Sjakkfantomets hyllest av Ivanchuk på 50-årsdagen!


Vassily Ivanchuk under sjakk-OL i Georgia i 2018 – han fyller 50 år den 18/3-2019!
Foto: Anniken Vestby

 

Reiserapport fra Planet Chucky

Det sies at superstormester Vassily Ivanchuk bor på en egen planet! Han er altså ikke skapt slik som oss andre. Han er både eksentrisk, eksepsjonell og helt unik. Den eminente sjakkspilleren fra Ukraina har rokket ved sjakkverdenen en rekke ganger og hvilke andre spillere har slaktet selveste Garry Kasparov hele 4 ganger i Sjakkarrieren sin? Ikke mange! Ivanchuk rakk å spille hele 36 klassiske partier mot Garry Kasparov og han tapte riktignok 11 av dem, men de fire seirene han tok hjem er så suverene at det fortsatt går gjetord om dem. I ett av dem – den råe slakten fra Horgen i 1995 i fransk forsvar – så valgte Kasparov å gi opp etter svarts rokade i det 31. trekket i en ellers materielt lik stilling. Det gikk et sus over sjakkstjernehimmelen etter det partiet – hvordan var det mulig!?

 

 

 

Ivanchuk og oppveksten hans

Ivanchuk vokste opp i Sovjetunionen, som ble splittet opp i 1991, og etter dette ble hans hjemland Ukraina der han var født. I 1987 ble Ivanchuk Europamester for junior da han vant EM i Groningen. Årets etter – i 1988 – slo han igjennom på verdensbasis med et smell! Planet Chucky ble etablert og den eksentriske Ivanchuk var på alles lepper i den store sjakkverdenen. Romskipet hadde landet og ut kom en ung gutt på 19 år som skulle bli både viseverdensmester det året – og vinner av en av årets store turneringer! Ja, for Chucky kom likt med juniorverdensmester Joel Lautier i junior-VM i 1988 og med dårligere kvalitet enn franskmannen, så var det Ivanchuk som ble utropt til visejunior-verdensmester det året. En fin tittel selv om han allerede da siktet mot stjernene. Men mer varmet nok seieren hans i New York Open dette året foran et hav av stormestre – gutten var blitt voksen og han klatret på verdensrankingen som en rakett som for opp mot himmelen. Ivanchuk gikk opp fra 2535 på januarlista, og en 77. plass i verden til topp-10 i verden og pluss hele 90 elopoeng på et halvt år! Han var den nye rockestjerne i sjakkverdenen og han rokket ved grunnvollene til sjakkeliten. En ung komet hadde slått seg inn blant topp-10 i verden, og han skulle vise vei for andre unge spillere som Vishy Anand, Boris Gelfand og senere Gata Kamsky, Vladimir Kramnik og Veselin Topalov i deres fremmarsj mot toppen. Generasjonen under Kasparov vokste nemlig i styrke og tro på egne ferdigheter i takt med at Karpovs’ generasjon mistet styrke.

 

 

 

Turneringskongen Ivanchuk

Ivanchuk vant den svært sterke Linaresturneringen i 1991 med 9½ av 13 foran storheter som Kasparov, Karpov, Anand, Gelfand, Kamsky, Salov, Timman, Beliavsky og Jusupov – for et felt det var! I 1995 gjentok han bedriften sin og vant Linares på nytt – denne gang med 10 av 13 foran storheter som Karpov, Shirov og Topalov. Ivanchuk var å regne med. Han har også vunnet turneringer som Wijk aan Zee, Biel, Kings Tournament, Sofia-turneringen, Capablanca Memorial, Gibraltar, Melody Amber og Tals minneturnering for å nevne noen. Ivanchuk er storspilleren som i den store sammenhengen lyktes, men som likevel vil bli husket som den evige toeren som aldri ble bedre enn nr. 2 på verdensrankingen i sjakk.

 

 

 

Er Ivanchuk den beste spilleren som aldri ble klassisk verdensmester i sjakk?

Det finnes mange teorier om hvem som er den beste sjakkspilleren i historien som aldri ble verdensmester i sjakk. Mange tenker at det må være Viktor den grusomme Korchnoi som var god i en hel generasjon eller to. Andre tenker at det må være Paul Keres som ble snytt for sjanser under 2. verdenskrig der det som kunne vært hans beste år gikk tapt. Noen velger seg ut David Bronstein, som var så nære, så nære mot Botvinnik i 1951. Andre igjen vil hevde at de som var nærmest selvsagt var i Laskers 27 år gamle regjeringstid der det var vanskelig å komme seg til VM-match i det hele tatt. Spillere som Pillsbury og Rubinstein – som begge ble stoppet av sykdom er hete navn. Et annet hett navn var Carl Schleckter, som var så nær så nær, så nær i 1910. Han tapte det avgjørende partiet i siste runde. Topalov er også et hett navn – han ble stoppet av FIDE sitt regelverk og det vi vel må kalle formaljus og tvetydigheter i regelverket. Men Ivanchuk er utvilsomt også et relevant navn å trekke frem i denne sammenhengen, selv om han aldri klarte å komme seg til noen VM-match. For sjakk det kan han, og talentet har det aldri skortet på!

 

 

Knekt av det psykologiske perspektivet i sjakk

Kasparov gikk tidlig ut mot to av sjakkens heteste navn rundt 1990, Vassily Ivanchuk og Gata Kamsky. Alle forventet at Karpov sin regjeringstid da var på hell og Kasparov ønsket å holde den unge generasjonen nede. Da Ivanchuk og Kamsky oppsiktsvekkende delte seieren i Tilburg 1990 snakket Kasparov dem begge ned – både Ivanchuk og Kamsky hadde ikke det en verdensmester måtte ha. Kamsky sin far var steinhard og gjennomførte sin hevnakt uten anger i blikket. Han slo nemlig kraftig tilbake i New in Chess på et noe senere tidspunkt med beskyldinger om at Kasparov skulle ha forgiftet sønnen Kamsky og annet oppspinn som nok var myntet på å svekke Kasparov i en psykologisk krigføring mot den unge generasjonen. Den regjerende verdensmesteren tonet det hele kraftig ned og skjønte at du aldri må gjørme-bryte med en gris som Kamsky sin far – for grisen liker det! Ivanchuk tok forøvrig sin hevn over brettet ved å radbrekke Kasparov fire ganger i karrieren – men grunnleggende sett hadde nok Kasparov rett. De to største talentene i sin generasjon, Ivanchuk og Kamsky, hadde ikke det psykologiske som trenges for å nå toppen i sjakk og de nådde da heller ikke like langt som robuste Anand og den intellektuelt smarte Kramnik. Riktignok har Ivanchuk vel så god score som Anand i innbyrdes oppgjør mot Kasparov – men Ivanchuk ble aldri verdensmester i sjakk og det var den store drømmen for både han og Kamsky og nå er toget gått. Hadde kortene rent psykologisk sittet litt annerledes hos Ivanchuk, så ville han utvilsomt blitt verdensmester i sjakk for lenge siden – for han har fenomenale ferdigheter i spillet.

 

 

 

En røverhistorie om Ivanchuk

Flere år før Ivanchuk ble verdenskjent voksne han opp som et stort talent i en liten landsby langt ute i ingenmannsland i Sovjetunionen. Treneren hans kunne tidlig se det enestående i talentet hans, og da han var moden dro de til en av de store, nasjonale mesterskapene i Sovjet. På vei til turneringen prentet treneren inn i Ivanchuk at han hadde et stort fortrinn i forhold til de andre juniorene. Han kjente deres partier og kunne studere dem før rundene og de kjente overhode ikke hans spill! På denne måten kunne han forberede åpningsspillet sitt og bruke sitt velutviklede åpningsrepertoar inn mot svakhetene til motstanderne. Derfor var det av største viktighet at han ikke røpet noe om hva han spilte til noen!

Da de ankom spillehallen støtte treneren hans og Ivanchuk på stormester Suetin – en respektert stormester på den tiden.

GM Suetin sa da: «Så fortell meg Ivanchuk, hvordan åpner du spillet med de hvite brikker?»

Vassily svarte da: «Vel, jeg liker å spille 1. e4 eller 1. d4, men i det siste har jeg begynt å spille 1. Sf3. Favoritten min er likevel 1.c4!»

En perpleks GM Suetin sier da: «Vel, hvordan ville du svare på 1.d4, da?»

Vassily svarte da: «Jeg ville enten spiller 1… d5 eller 1… Sf6 … eller kanskje 1… d6 eller 1… e6.»

GM Suetin tenkte da at Ivanchuk ville bli knust i turneringen. For den lille stakkars gutten hadde jo åpenbart ikke noe vel gjennomarbeidet åpningsrepertoar! Så valgte han å vise gutten en sjelden variant i akseptert dronninggambit. Da han var ferdig med det og hadde forklart åpningen til Ivanchuk, fant han ut at det var på tide å spille åpningen i lynsjakk mot Chucky slik at han fikk en feeling for denne åpningen. I mellomtiden hadde Ivanchuks trener unnskyldt seg og gått bort til noen kjenninger som han tilbrakte tiden med. Over en time senere kommer treneren tilbake for å se GM Suetin spille lynsjakk med Ivanchuk.

Treneren spurte da Suetin hva scoren var mellom spillerne.

GM Suetin så ut som han kom rett fra krigen og svarte mutt: «Vi har akkurat spilt 10 partier».

Treneren spurte da: «Ja, men hva er scoren?»

GM Suetin svingte seg rundt og ropte i øret til treneren: «VI HAR AKKURAT SPILT 10 partier!»

Det viste seg at Ivanchuk hadde vunnet alle 10…

(Denne vandrehistorien fikk jeg servert første gang på nettet…)

 

 

 

Mannen det er umulig å forberede seg mot

Vassily Ivanchuk spiller alt, kan alt og er umulig og forbedre seg på. Når han legger seg om kvelden vet han ikke engang selv hva han skal spille neste morgen – det er dagsformen og tankene over brettet som styrer den saken. Ivanchuks spillestil er universell – han spiller posisjonelt når stillingen krever det, han spiller angrepssjakk når stillingen krever det og det taktiske haukeblikket er alltid på og hans strategisk dybde er uoverkommen spør du meg. Det er ikke tilfeldig at Judit Polgar har sagt i et intervju at toppsjakken hadde tre genier – Kasparov, Anand og… Ivanchuk!

 

 

 

Jeg ble først oppmerksom på Ivanchuk sitt geni først i 2006

Første gang jeg traff på Vassily Ivanchuk i levende livet . men ikke siste gang – var i Wijk aan Zee i 2006. Chucky var da i den ypperste verdenseliten i sjakk. Han hadde så vidt klart å spille seg tilbake til den ypperste eliten i sjakk med 2750+ i klassisk rating etter en av mange nedturer i karrieren. Jeg hadde fått presseakkreditering, og selverklært sjef på presserommet var selvsagt den Amsterdam-bosatte stormesteren Yassir Seirawan. Yassir snakker alltid opp sjakkspillere, i hvert fall om de virkelig kan sjakk. Det spiller ingen trille om du er både det ene og det andre om du bare kan sjakk og du lever og ånder for sjakken. Han er ikke som norske sjakkjournalister som liker å dra alle eksentrikere gjennom gjørma med andre ord… Han er da også en Gentleman må vite og han vet også mye mer enn noen norsk sjakknovise om nettopp dette spillet, sjakkens rike og hva som kreves for å nå toppen. Grunnen til hans posisjon i sjakkmiljøet er like enkel som den er åpenbar. Seirawan har erfaring fra toppnivået i bøtter og spann for han har tilhørt eliten selv i en mannsalder. Han har også et kontaktnett uten like, noe som ikke er rart med den lune atferden, det smittende humør, de sosiale antennene og den silkemyke røsten du bare vil ha mer og mer av. Derfor lyttet jeg ekstra interessert på det Yassir hadde å berette denne januardagen i 2006…

 


Sjakkfantomet tok bilder av spillerne under Wijk aan Zee 2006 – også av Chucky!
Foto: Thormod Furu

 

Den mest subtile, posisjonelle sjakken på kloden

Jeg forventet at han skulle prise Magnus Carlsen, hylle Karjakin som en kommende mester og snakke opp spillere som Anand, Topalov og Aronian. Dette var jo mine helter det året i Wijk! De ville jeg gjerne høre mest mulig om, men i stedet hadde hans silkemyke røst en helt annen dur. Han genierklærte Vassily Ivanchuk! En av feltets største eksentriske spillere! Denne litt spesielle tidsnødsnarkomane spilleren! Sjakkspilleren som bare virkelige sjakkelskere heier på. Jeg skjønte til slutt at det måtte være noe spesielt med denne Ivanchuk etter at han nedla Aronian i en kongeinder i første runde på et vis det ikke var lett å bli klok på. Da fikk jeg høre de fagre ordene fra Seirawan sin munn. «Med Ivanchuk er det slik at du får noe overraskende i hvert eneste parti, noe uventet som du ikke helt klarer å se mer enn konturene av der og da – og som du derfor må vende tilbake til for å forstå fullt ut». Etter de ordene, som jeg snappet opp og som egentlig ikke var ment for meg, la jeg meg straks på minne at jeg måtte studere Ivanchuk nærmere når jeg kom hjem fra turen. Etter dette har jeg sett mange flotte Ivanchuk-partier opp gjennom årene, og det er nesten alltid en glede å følge legenden når han er i form – for mer subtil posisjonell sjakk skal en lete lenge etter.

 


Jeg fikk blikkontakt med Ivanchuk under Wijk aan Zee 2006
Foto: Sven Wisløff Nilssen

 

Ivanchuk er firedobbelt OL-vinner

Ivanchuk har oppnådd nesten alt innen sjakken. Han er firedobbelt OL-mester, han har vunnet det individuelle europamesterskapet og han har spilt i VM-finalen til FIDE i 2002. Han har vunnet et individuelt OL-gull på førstebord og han ble lynsjakkverdensmester i det andre offisielle lynsjakk-VM i 2007 – et VM som ble årlig for lynsjakkens del fra 2006. Han har vunnet de store turneringene som Wijk aan Zee, Linares og Melody Amber, han har slått Smyslov, Karpov, Kasparov, Kramnik, Anand og Carlsen. Han har også vunnet VM i hurtigsjakk og da er det bare det klassiske verdensmesterskapet i sjakk han ikke har vunnet. Det vinner han dessverre aldri – men han vil forsøke igjen, tro meg.

 

 

 

Sjakken Zevs

Hvis du ikke skjønner hvorfor akkurat Ivanchuk er sjakkspillernes sjakkspiller akkurat slik Zevs var Gudenes Gud, så skal jeg prøve å forklare det på 1, 2 og 3. Hvorfor har Kasparov genierklært han? Hvorfor hyllet spillere som Nigel Short, Garry Kasparov, Peter Svidler og Susan Polgar han samstemt på Twitter etter seieren i hurtigsjakk? Når de stort sett aldri er enige om noe annet? Svaret er enkelt. Det er fordi Ivanchuk har valgt sjakken der alle andre velger livet. Fordi Ivanchuk finner ting over brettet som ingen sjakkspiller før han har sett – spillet hans har med andre ord en originalitet som ikke er vanlig. Dessuten går han aldri går på akkord med det vakre, det originale og det kreative! Det er Ivanchuk sine ledesnorer innen sjakken. Er noe, originalt må det utforskes! Er det i tillegg vakkert bør det spilles! Og fungerer det ikke helt er han gjerne kreativ og prøver det likevel og får det til å fungere på et eller annet vis. Da vet han i motsetning til Tal at hans spill ikke er 100% korrekt – men det er i hvert fall fristende og interessant. Et slikt eksempel er det nydelige dronningofferet 14.Dxe6!! mot Sergey Karjakin under hurtigsjakken i Melody Amber i 2008, der han fikk svart magi til å fungere. Det finnes altså kun en Ivanchuk i sjakkens rike – og det er ikke plass til han på vår jord. Derfor bor han på Planet Ivanchuk.

 


Vassily Ivanchuk under den ukrainske mesterskapet i 2014
Foto: Wikipedia Commons

 

Planet Ivanchuk

Anand sa i et intervju at Ivanchuk var en svært intelligent kar, men at du aldri vet hvilket humør han er i. Noen dager vil han behandle deg som en bror som har vendt tilbake etter å ha vært borte, den neste dagen ignorerer han deg totalt. Spillerne har et utsagn om han, de sier at han lever på Planet Ivanchuk. Anand ler når han sier dette og legger til at: «Jeg har sett han helt full når han synger ukrainske poesiviser, og på neste dag har jeg sett han gi et imponerende ordskifte». Dette er Chucky i et nøtteskall. Han kan spille som en Gud, men han kan også spille som fandens hund. Når Ivanchuk i dag fyller 50 år hyller vi først og fremst geniet Vassily Ivanchuk – en sjakkspiller utenom det vanlige.

(Denne artikkelens innhold er i stor grad basert på Sjakkfantomets tidligere artikler om Vassily Ivanchuk og på kildeinnhold fra Wikipedia.)

 

Her er den sagnomsuste seieren mot Kasparov i Horgen 1995:

Aktuelle lenker:

 

5 tanker om “Sjakkfantomets hyllest av Ivanchuk på 50-årsdagen!

  1. Ivanchuk spilte ikke på sitt beste i St. Louis tidligere denne måneden. Vi får håpe han kommer sterkere tilbake.

  2. Nei, det utviklet seg til å bli en forferdelig turnering for Chucky… Vi får håpe at vi fremdeles får en Chucky som kan klatre tilbake over 2700 og slå fra seg på en flott måte.

  3. Jeg unner virkelig Ivanchuk denne tittelen, sa Carlsen da Chucky ble verdensmester i lynsjakk. De fleste andre mente det samme. Kasparov gratulerte ham med tittelen og skrev noe sånt som at «i mine dager gav han meg og andre noen sjakkleksjoner. Nå har han gitt de unge en leksjon.»

    Kasparov har sagt at ukraineren kanskje er den største spilleren som aldri ble verdensmester (i lansjakk). Sjakken til Ivanchuk har mange ingredienser, men den er ikke kynisk, noe som (dessverre) kan være en fordel enkelte ganger for den som vil helt til topps. I tillegg til psyken har jeg noen ganger lurt på om han spiller litt for mye, men vanskelig å si.

    Men flott å hylle ham her hos sjakkfantomet. Gratulere med 50 Chucky!!

    • Minner om at det var VM i hurtigsjakk Chucky vant i 2016 – VM i lynsjakk vant han tilbake i 2007… Så Kasparov og Magnus sin ros kom som du visste i 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.