge Stockfish 9:

Grafikken viser presisjonsnivået i centipawnloss
(C) Sjakkfantomet

 

Niende VM-parti grafisk fremstilt:

 

Niende VM-parti med analyser fra LiChess finner dere her

 

 

Her er det engelske partiet fra 9. runde: 

 

Aktuelle lenker:

 

12 tanker om “Sjakkfantomets nachspiel – 9. VM-parti

  1. Tusen takk selv, Sven. For alle gode sjakkkvelder og opplevelser gjennom siste år. Du skriver om matchen som ingen andre og holder et skyhøyt nivå hver eneste blogg. Selv om jeg kjenner deg godt og fullt ut er klar over din arbeidskapasitet, så må det sies likevel. Dette er imponerende, gode venn!

    • Tusen takk for rosende ord, Thomas. Rødmer her jeg sitter 😉

      Godt å ha venner som deg som virkelig kjenner sjakkhistoriens gang som jeg han drodle med og spille ball med før jeg finner nye, fine narrativer som kan brukes. Ellers glad på en dag som denne – Thanks givings day – at kommentarfeltet er så livlig under VM. Det gjør bloggen enda bedre.

  2. Og så en liten kommentar til det du skriver om kunnskapsløse NRK-journalister. Tillat meg å supplere. Jeg trodde at Ole Rolfsruds famøse «Mr. Lova lova»-morsomhet var et lavmål vanskelig å gjøre etter, nå er jeg jammen ikke like sikker.

    Forleden skrev Jørund Wessel Carlsen en artikkel hos på NRK.no med tittelen «Tidenes lengste VM-kamp». I den forteller han blant annet livlig om Garri Kasparovs opplevelser nokså umiddelbart etter at han ble verdensmester. Jeg siterer:

    «Da jeg feiret seieren husker jeg at Tigran Petrosian (tidligere verdensmester i sjakk) kom og sa til meg at han synes synd på meg. «Du har den beste dagen i livet ditt, men snart er den over», sa han. Det var rare ord, men derfra kunne det bare gå nedover.»

    Det er mulig at alle VM-partiene hadde gjort at Kasparov hadde utviklet alvorlige hørselshallusinasjoner, eventuelt at de feiret seieren hos et medium. Faktum er uansett at Petrosian døde i august 1984.

    I går la samme Wessel Carlsen ut artikkelen «Brøt ut i latter av Carlsens seiersjakt: – Er det skjult kamera eller?». Her skriver han blant annet:

    «På pressekonferansen etter partiet fikk Carlsen spørsmål fra NRK om hvorfor de holdt på så lenge.»

    Slik jeg husker det var det selvsamme Wessel Carlsen som atter briljerte for NRK med dette spørsmålet: «So when did you understand that this was a draw?». Altså noe ganske annet enn det journalisten selv hevder. Det heter at et ikke finnes dumme spørsmål, men det finnes sikkert også her unntak som bekrefter regelen. Å spørre verdensmesteren om når han selv skjønte det var remis er analogt med å spørre Oddvar Brå om når han skjønte at staven brakk i ski-VM i 1982.

    Magnus virket mildt sagt oppgitt, men svarte blant annet at han forsøkte å få Caruana til å spille h5…»…If he does play h5, then I have a target». Dette har Wessel Hansen omsatt til:

    – Jeg skjønner ikke helt spørsmålet, svarte Carlsen oppgitt. Før han fortsatte:

    – Jeg prøver å få ham til å gjøre feil. Hvis han spiller h5, har jeg vunnet stilling. Hvis han holder festningen sin, blir det ingenting. Det er ikke noe galt i å spille videre.

    Jeg hører ingenting om at Magnus ikke forstår spørsmålet eller at han har en vunnet stilling etter h5.

    Summert opp må vi kunne forvente et høyere kunnskapsnivå og en viss etterrettelighet.

    • Huff – rødmer nok en gang… Denne gang på vegne av norske journalister i London. Skynder meg å grave et stort, svart hull i bakken jeg har sige ned i…

  3. Stiller meg i køen av folk med godord. Takk for stayerevnen – og for at en lang remisrekke aldri for lov å lage dugg på glasset til dine alltid utmerkede analyser.

    Er ellers veldig enig i kritikk av enkelte «sjakkreportere» fra NRK og annet. Kasparovs råd om å «sitte på hendene» gjelder i høyeste grad også mitt behov for å si noe offentlig, men lar vær – gliser heller litt over å komme hit og se at det heldigvis er fler som har tenkt samme tanke 🙂 La oss håpe på en thriller i dagens parti

    mvh

    thvs

  4. Etter 6,runde mente du matchen var i ferd med å vende i Caruanas favør. Etter runde 9 og 10 kan det se ut som det er Magnus som er på hugget. Under VG’s sending i dag sa forresten Hammer at han syntes Magnus hadde spilt best så langt i matchen. Så der er nok du og han uenige. Vel , godt spill er ikke nok så lenge en ikke får ballen i mål. Jeg spår 2 remiser til ,men at alt kan skje, også 1-1 i vinster.. Skulle en vinne tror jeg det eventuellt måtte være fordi nervene sviktene hos motstanderen. Så langt har vel Magnus hatt flest slike glipper selv om han har vært nærmest seier,men han har fordelen av å ha vært igjennom dette før.Ikke bare kan 1. matchpartiet være en ekstra påkjenning,men også det siste. Største nedturen tror jeg nordmenn kan få om det går til forlenging og Caruana skulle vinne der……

    • Jeg synes det er litt trist at flere norske sjakkjournalister har mistet objektiviteten sin. Matchen lever – men Magnus virker samtidig rystet. Caruana er faktisk den som har vært nærmest seier matchen sett under ett fordi han har vært nære i tre partier – mens Magnus har vært nære i bare ett, kanskje til nød i to. Stockfish 9 analyser som er nøytrale og 100% automatiserte på dybde 50 viser også at Caruana har spilt klart best og burde ledet matchen.

      • Så hvis for eksempel Magnus skulle vinne matchen ved at Caruana gjør en feil i siste partiet og Magnus klarer å utnytte det i motsetning til i de andre partiene, men computeranalysene viser at Caruana har spilt mest feilfritt under hele matchen så mener du altså at Caruana burde vunnet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.