Magnus Carlsen spilte lenge et helt fantastisk parti mot Caruana i første runde
Foto: Georgios Souleidis
Denne våren er elektrisk når det kommer til sjakk – og påsken har ikke vært mindre storfin enn at vi har fått god sjakk i Kandidatturneringen, som var storslagen og på Fagernes der det alltid spilles mye god sjakk. Dette var kanskje den nest beste kandidatturneringen i historien! Nest etter legendariske Zürich 1953 der Vassily Smyslov spilte seg til VM-match mot Mikhail Botvinnik – så var Berlin 2018 noe helt spesielt og noe meget bra for sjakken med mye kampsjakk og en fin profil. Derfor hadde jeg litt bange anelser når Berlin var over. Hvor lenge skulle det gå får vi fikk nok en fantastisk turnering å glede oss til?
Ikke så lenge! Grenke Chess Classick 2018 i Berlin startet nemlig med et smell! Mye god kampsjakk fra A til Å og et flott avgjort parti av russiske Nikita Vitiugov alt i første runde. Det skulle vært to avgjorte partier til! Ja, for Magnus Carlsen storspilte mot Fabiano Caruana med svarte brikker og det var kun et formidabelt forsvarsspill fra Caruana, og et par svært vanskelige trekk å finne, som stoppet Magnus denne gang. Caruana klarte remis og det samme klarte Vachier-Lagrave med svarte brikke mot en sterkt spillende Arkadij Naiditsch. Lagrave var utsatt for stor press i rundens mest spektakulære parti. Naiditsch bød opp til et feiende flott offerspill i et Torreangrep mot Lagrave sin kongeindiske oppstilling. Det holdt dessverre ikke hele veien til Rom da Naiditsch overså en svært lovende fortsettelse underveis som trolig vant i stor stil.
Magnus sitt parti mot Caruana var fabelfenomenalt godt! Sjakk på et dypt nivå og sjakk på et kampnivå der Magnus tok noe risiko, men fikk bøttevis med sjanser tilbake for det investerte. Bakgrunnen for Magnus sin liberale risikovurdering var selvsagt at Caruana var mentalt sliten etter en lang kandidatturnering, og at dette var en god sjanse til å by opp til dans. Det var det – og da Magnus spilte kongeindisk via en uvanlig trekkrekkefølge fra Caruana gikk han i Taimanovs fotspor fra et parti fra 1965 der Taimanov spilte det provokative 6…Sc6!? fulgt av 7… Sb4!?. Dette ser merkverdig ut ved første øyekast – men det har absolutt sine posisjonelle poenger. For hvit eksponerer seg noe med 7.d5(!) og partene kommer ut av all tjukk åpningsteori – det siste er alltid et gode for Magnus. La det være sagt med en gang – Magnus storspilte i midtspillet, men da sluttspillet oppsto var det svært komplisert og svært vanskelig å vurdere rett – slik sluttspill ofte er mot komplikasjonenes mester Caruana.
Magnus sa for eksempel at 38…Kg6!, som han spilte var en brøler, men det var det definitivt ikke. Magnus mente nemlig at 38…Kg8? vant lett for svart – men da hadde han nok oversett det svært sterke g5 i varianten: 39.Txc7 Txc7 40. Kf2 Td7 41. g5!! Kf7 42. h4! d3 43. h5! d2 44. g6+! Kxf6 45. Ke2+ Kg7 46. Kd1 Kh6 47. Rg1 og hvit klarer remis. Magnus ble ikke veldig oppgitt på pressekonferansen over at han ikke hadde fått vinsten med seg. Den var nemlig veldig innfløkt! Magnus spilte faktisk strålende i sluttspillet svært lenge og mye av spillet han baserte seg på eliminasjonsmetoden – at ikke noe annet førte frem. Han kom svært nær målet om seier før det sviktet. Vinsten besto i det kontraintuitive: 54…Th7!! som tillater hvit å spille: 55. Tb8+ Ka2 56. Tc8 med trusselen Kxd3! dette så det ut til at både Caruana og Magnus hadde fått med seg. Nå kommer det innfløkte poenget 56…a5!! 57. Kxd3 Kb1 58. Tb8+ Kc1 59. Tc8 Kd1 og vinner eller 59. Ta8 Tc7! 60. Txa5+ Kb3 61. Ta1 Kb2 62. Th1 Rg7 63. h6 Txg4 64. h7 Th4! og svart vinner. Svært taktisk ladede varianter og svært vanskelig å regne til bunns i fordi variantene er så himla lange og kompliserte. Så nå har du lært at det ikke er trekket 54…Th7!! som er kontraintuitivt i seg selv – det er naturlig da det stopper hvits bønder som eneste svarte trekket. Men det faktum at trekket gir d3-bonden og at svart må ha motspill mot dette.
Her kan du se Magnus sitt fenomenale parti mot Caruana fra Grenke 2018:
Partiet mellom Naiditsch og Vachier-Lagrave kårer jeg til dagens perle til tross for at Vitiugov spilte et kjempeparti med svart og vant – og at Magnus lenge spilte et av sitt livs største partier før han overså vinsten sin. For Lagrave fikk et takras i hodet fra start. Brikkene i et Torreangrep mot den kongeindiske oppstillingen skjøt fart og snart to brettet fyr og det ble et virkelig kampparti på død og liv. Vachier-Lagrave strakk strikken vel langt i åpningsspillet og fikk en luftig kongestilling som Naiditsch kunne utnytte. Det gjorde han lenge med flott offerspill, men da han skulle snøre sekken med 30. Kg2! kom i stedet 30.Dg2? og det gikk raskt mot remis. Den kritiske varianten går slik: 30.Kg2! Sf6 (30… Dg5+ 31. Sg4 Sf6 32. Dc1) 31. Sg4 Sxg4 32. Txh5 Se3+ 33. Kf2 Sxc2 34. Rc1 Sxd4 35. cxd4 Lxd4+ 36. Kg3 og hvit vinner. Dette partiet anbefaler jeg deg å ta en titt på da det var mye herlig sjakk og et spektakulært toppoppgjør!
Her er det flotte partiet mellom Naiditsch og Vachier-Lagrave for Grenke:
Anand spilte en idé som Nepomniachtchi brukte mot den indiske eks-verdensmesteren i London Chess Classic før jul. Nemlig et bajonett-angrep med g4!? – men Hou Yifan skjønte at motstøtet hennes i sentrum med d4 fulgt av e5! var meget sterkt og etter 12…Sb4 ble Anand satt i forlegenhet. Han hadde nemlig ikke noe bedre enn å ofre en kvalitet i kroken og måtte sette kongen sin på d1. At han fikk hvitfeltsspill i sentrum får så være – det var ikke fullgod kompensasjon selv om det var nært det. Anand forsvarte seg som en helt i fortsettelsen og klarte remis – men dette var litt pinlig fra eks-verdensmesteren som rødmet lett etter kun 12 trekk i dag.
Her er svart i trekket i partiet Anand – Hou Yifan:
Det fulgte 12…Sb4! 13.De2!? Sc2+ 14. Kd1 Sxa1 med svart fordel.
Matthias Bluebaum mot Nikita Vitiugov ble et bikkjeslagsmål der Vitiugov gikk etter knehasene på den unge tyskeren. Felte f2 var et nøkkelfelt i dette slaviske oppgjøret der Vitiugov virkelig viste hvorfor han er oppe på 2735! Han smelte til med offerspill og 21…Txf2! startet en Grand finale som endte i det som vil stå som turneringens vakreste trekk. Vi tar en titt.
Svart trekker i Matthias Bluebaum – Nikita Vitiugov, Grenke 2018:
Det fulgte:
25…Ta3!! og hvit kan ikke dekke den svart diagonalen inn mot g1 slik at svart setter kvelermatt med Dd4+ osv. i den vakreste varianten. 0-1
Aronian spilte svart mot Georg Meier og det ble en spansk åpning med Aronian som svart. Partene gikk inn i den meste kjedelige åpningen en kan tenke seg – symmetrisk Berlinforsvar og da ingen av partene gjorde noen åpenbare feil ble det remis i et velspilt, men kjedelig parti sjakk. I neste runde har Magnus hvit mot Hou Yifan – det lover mot godt spill fra Magnus. Vi gleder oss!
Aktuelle lenker:
Det er sjeldent man ser så kompliserte sluttspill som Caruana-Carlsen, og det var imponerende hvor lenge de begge fant de riktige trekkene. En ytterligere kompliserende variant etter 54…Th7 er 55.Kxd3 Td7+ 56.Ke4, der svart må legge inn 56…Td8! (eller i løpet av de neste trekkene) for å vinne bondekappløpet. Etter 56…a5 57.g5 a4 58.g6 a3 58.h6 a2 59.g7 a1D 60.g8D+ er det hvit som vinner fordi han går inn med sjakk, men med Td8 innlagt er g8 dekket slik at svart vinner med ett tempo. Dette er ingen uoverkommelig variant, men den kommer i tillegg til variantene som måtte regnes etter 55.Tb8+.
Tiltredes. Håper jeg fikk frem at det var kompetent spill fra begge parter hele veien – men tror jeg sa det opptil flere ganger i rapporten 🙂
Nå gleder vi oss til Magnus vs. Hou Yifan!
Kandidatturneringen var en høydare den, men synes vel at 2013 var like bra. Vinneren hadde 2872 i rating ved inngangen til turneringen, og det var spennende til siste slutt. Kramnik stod på 50% score ved halvgått løp, og både han og Carlsen ble slått av topper som Ivanchuk og Svidler i den nervepirrende sisterunden. Gelfand tapte begge partiene mot Carlsen og hevdet at ett av dem (husker ikke hvilket) var det beste sjakkpartiet i hele turneringen. Aronian lå godt an etter halvgått løp, men endte på sisteplass. Trenger jeg egentlig si mer?
Ja, det er en close call i mitt hode. Likte denne godt fordi den hadde så mange potensielle vinnere, så mange ekstremt severdige partier (husker ikke like mange i London) og fordi dramaturgien var så bra hele veien. Føler kanskje at London bygget seg mer opp til et klimaks i de tre siste rundene – men at Berlin var jevnt spennende hele veien.
Interessant nok likte også Magnus 2018 versjonen av kandidatturneringen best. Han har jammen god smak og han klarer å skille bart og snørr 😉
Han skriver på bloggen sin:
«Somewhat surprisingly the 2018 tournament is arguably the most exciting so far.
I really enjoyed the many intense fights and the uncompromising approach by nearly all the players. With 14 rounds the Candidates is the longest elite event these days, and with the high stakes and winner-takes-all dynamic, gravity pulls down the leaders and facilitates comebacks even at a late stage.»